Gudmund Hernes, kirke-, utdannings- og forskningsminister (A) 1990–95 blant elever. I hånden holder han St.melding nr. 40 (1992-93) «- vi smaa, en Alen lange. Om 6-åringer i skolen – konsekvenser for skoleløpet og retningslinjer for dets innhold». Arkivfoto: Knut Øystein Nerdrum
Gudmund Hernes, kirke-, utdannings- og forskningsminister (A) 1990–95 blant elever. I hånden holder han St.melding nr. 40 (1992-93) «- vi smaa, en Alen lange. Om 6-åringer i skolen – konsekvenser for skoleløpet og retningslinjer for dets innhold». Arkivfoto: Knut Øystein Nerdrum

Tidlig skolestart gir ikke bedre resultater

Utdanning spurte norske skoleforskere om de som begynte på skolen som seksåringer, lærte mer enn de som begynte da de var sju år. Ingen kunne dokumentere at tidligere skolestart ga høyere kunnskap.

Publisert

Tall fra Statistisk sentralbyrå og Utdanningsdirektoratets skoleportal viser marginale forskjeller i karaktergjennomsnittet fra kullene som har gått ti år på grunnskole kontra de som gikk ni år. Snittet viser både framgang og nedgang i karakterene i de ulike fagene, men det er da snakk om forskjeller på eksempelvis 0,1 eller 0,2 prosent opp eller ned innen de enkelte fagene.

De som har gått ti år, skårer ikke høyere på karakterskalaen enn de som bare har niårig grunnskole.

 

Seksåringene inn i skolen friga barnehageplasser

I 1997 ble grunnskolen utvidet til ti år med skolestart fra barna er seks år, den såkalte Reform 97. Mangelen på barnehageplasser var den gang stor, å putte et helt kull med barn inn i skolen, ville frigi om lag 60.000 barnehageplasser.

 

Ikke politisk vilje til å forske på temaet

Reform 97 ble evaluert i 2004. Professor Peder Haug ved Høgskulen i Volda ledet dette arbeidet, på oppdrag for Norges Forskningsråd.

– Jeg kjenner ikke til forskning på effekten av at seksåringene begynte i skolen. En kan spørre seg hvorfor. Det er selvfølgelig vanskelig å forske på dette, flere faktorer kan spille inn. Men hadde det vært politisk vilje til å forske på effekten av tidligere skolestart, hadde det vært gjort. Reformen er gjennomført, og seksåringene sendes ikke tilbake til barnehage uansett forskningsfunn. Tenk om det viser seg at reformen førte til motsatt effekt? Et av argumentene for at seksåringene skulle begynne på skolen, var at det ville øke kunnskapen, men ingenting i dag tyder på at tidligere skolestart har ført til mer læring, sa Haug til Utdanning.

 

Mente behov for barnehageplass var årsaken

På 1990-tallet var det stort behov for flere barnehageplasser. Motstandere av reformen mente at dette kunne ha en sammenheng med ønsket om å fremskynde skolestart.

– Det er jo et interessant moment. Beslutningstakerne gikk ikke offentlig ut og sa at det var derfor reformen skulle gjennomføres – for å skaffe flere barnehageplasser. Når det gjøres lite eller ingen forskning på effektene, kan en jo ikke si om reformen var til skade eller nytte, sier Haug.

«Ikke utjevnende virkninger»

I regi av Nova er prosjektet «Kunnskapsløftet – også et løft av sosiale ulikheter i læringsutbyttet? gjennomført fram til 2012. I oppsummeringen derfra finnes et avsnitt om effekten av Reform 97: «Elevkullet som gikk ut av ungdomsskolen i 2007, hadde ikke noe av opplæringen sin under Kunnskapsløftet. Interessant nok var dette det første kullet som startet på skolen som seksåringer i Norge og er det eneste som har hatt hele grunnskoleopplæringen sin under Reform 97. At disse elevene startet i skolen ett år tidligere enn det som gjaldt før Reform 97, tyder på at seksåringsreformen generelt ikke har hatt utjevnende virkninger på elever som har foreldre med ulikt utdanningsnivå. At økningen fortsetter med innføringen av Kunnskapsløftet, tyder på at reformen i sin første periode heller ikke har klart å demme opp for det som så langt ser ut til å være en trend med økende prestasjonsforskjeller knyttet til foreldrenes utdanningsnivå.» 

 

Ingen kjennskap til forskning

I Utdanningsdirektoratet har de heller ikke kjennskap til forskning på effekten av tiårig kontra niårig skole.

– Jeg har undersøkt problemstillingen hos de som jobber med forskning hos oss, og har ikke funnet noe som treffer innenfor akkurat det du er ute etter. Det er vanskelig å isolere effekten av lengre skoleløp når skolen har endret seg såpass mye etter Kunnskapsløftet, opplyser Hallvar Thorsen, seniorrådgiver hos Utdanningsdirektoratet, da spørsmålet ble stilt.

I Sverige, Danmark og Finland begynner fortsatt barn på skolen det året de fyller sju år. Barna som går i samme klasse i ett av våre naboland, vil være ett år eldre enn de norske barna. Det vil også være vanskelig å sammenligne barn som er like gamle på tvers av grensene. De norske barna vil hele veien ha ett skoleår mer.

 

Lite om elevprestasjoner

Utdanning kontaktet også Kunnskapsdepartementet (KD) og ba om deres synspunkt på Reform 97.

– Førte tidligere skolestart til mer læring?

– Reform 97 var en bred reform. Innføringen av reformen ble løpende evaluert gjennom flere forskningsprosjekter, svarer Anne-Sofie Holter, informasjonsrådgiver i KD.

– Når det gjelder elevprestasjoner i fag, gir evalueringen begrenset informasjon. Sluttrapporten fra evalueringen av reformen viser at mange elever sliter når det gjelder de nye læringsmålene. Det er likevel vanskelig å sammenligne elevenes læringsutbytte fordi de arbeidet innenfor ulike læreplaner med ulike mål og innhold. Det er også gått over til tallkarakterer. Sluttrapporten av professor Peder Haug viser at mange elever ikke når de faglige resultatene i læreplanen, svarer hun.

– Hvorfor forskes det ikke på effekten av Reform 97?

– Evalueringsforskerne pekte på virkninger ved noen sider av reformen – men effektstudier som sier noe kausalt om reformen, er ikke gjennomført.

– Har noen sett på frafallet i videregående opplæring, om det er høyere eller lavere hos dem med forskjellig lengde på grunnskolen?

– Vi kjenner ikke til slike studier.

– Nå snakkes det også om mer læring i barnehagen. Hvilke effekter ser en for seg at det skal ha?

– Gode barnehager med kvalitet legger grunnlaget for bedre læring og sosial utvikling i skoleløpet hos barn som i utgangspunktet sliter med den språklige og sosiale utviklingen. Det er godt dokumentert internasjonalt. Norske studier peker i samme retning, opplyser Holter.

 

Effekten av Reform 97 – ukjent land

I søken etter svar kontakter Utdanning blant annet Lesesenteret i Stavanger, som henviser oss videre til Universitetet i Bergen og Bjarte Furnes.

– Nei, jeg så ikke på dette spørsmålet i min avhandling, jeg undersøkte hvordan barns språklige ferdigheter er relatert til individuelle variasjoner i lesing og skriving så vel som lese- og skrivevansker på tvers av skriftspråk med ulik ortografisk regularitet - engelsk versus norsk/svensk, kan Furunes opplyse.

– Det har ikke så mye å si når innlæringen skjer, det er hvordan den skjer som har betydning, sett fra mitt ståsted, sier Furunes.

Utdanning får tips om å kontakte forskere over det ganske land og har vært i kontakt med professorer ved Høgskolen i Finnmark, ved Høgskolen i Molde, ved Pedagogisk forskningsinstitutt på Blindern, pluss en lang rekke andre, men uten napp.

Tidligere kunnskapsminister og en av arkitektene bak Reform 97, Gudmund Hernes, svarer slik:

– Nei, jeg vet ikke om noen som har forsket på effekten av den reformen, sier Hernes, og har i grunnen ikke så mye mer å si om den saken.

– Så vidt meg bekjent er det ikke noe jeg har sett eller hørt om, og jeg kjenner heller ikke til at tidligere skolestart har noen innvirkning på prestasjonene, det er det andre ting som har, sier professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark.