Marit Knutsdatter Strand (Sp)
Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Sp vil ha en mer praktisk og aktiv skole

Senterpartiet mener mer penger til kommunene vil gi flere lærere i videreutdanning og færre ukvalifiserte. Får de viljen sin, blir det aldri mer PISA-testing.

Publisert Sist oppdatert

– Hvilken utdanningspolitisk sak er den viktigste dere går til valg på?

– Det er et tillitsløft som handler om tid og tillit til fagfolk i førstelinja. Det er et gjennomgående prosjekt for barnehage, skole, høyere utdanning og offentlig sektor. Fagfolka skal bruke mindre tid på byråkrati og rapportering og mer tid på å gjøre en god jobb, sier Marit Knutsdatter Strand, utdanningspolitisk talsperson i Senterpartiet.

Utdanningsnytt har spurt representanter for partiene om hva som er deres viktigste utdanningspolitiske saker i årets valgkamp.

Alle intervjuene finner du her.

Nederst i saken finner du også punkter fra partienes partiprogram.

– Det er mye snakk om tillitsreform på rødgrønn side, men hva legger dere i det av konkrete tiltak?

– Å fjerne tidstyver. Vi vil blant annet avvikle norsk deltakelse i elevtesten PISA og gjøre nasjonale prøver om til utvalgsprøver. Så handler det om bedre basisfinansiering av kommunene og utdanningsinstitusjonene, så de får mer handlingsrom.

– Hvor skal pengene komme fra?

– Senterpartiet vil flytte ressurser, som i dag brukes i statlig sektor, nærmere folk. Det er en grønn tråd i vår politikk som vi konsekvent jobber med i Stortinget og som vi også vil følge på utdanningsfeltet i en potensiell ny regjering.

– Hvordan vil lærerne merke Sp i regjering?

Barn og unge må også kunne se en framtid i å velge praktiske og yrkesrettede fag. Marit Knutsdatter Strand

– Vi vil blant annet legge til rette for en mer praktisk og aktiv skole. Det er blitt for mye stillesitting allerede fra første klasse, og det er så mye læringspress at elever ikke får utfolde seg slik vi ønsker. Barn og unge må også kunne se en framtid i å velge praktiske og yrkesrettede fag, og da må vi ha en grunnskole som legger til rette for det.

– Dere vil at alle lærere skal ha formell kompetanse, men hva er deres viktigste tiltak for å få det til?

– Vi må fortsette å satse på etter- og videreutdanning, men vi vil at det også skal gjelde andre fag enn bare basisfagene. Så vil vi avvikle at kompetansekravene skal ha tilbakevirkende kraft, og vi er kritiske til lærerspesialistordningen. Å gå bort fra de to tingene vil utløse både penger og tid til mer etter- og videreutdanning. Bedre kommune­økonomi vil også gjøre det lettere for kommunene å sende flere lærere i etter- og videreutdanning. Så har vi også et kjempeproblem i dag med bruk av ukvalifiserte vikarer som må tas tak i.

– Hvilket parti er deres hovedmotstander i utdanningspolitikken?

– Det er uten tvil Høyre fordi det er størst avstand til dem i mange spørsmål. I dagens regjering ser vi at Høyre har veldig mye makt i skolepolitikken, noe vi er veldig kritiske til.

Fra partiprogrammet:

  • Løpende barnehageopptak innen 2025.
  • Fullfinansiere bemannings- og pedagognormen med statlige tilskudd til kommunene.
  • Innføre krav om at 50 prosent av de ansatte skal være barnehagelærere og minimum 25 prosent skal være fagarbeidere.
  • Revidere finansieringssystemet og sikre økt transparens for at finansieringen kommer barna til gode.
  • Alle som jobber i skolen skal ha formell kompetanse.
  • Bevare og styrke den desentraliserte lærerutdanningen.
  • Fjerne firerkravet i matematikk ved opptak til lærerutdanningen.
  • At nye kompetansekrav til lærere ikke skal kunne ha tilbakevirkende kraft.
  • Styrke den spesialpedagogiske kompetansen.
  • Teori og praksis skal gå hånd i hånd gjennom utdanningen.
  • Styrke praktiske og estetiske fag. Tilby alle ungdomsskoleelever arbeidslivsfag.
  • Første skoleår skal ha overgangen barnehage-skole i fokus, med vekt på lek og sosialt samspill for å stimulere til læringslyst.
  • Redusere målstyring og rapportering.
  • Endre det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, herunder avvikle norsk deltakelse i PISA-undersøkelsen.
  • Innføre et sunt skolemåltid for elever i grunnskolen og videregående skole.
  • Sikre at den enkelte fylkeskommune bestemmer inntaksordningen for videregående opplæring.
  • Opprette flere utdanningsprogram som kombinerer studieforberedende og yrkesfag.
  • Kreve minst tre lærlingplasser per 1000 innbyggere i kommunen, og minst tre per 5000 innbyggere i fylkeskommunen. Øke lærlingtilskuddet.