Lærer Anita Grøtte Edland har fått ansvar for dobbelt så mange elever som kontaktlærer etter at fylkeskommunen måtte spare penger.
Lærer Anita Grøtte Edland har fått ansvar for dobbelt så mange elever som kontaktlærer etter at fylkeskommunen måtte spare penger.

Millionkutt i videregående skole

Fylket skal spare penger – Anita fikk dobbelt så mange elever

Lærere forteller om større elevgrupper, og at det skvises mer undervisningstid ut av hver stilling. De rødgrønnes svar er å drysse ekstra milliarder over fylkeskommunene, men høyresiden mener de allerede har solid økonomi.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg går med konstant dårlig samvittighet fordi jeg vet at enkelte elever burde fått bedre oppfølging, sier lærer Anita Grøtte Edland.

Hun har tatt runden blant elevene i et lyst og fullt klasserom på St. Svithun videregående skole i Stavanger. Noen med pc-en på bordet, andre med pennen i hånden. I løpet av en dag er det mange som ønsker noen ord med den travle læreren, og en stakket stund hadde hun nettopp det: mer tid.

I Rogaland vedtok politikerne i 2019 at «kontaktlærere må ha nok tid til å følge opp elevene og skal derfor ikke ha mer enn 15 elever». Men da omfattende spareplaner krevde kutt på titalls millioner kroner i videregående opplæring, var det en luksus man ikke lenger hadde råd til. Nå har Edland 30 elever som kontaktlærer.

– Plutselig var det visst ikke så viktig lenger å skulle være tett på elevene, sier Edland.

Hun forteller at de riktignok får satt av mer av arbeidstiden til kontaktlærerjobben enn før, men at de i praksis får mindre tid til hver elev. Ved St. Svithun har de valgt å bruke noe penger fra en annen budsjettpost, tidsressurspotten, for å dempe noe av kuttene for kontaktlærerne, men det er ikke nok til å dekke inn for alle.

Plutselig var det visst ikke så viktig lenger å skulle være tett på elevene.
Anita Grøtte Edland, lærer

– Når du går fra å ha ansvar for 15 elever som kontaktlærer til å få 30 igjen, merker du hvor skadelidende elevene blir. For da har du hatt en periode hvor du faktisk klarte å følge opp elevene på en god måte.

Hun sier at elevgruppene også har blitt større i flere fag.

– I fag hvor mange elever strever, som matematikk og fremmedspråk, er gruppene så store at lærerne ikke klarer å hjelpe hver elev så godt som vi burde. Vi har ikke råd til å dele opp i mindre grupper og gjøre det mer overkommelig.

– Er du forberedt på flere kutt framover?

– Ja, vi har fått beskjed om at de kommer til å skru til ytterligere.

Flere elever per lærer

Fylkeskommunene har ansvar for videregående opplæring, og det utgjør rundt halvparten av budsjettene. De siste årene har en rekke mediesaker meldt om kutt i flere fylker. Det har vært fakkeltog og protester. Så hvordan ligger det egentlig an med økonomien i de videregående skolene?

Utdanning har gått gjennom fylkeskommunenes økonomiplaner for de neste fire årene. Én ting går igjen i nesten samtlige: beskrivelsen av stram økonomi. En ringerunde til fylkeslagene i Utdanningsforbundet bekrefter at lærere i videregående skole, med enkelte unntak, opplever strammere budsjetter.

Noen sparetiltak er gjengangere: Større elevgrupper, og at det skvises mer undervisningstid ut av hver lærerstilling. Enkelt sagt reduserer denne type tiltak behovet for lærere og vikarbruk og dermed også kostnadene. Lærerne må stå mer i klasserommet og får mindre tid til forberedelser, etterarbeid og annen oppfølging av elevene.

De store pengene i skolen er utgifter til ansatte, som utgjør over 90 prosent av budsjettene. Da må til slutt kuttene gjøres her om det skal monne.

Kutt på over 100 millioner

I Rogaland kuttet de 75 millioner kroner i videregående opplæring fra 2014 til 2017. I løpet av den kommende fireårsperioden skal det kuttes over 50 nye millioner.

Hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Rogaland, Ingeborg Lovise Tyse, sier det hvert eneste år legges fram forslag til kutt i videregåendebudsjettet. Noe blir stoppet av politikerne, mens andre ting går gjennom.

Dobling av antall elever per kontaktlærer er bare ett av flere tiltak for å spare penger. Hun viser til at yrkesfagklasser slås sammen i fellesfag, og at det snakkes om å øke klassestørrelsen innenfor Helse- og oppvekstfag. Samtidig kan Rogaland fylke skilte med «effektiv drift». De har en nokså høy andel elever som gjennomfører videregående, samtidig som de sammenlignet med andre fylkeskommuner bruker mindre penger.

– Samtidig bruker de relativt sett mer på vei og samferdsel. Her skylder de på at de får for lite penger fra staten til å opprettholde tilbudet, og at de derfor er nødt til å ta penger fra andre sektorer, som videregående. Så egentlig betaler skolene delvis for båttilbudet i Rogaland, sier Tyse.

Hun mener lærerne strekker strikken langt for å holde kvaliteten oppe tross kutt.

– Politikerne er fornøyde med tingenes tilstand fordi gjennomføringen i videregående allikevel er høy, sier Tyse og viser til at en ledende fylkespolitiker har sagt fra talerstolen at «det gjelder å trykke flest mulig gjennom på kortest mulig tid til lavest mulig pris».

Mer penger fra staten

Det kan høres ut som en kritisk situasjon i flere fylkeskommuner, og det er også dette som går igjen i valgkampen på rødgrønn side. Arbeiderpartiet og Senterpartiet sier fylkeskommunene er utsatt for «sultefôring» under nåværende regjering.

– Vi har foreslått en styrket fylkesøkonomi hvert år i opposisjon, og har varslet en vekst til fylkeskommunene på minst 500 millioner utover høyreregjeringens forslag i 2022, skriver Torstein Tvedt Solberg, utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, i en e-post.

Senterpartiet vil legge inn 1,6 milliarder kroner ekstra til fylkeskommunene med påfølgende opptrapping, mens SV vil ut med 3,5 milliarder kroner ekstra.

– Fylkeskommunenes økonomi er, som mange andre offentlige aktører, alvorlig rammet av at høyresiden har styrt landet de siste åtte årene, skriver Mona Fagerås, utdanningspolitisk talsperson i SV, i en e-post.

I Rogaland er det planlagt ytterligere kutt i videregående. – Vi har fått beskjed om at de kommer til å skru til ytterligere, sier lærer Anita Grøtte Edland.
I Rogaland er det planlagt ytterligere kutt i videregående. – Vi har fått beskjed om at de kommer til å skru til ytterligere, sier lærer Anita Grøtte Edland.

Det er altså skjønn enighet blant de rødgrønne, de vil sende mer penger fra staten. Men på høyresiden er de slettes ikke enige i at det er noen krise i fylkeskommunene.

Milliarder på bok

– Den økonomiske situasjonen i fylkeskommunene og kommunesektoren er som helhet god, og den har blitt bedre med Høyre i regjering, mener utdanningspolitisk talsperson i Høyre, Mathilde Tybring-Gjedde.

Da hun får tilsendt spørsmål om kuttene i videregående de siste årene og trang økonomi i fylkeskommunene, stusser hun over at «dere aksepterer premisset om at fylkeskommunene har dårlig økonomi». Så fyller hun på med tall.

Hun peker på at fylkeskommunenes frie inntekter har økt med rundt fire milliarder kroner siden 2013.

– Kommuner og fylker har jevnt over solide reserver. Fylkeskommunene hadde ved utgangen av 2019 vel ti milliarder kroner «på bok.» Det er nesten dobbelt så mye som i 2013.

De siste årene har fylkeskommunene bygget opp sine disposisjonsfond. Dette er sparegrisen som helst kun skal brukes til å dekke uforutsette utgifter, ikke løpende drift.

– I tillegg har regjeringen gitt midler til bedre utstyr på yrkesfag og satsning på flere yrkesfaglærere. Jeg synes det er urovekkende dersom flere fylker til tross for dette nedprioriterer utdanningssektoren og foreslår kutt. For at flere skal fullføre videregående skole, må utdanning prioriteres.

Høyre-politikeren får støtte fra uventet hold.

– Ingen krise

– Å bruke noen form for kriseord om situasjonen for kommuner og fylkeskommuner vil være å overdrive. Økonomien har strammet seg noe til de siste par årene, men det er ingen krisesituasjon. Fylkeskommunene har god kontroll over økonomien, sier Helge Eide, områdedirektør i kommuneorganisasjonen KS.

Ifølge ham har økonomien vært relativt stabil de siste årene. Én utfordring er at elevtallene i videregående går ned, noe som gir mindre penger til fylkeskommunene. Da må de tilpasse kapasiteten i skolene for å få budsjettene til å gå opp.

– Det er en krevende øvelse som selvfølgelig oppleves utfordrende flere steder. Men så langt vi kjenner til, har ikke den gjennomsnittlige ressursbruken per elev gått ned de siste årene.

Partiene om økonomien i fylkeskommunene

Mathilde Tybring-Gjedde i Høyre: «Den økonomiske situasjonen i fylkeskommunene og kommunesektoren er som helhet god, og har blitt bedre med Høyre i regjering.»


Marit Knutsdatter Strand i Senterpartiet:
«Det skjer en sultefôring av fylker og kommuner.»


Torstein Tvedt Solberg i Arbeiderpartiet: «Vi har sett en sultefôring av fylkesøkonomien under denne regjeringen.»


Mona Fagerås i SV: «Fylkeskommunenes økonomi er alvorlig rammet av at høyresiden har styrt landet de siste åtte årene.»

Han viser også til at regjeringen under koronakrisen bevilget en del ekstra midler til videregående, noe som bidro til å styrke budsjettene.

– Fylkeskommunene skriker ikke etter mer penger?

– Alle midler fylkeskommunene får som frie midler, kan vi garantere blir brukt på noe samfunnsnyttig, sier Eide og mener det åpenbart er behov for midler til økt satsing på yrkesfag og tiltak for å få flere læreplasser.

– Kraftige kutt

Krise eller ei, ute på en rekke skoler må man håndtere kutt i budsjetter som kan oppleves som kritiske.

– Jeg har snudd alle steiner, så må jeg se om de kan snus en gang til for å finne noe mer som kan kuttes. Men jeg tviler på det, sier Wenche Lien.

Hun er rektor ved Sande videregående skole i Vestfold og Telemark fylke, en skole som har måttet ta drastiske kutt de to årene hun har jobbet der. På bordet foran henne ligger to oppslåtte notatblokker med gule post-it-lapper klistret her og der med små oppsummeringer.

– I år har jeg meldt fra at det ser ut til at vi ikke vil klare budsjett. Det skal mye til at en rektor sier det, for det er tross alt en av mine arbeidsoppgaver.

Samtidig som Vestfold og Telemark fylkeskommune melder om et behov for millioninnsparinger, har Sande videregående kommet spesielt dårlig ut etter fylkessammenslåingen. En ny ressursfordelingsmodell har ført til langt mindre penger til skolen. Antall elever har også gått ned, i stor grad fordi en stor del av elevene som tidligere søkte seg til skolen, nå tilhører Viken fylke etter regionreformen.

Jeg har snudd alle steiner, så må jeg se om de kan snus en gang til for å finne noe mer som kan kuttes. Wenche Lien, rektor

– Det har vært kraftige kutt, sier lærer og tillitsvalgt for Utdanningsforbundet ved skolen, Jon Eirik Homb.

Lien forteller at de har barbert så mye de kan i administrasjon, drift av bygninger, bibliotek, rengjøring og lederfunksjoner. Alt med mål om å skjerme undervisningen.

– Men over 90 prosent av kostnadene er de ansatte, og nå må vi kutte også der, vi har ikke noe valg.

– Mindre tid til hver elev

Også her har de kuttet i tiden lærerne får til kontaktlærerjobben. Den er barbert ned til det minimum som ligger i arbeidstidsavtalen.

– Kontaktlærerressursen har stadig gått nedover de siste årene. Nå kan den ikke kuttes mer, den ligger på minstekravet, sier Homb.

– Hvor mye har den vært på tidligere?

– Den har i alle fall vært på over det dobbelte av det den er nå.

Han forteller om slitne kontaktlærere.

– Det som betyr mest for elevene er nettopp at kontaktlærerne har tid til dem. Nå har de mindre tid til å følge opp hver enkelt elev, sier Homb.

Elevgrupper er også blitt større, blant annet gjennom å slå sammen klasser i fellesfagene på yrkesfag.

– Nå kan det være en klasse på 30 elever i norsk, hvor vi tidligere hadde to klasser med 15 elever i hver. Innsparingen er selvsagt at man da har én lærer på 30 elever istedenfor to, sier Lien.

Homb peker på at det også påvirker dynamikken i klasserommet.

– Samspillet i sammenslåtte klasser er tyngre å få til. En klasse er et sosialt samspill mellom elevene, og det krever mer å skulle finne sin plass i stadig nye grupper.

– Hvordan reagerte dere da kuttforslagene kom for dette årets budsjett?

– Det som kom i starten var helt urealistiske kutt, det var ikke mulig å gjennomføre, sier Homb.

– Jeg hadde da en dialog med fylkeskommunedirektøren om hvordan det lå an hos oss, og at dette ikke var mulig. Så ble det gjort noen tilpasninger, sier Lien.

– Og hvordan ser det ut videre framover?

– Lite tyder på at det vil bli bedre. Elevtallet går kanskje noe mer ned. Fram til nå har vi klart å opprettholde det samme tilbudet, men det vil kanskje endre seg, sier Lien.

Vestfold og Telemark fylkeskommune har de siste fem årene fetet opp sparegrisen, også kalt disposisjonsfond, fra rundt 700 millioner kroner til over 1,2 milliarder kroner.

– Jeg skulle gjerne også hatt en pott med oppsparte midler som kunne brukes når lærere kommer med gode ideer de ønsker å gjennomføre, sier Lien entusiastisk.

Tanken på å ha penger på bok gjør at hun et øyeblikk snakker litt fortere.

– Når lærere kommer med det engasjementet og drivet, da ligger det så mye læring der for elevene. Jeg skulle ønske vi kunne få tilbake det handlingsrommet.

– Folk orker ikke mer

Ifølge Utdanningsforbundets fylkeslag i Vestfold og Telemark er ikke Sande den eneste skolen som opplever trange tider.

– Jeg tror ikke det skal mye mer innstramninger til før lærerflukten blir større. Folk orker ikke mer, sier Anne Yun Rygh, hovedtillitsvalgt og kontaktperson for videregående opplæring i Utdanningsforbundet Vestfold og Telemark.

Hun sitter i bilen med samtalen på høyttaler. Sammen med henne på ferden er to av de andre hovedtillitsvalgte i samme fylke. De prater gjennom suset fra motorveien.

– Utfordringen er at fylkeskommunen også før regionreformen har spart inn og spart inn. Særlig på yrkesfagene, sier Rygh.

Rogaland fylkeskommune har prioritert samferdsel framfor utdanning. Det synes jeg er underlig.
Anita Grøtte Edland

Også her er større elevgrupper og at man skviser mer undervisning ut av hver lærer et tilbakevendende tema. Rygh viser til at de på studiespesialisering kan ha klasser på opp mot 36 elever, mens på yrkesfag har de opp mot 18.

– Skolene stapper inn elever for å spare penger, men dette er jo ikke synlig for politikerne.

De mener rektorene gjør som de blir bedt om og kutter og kutter for å få budsjettene i balanse. Dermed ser politikerne kun at skolene går med overskudd, ikke kuttene som er tatt for å komme dit. Lærerne blir slitne, frustrerte og resignerte, ifølge de hovedtillitsvalgte. De frykter flere runder med kutt i årene framover.

– Lærere kan tåle ganske mye, ganske lenge. Reaksjonen kommer forsinket, men når den endelig kommer, kan ganske mye komme på en gang. Hvor nære vi er at frustrasjonen tar fullstendig overhånd, vet vi ikke, sier hovedtillitsvalgt Kristin Viumdal.

Billig gull

Tilbake på St. Svithun videregående i Stavanger er lærer Anita Grøtte Edland forberedt på fortsatt trange klasserom. Hun har jobbet ved skolen siden 2005, sett mange budsjetter komme og gå. Hun mener skolen er blitt kjedeligere med mindre økonomisk handlingsrom.

– Er du overrasket over at økonomien ser ut til å bli bare strammere og strammere?

– Politikerne snakker om ungdommene som Norges gull. At de er framtiden og løsningen på klimaproblemer og andre problemer. Men de skal ikke bruke penger på dem. Rogaland fylkeskommune har prioritert samferdsel framfor utdanning. Det synes jeg er underlig, sier Edland.