Kunnskapsministeren fikk råd fra både professor Helge Jordheim ved Universitetet i Oslo, forfatter Åsne Seierstad og filmskaper og UNESCO-ambassadør Deeyah Khan under toppmøtet om radikalisering og polarisering. Foto: Marianne Ruud
Kunnskapsministeren fikk råd fra både professor Helge Jordheim ved Universitetet i Oslo, forfatter Åsne Seierstad og filmskaper og UNESCO-ambassadør Deeyah Khan under toppmøtet om radikalisering og polarisering. Foto: Marianne Ruud

Isaksen mener skolen kan bidra til å motvirke radikalisering og polarisering

– Skolens mål er å bygge fellesskap. Vi må finne det som forener oss, mer enn det som skiller oss. Men skolen er ikke verdinøytral, understreket Torbjørn Røe Isaksen på toppmøte om radikalisering.

Publisert

Torbjørn Røe Isaksen inviterte til toppmøte om forebygging av «Radikalisering og polarisering» 1. september. Til stede på møtet var rektorer ved universiteter og høgskoler fra hele landet, organisasjonsledere og topper fra utdanningssektoren ellers. Toppmøtet ble holdt i regjeringens representasjonsbolig i Oslo.

Kunnskapsministeren mener skolen kan bidra til å forebygge, men la til:

– Utdanningssystemet kan ikke løse alt.

I sin innledning sa Isaksen: – Dessverre er temaet mer aktuelt enn på lenge. Jeg har tenkt på at min generasjon – jeg er født i 1978 – er den første generasjonen, i alle fall siden den kalde krigen, som kjenner på en slags uro.

- Selv om barnehager, skoler og institusjoner i høyere utdanning ikke kan løse alle problemer, så kan de i alle fall spille en viktig rolle. Norske verdier er viktig, men mangfold er også en verdi, sa han.

– Vi må ta vare på tilliten. Utdanningens dannelsesoppdrag er ikke bare der for å motvirke negative strømninger i samfunnet. Dannelsesoppdraget er viktig i seg selv. Skole og utdanning er verdibærere.

Isaksen mener dessuten at skolene og institusjonene i høyere utdanning bidrar til nasjonsbygging. Derfor må de være fri for intoleranse. Noen temaer går på tvers av hele utdanningssystemet. Det er slike store og overordnete temaer ministeren gjerne ville diskutere med deltakerne på toppmøtet.

 

Frykt for terror og radikalisering

– Det er mye som går bra i Norge. Vi har et veldig likestilt samfunn. Men vi lever også med en større usikkerhet. Gamle autoriteter forvitrer. Frykten for terror sliter på tilliten i samfunnet. Vi er i ferd med å få en fryktkultur også her, sa han og minnet om terrorangrepene 22. juli 2011.

Blant de andre innlederne var forfatter Åsne Seierstad. Hun snakket om arbeidet med boken «To søstre». Den handler om to unge jenter med somalisk bakgrunn som ble radikalisert, og som forlot familien i Norge for å reise til Syria.

Filmskaper og UNESCO-ambassadør Deeyah Khan samtalte med kunnskapsministeren om ekstremisme, med utgangspunkt i hennes to filmer, «Banaz: A Love Story», som handler om den britisk-kurdiske 21-åringen Banaz som ble offer for et såkalt æresdrap som ble utført av hennes egen familie familie, og filmen «Jihad», der Khan gjennom to år følger britiske statsborgere som sluttet seg til IS.

Professor Helge Jordheim ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo snakket om utdanning og danning.

 

– Skolen er ikke verdinøytral

Når Utdanning spør Isaksen hvordan han tenker seg at lærere kan bidra til å forebygge, sier han:

– Skolen er ikke verdinøytral. Den er blant annet bygget på likeverd og likestilling. I dag, 1. september, ble «Overordnet del – verdier og prinsipper» fremmet i statsråd. Dette er en læreplan som skal ligge til grunn for den fagfornyelsen vi er i gang med for grunnskolen og videregående opplæring. Mitt mål er at denne planen skal ligge til grunn for alt det arbeidet lærerne utfører, sier han.

For å forebygge radikalisering og polarisering ser han behov for flere typer tiltak.

– Vi har behov for både spisse og myke tiltak. Det er utarbeidet undervisningsopplegg og handlingsplaner som lærere kan ta i bruk i det forebyggende arbeidet. Samtidig må de som jobber i skolen, tørre å konfrontere holdninger og ta opp vanskelige problemstillinger. Men vi må passe oss så vi ikke skaper mistenkeliggjøring og stigmatisering av enkelte elevgrupper. Det vil bare føre til mer utenforskap. Og vi skal ikke ha et meningspoliti i den norske skolen, understreker han.

– Da innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) ba lærere og andre melde fra til Utlendingsdirektoratet om flyktninger som drar en tur tilbake til landet de har flyktet fra, satte du foten ned. Hvorfor det?

– Vi skal forlange respekt og konfrontere holdninger. Men lærere skal ikke være angivere. Vi må passe oss så vi ikke tråkker over en grense. Statsminister Erna Solberg pleier å si at det vi må prioritere er hverdagsintegrering. Det synes jeg er et godt begrep.

 

– Skolene må ta opp kontroversielle temaer

Isaksen oppfordrer skolene til å ta opp kontroversielle temaer til debatt.

– Jeg mener at, på lik linje som i Sverige, så har vi i mange sammenhenger unnlatt å diskutere kompliserte temaer, som bruk av hodeplagg, kjønnsdelt svømmeundervisning, at mannlige studenter ikke vil håndhilse på kvinnelige forelesere og så videre.

– Fremskrittspartiet går inn for et forbud mot hijab i skolene. Du har ikke lagt deg på samme linje. Hvorfor ikke?

– Vi kan mislike hijab på barn, og det gjør noen av oss, men per i dag er det lov å bruke hijab i den norske skolen. Vi politikere kan gjerne diskutere bruk av hijab i skolen og det synes jeg vi skal gjøre, men jeg vil ikke at lærere skal gå inn og konfrontere tiåringer med deres hijabbruk, sier han.