Professor: – Unge som trives, sender ikke bombetrusler

Skoler blir stengt og evakuert på grunn av trusler om bomber eller skoleskyting via appen Jodel. Hittil har alle truslene vært grunnløse, men PST har varslet at skoleskyting er en reell trussel, også i Norge.

Publisert

 

Jodel

 

  • Tysk mobilapp, som i utgangspunktet retter seg mot studenter.
  • Lansert i oktober 2014
  • Appen har 17-års aldersgrense, men denne blir ofte ikke overholdt.
  • Meldingene («jodelene») kan leses av alle som er logget på appen og befinner seg i en radius på ti kilometer fra brukeren.
  • Jodelene får pluss eller minuspoeng av andre brukere. En jodel som har fått fem minuspoeng, vil ikke lenger vises i feeden til brukerne. Poengene blir også brukt til å regne ut «karma», men dette får ingen direkte konsekvenser for brukeren.
  • Brukerne er i utgangspunktet anonyme, men selskapet opplyser at de vil oppgi deres identitet til politiet ved mistanke om lovbrudd.

 

Kilde: Jodel, Tønsbergs Blad, NTB

Professor Tom Tiller ved Universitetet i Tromsø har blant annet forsket på hvorfor unge tenner på skoler eller barnehager.

– Dette er ikke helt det samme, men jeg er rimelig sikker på at unge som trives på skolen og hjemme ikke sender inn bombetrusler, sier Tiller til Utdanning.

Tom Tiller jobber ved lærerutdanningen ved UiT og har også samlet inn brev fra 300 unge som går på folkehøyskole, disse brevene har han analysert.

– Unge med såre sjeler kan føle seg tråkket på og gjøre sånne ting, men det er ingen enkle svar på spørsmålet om hvem som gjør dette eller hvorfor de gjør det. Det kan blant annet være en måte å søke spenning på, alle har nok ikke dømmekraft til å forstå konsekvensene av det de gjør, sier Tiller.

 

– Et rop om oppmerksomhet

Forsker Robin Ulriksen ved Folkehelseinstituttet har forsket på digital mobbing.

– Vi vet en del om hvem som utfører skolemassakre men mindre om hvem som sender inn trusler mot skoler. Selv om det kan være mye av de samme mekanismene som virker inn når en fremsetter trusler via nettet, kan det vært ulike motiver for at en gjør det.

– Ingen så langt jeg vet har sett på dette fenomenet, men jeg vil tro dette er et sammensatt problem. Noen poster ytringer på nett uten å skjønne rekkevidden av det de gjør. I mange tilfeller kan det være et rop om oppmerksomhet. Det er viktig at skolene ser innad hos seg selv når sånne ting skjer på deres skole. Grunnen kan være at eleven ikke har det bra på skolen, sier Ulriksen til Utdanning.

 

Skolen må på banen

I en uformell rundspørring Utdanning har gjort blant våre lesere, svarte nesten 70 prosent at nettvett ikke har stor nok plass i undervisningen på skolen.

– Skolen spiller en stor rolle og skal ta sin del av samfunnsansvaret de har, nettvett bør læres på skolen, sier Ulriksen.

– Enn foreldrene, har ikke de også et ansvar?

– Jo, og det bør være et tett samarbeid mellom skole og foreldre, men det er viktig at skolen følger med på det som skjer i samfunnet og digital mobbing er noe som i høyest grad angår skolen. Nettvett må diskuteres på skolen.

I den samme rundspørringen oppga 18 prosent at de hadde diskutert bombetruslene, som har vært rettet mot enkelte skoler i Norge, med elevene.

– Det synes jeg er veldig lavt. Jeg synes det er rart at ikke flere lærere snakker med sine elever om aktuelle ting som skjer i nyhetsbildet, spesielt av slik alvorlig art med direkte konsekvenser for skolene. Jeg mener at alle skoler bør tenke igjennom hvordan de skal forholde seg hvis de får en reel trussel mot seg også, hvordan de skal agere og i ettertid bearbeide sjokket slike handlinger skaper hos elever, ansatte og foreldre, sier Ulriksen.

 

 

 

Powered by Labrador CMS