Elever blir ikke flinkere av økt databruk

Økt tilgang på datateknologi i klasserommet og hjemme gjør ikke automatisk elever bedre på skolen. Norske elever er kroneksempelet på det.

En fersk rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) sammenligner de digitale ferdighetene hos 15-åringer i 64 land i 2009 og 2012. Rapporten viser adgang til og bruk av datamaskiner og internett hjemme og på skolen og ser dette i sammenheng med PISA-resultater for digitale ferdigheter i matematikk og lesing.

  • I 2012 hadde 96 prosent av 15-åringene i OECD-landene tilgang på minst en datamaskin hjemme, mens 72 prosent brukte datamaskin på skolen.
  • Danmark, Norge og Sverige har høyest andel av 15-åringer med tilgang på tre PC-er eller flere hjemme. Andelen øker i hele verden, og er på 87 prosent i Danmark, 84 i Norge og 75 prosent i Sverige. Finland ligger på 11. plass, med 56 prosent som har tre eller flere PC-er
  • I landene der datamaskiner er brukt i klasserommet, er effekten på elevenes resultater svært varierende. Norge er et av få land med positiv sammenheng mellom digitale resultater og mengden bruk av teknologi i undervisningen.
  • Elever i OECD-land bruker i snitt mer enn to timer på internett per dag. De norske bruker to timer og 40 minutter: 24 minutter av skoledagen, pluss 136 minutter på fritiden. I helgene bruker norske 15-åringer 170 minutter, neste tre timer per dag på nettet.
  • Surfing på nett for moro skyld er favorittaktiviteten, det er det 88 prosent av 15-åringene som gjør hver uke. Det er en økning på 6 prosent fra 2009 til 2012.

(Kilde: Students, computers and learning: Making the connection, OECD 2015)

(©NTB)

– Resultatene viser ingen forbedring i elevenes resultater i land som har investert kraftig i IKT til undervisning, er en av hovedkonklusjonene.

– OECD-rapporten gir oss noen nyttige indikasjoner på situasjonen i norsk skole. Vi vil se nærmere på funnene og bruke disse i det videre arbeidet med bruk av IKT i undervisningen, sier statssekretær Birgitte Jordahl i Kunnskapsdepartementet til NTB.

Mye bruk

Norge ligger konsekvent i toppsjiktet når det gjelder tilgang til datautstyr og bruk av data og internett. Hele 92 prosent bruker datamaskiner på skolen, 84 prosent har adgang til tre eller flere datamaskiner privat og 69 prosent bruker internett til å skolearbeid, både på skolen og hjemme. Tre av fire norske elever brukte datamaskin i mattetimene måneden før PISA-prøven, ingen andre land var i nærheten av så høy bruk. Likevel scorer Norge fremdeles, i likhet med Sverige og Danmark, litt under gjennomsnittet for OECD-landene på PISA-testene. Det poengteres imidlertid at de uendrede norske snittresultatene fra 2009 til 2012 skjuler en betraktelig endring. Elevene som gjorde det dårligst i 2009 er blitt dårligere, mens de flinkeste elevene gjorde det enda bedre i 2012.

Usmart

OECD mener en hovedårsak til at resultatene uteblir, er feilaktig eller dårlig bruk av teknologien:

– Hvis elevene bare klipper ut ferdige svar med smarttelefonen og limer inn et annet sted, er dette en prosess som neppe gjør dem smartere.

I noen land ser det ut som digitale kunnskaper blir dårligere med høy adgang til teknologisk utstyr:

– Å bygge opp begrepsforståelse og tenkning på høyere nivå krever tett samspill mellom lærer og elev, og teknologi vil i noen tilfeller distrahere denne verdifulle menneskelige kontakten.

Norge, Belgia og Danmark nevnes som unntak. Der finner forskerne en positiv sammenheng mellom høy bruk av datautstyr i mattetimene og gode resultater i digital matematikk.

Lite brukt

Til tross for tilgang til internett og utstyr på skolene, ligger Norge oppsiktsvekkende langt nede på lista over antall minutter 15-åringene faktisk bruker denne muligheten. I Australia bruker elevene daglig i snitt 58 minutter på internett på skolen. Danmark ligger på andreplass med 46 minutter, Sverige på 4 plass med 39 minutter. Norge kommer på delt 15. plass med 24 minutter internett i skolen i snitt hver dag.

Det er bak land som Costa Rica og Mexico, som har langt lavere tilgang til utstyr. Det er altså ikke noen automatisk sammenheng mellom adgang til utstyr og høy bruk.

Den største skuffelsen er, ifølge forskerne, at tilgang på utstyr heller ikke gjør de svakeste elevene bedre:

– Tilføring av teknologi er ikke til særlig hjelp når skillet mellom bemidlede og ubemidlede elever skal utjevnes. Å sørge for grunnleggende ferdigheter i lesing og matematikk synes å gjøre mer for å skape like muligheter i en digital verden enn det som kan oppnås ved å utvide tilgang til avansert teknisk utstyr.

OECD mener utdanningsinstitusjonene generelt ikke har knekt koden for hvordan dagens teknologi best kan nyttiggjøres i klasserommet.

– Teknologi fra det 21. århundret er lagt inn i pedagogisk praksis fra det 20. århundre, påpekes det. (©NTB)

 

14:37: Oppdatert med kommentar fra Kunnskapsdepartementet