Også Barneombudet er bekymret:
- Altfor ofte får vi i Barneombudet tilbakemelding fra barn og unge som tror de selv er ansvarlige for å stoppe mobbingen. Elever som opplever mobbing må ha noen voksne de kan gå til. Noen som har myndighet til å gjøre noe mer enn bare å lytte, sier barneombud Anne Lindboe.
Hun foreslår blant annet et akutt-team som kan rykke ut til skolene.
Barneombudet var en av deltakerne på en dialogkonferanse arrangert av det regjeringsoppnevnte utvalget som skal foreslå tiltak for å redusere mobbing i skolen. Utvalget er ledet av tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal. Psykososialt skolemiljø og digital mobbing var temaet for dialogkonferansen i Oslo 18. september.
Involver foreldre
Abah Aden fra Foreldreutvalget for grunnskolen sa at det er viktig å involvere foreldre.
- Foreldre må finne ut av hva barna gjør på nett, sa Aden.
- Selv truet jeg med å slette barnas profiler dersom de ikke fortalte meg hva de holder på med på Facebook og Instagram og andre sosiale medier, sa hun.
Hun ba også foreldre og lærere følge med på barnas følelsesmessige reaksjoner på meldinger de får tilsendt enten på sosiale medier eller mobil. Aden mener det kan bidra til å avdekke mobbing i en tidlig fase.
Elevorganisasjonen vil ha flere yrkesgrupper inn i skolen og en bedre skolehelsetjeneste. De vil også ha egne rådgiverstillinger som ivaretar det psykososiale skolemiljøet på hver skole. Det sa Aina Nilsen, sentralstyremedlem i Elevorganisasjonen.
Det var stor enighet på dialogkonferansen om at kunnskap om hvordan man forebygger mobbing må tydeliggjøres både på skolene og i lærerutdanningene.
Innvandreres situasjon i skolen ble også berørt. Forsker Hildegunn Fandrem har avdekket at elever med innvandrerbakgrunn oftere er utsatt for mobbing enn andre elever.
Gode relasjoner er viktig
- Det som først og fremst kan forebygge mobbing, er gode relasjoner mellom elever og et godt psykososialt miljø på skolen. Lærere må legge til rette for mestringsoppgaver og elever må få medinnflytelse. Det hevder forskerne Sigrun Ertesvåg og Edvin Bru fra Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning.
Mobbing er definert som «gjentatt negativ atferd fra en eller flere sammen rettet mot en som ikke kan forsvare seg.» Vedvarende mobbing kan føre til alvorlige helseproblemer og vedvarende plager.
- De største problemene med mobbeforskningen er at den i stor grad er basert på selvrapportering. Derfor er mobbekriteriene ofte subjektive.
Det sa Sølvi Lillejord, leder for Kunnskapssenteret for utdanning. Senteret har samlet 417 forskningsrapporter om mobbing. De har også sett på hvilke forskningsmiljøer som samarbeider nasjonalt og internasjonalt.
- Det er stor variasjon i forekomsten av mobbing på skoler. Skoler med et dårlig arbeidsmiljø og mange mobbesaker har minst sjanse for å lykkes i antimobbearbeidet. På skolene med minst mobbing, mobbes seks av 200 elever. På skolene med mest mobbing, mobbes 40 av 200 elever.
Skoler med mye mobbing kjennetegnes av svak ledelse, lite samarbeid mellom lærerne og lærere som mangler autoritet i klasserommet.
Forskningen viser også at dagens unge har mindre toleranse for hva de oppfatter som mobbing.
Vil endre lovverket
Øystein Djupedal røpet på dialogkonferansen at utvalget kommer til å foreslå å innføre sanksjoner dersom skoler ikke griper inn i alvorlige mobbesaker.
- Vi har paragraf 9 i Opplæringsloven som setter krav til elevenes arbeidsmiljø. Men når barn og foreldre likevel ikke opplever at de blir hørt, da må skoler og skoleeier få tydeligere forpliktelser, sier Djupedal.
Hvilke konkrete forpliktelser utvalget kommer til å foreslå, er så langt ikke vedtatt. Økonomiske sanksjoner er en av mulighetene. Utvalgslederen etterlyste synspunkter på sanksjonsordningene i tillegg til de høringsuttalelsene utvalget allerede har fått.
- Elevenes rettssikkerhet er ikke godt nok ivaretatt med dagens lovverk. Derfor trenger vi et ris bak speilet. Det vurderer utvalget nå hvordan vi skal innføre, sier Djupedal.
Han la vekt på at kampanjer ikke er nok.
Stabile mobbetall
Regjeringer av ulik farge har bevilget økonomisk støtte til en rekke tiltak som skal redusere mobbing i skolen. Men på tross av kampanjene og antimobbeprogrammene er mobbetallene forholdsvis stabile.
- Det er naturlig at en regjering bevilger penger til en kampanje for å vise at den gjør noe. Men det er bare langsiktig, systematisk og hardt arbeid mot mobbing som nytter over tid, sa Djupedal.
Tall fra Elevundersøkelsen for 2013 viser en nedgang i andelen elever som oppgir at de blir mobbet to eller tre ganger i måneden fra 6,8 prosent i 2012 til 4,2 prosent i 2013.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er glad for at mobbetallene går ned, men la til: - Selv om færre elever oppgir at de blir mobbet i 2013 enn i 2012, er det fremdeles for mange elever som opplever å bli gjort narr av og ertet, eller får negative kommentarer. Dette må skolene ta på alvor.
Digital mobbing
Særlig mener Røe Isaksen det er viktig at voksne tar den digitale mobbingen på alvor og ikke bagatelliserer den.
- Tidligere kunne man tross alt trekke seg fysisk unna mobbing. Fotballtreninga eller speideren kunne være friarenaer. I dag kan et menneske mobbes 24 timer i døgnet på sosiale medier. Det skjer via mobil, nettbrett eller PC, sa Røe Isaksen på konferansen.
I Elevundersøkelsen for 2013 ble det for første gang laget et skille mellom ulike typer mobbing. Nesten 11 prosent av elevene oppgir at de er blitt gjort narr av eller er blitt ertet to til tre ganger i måneden eller mer. Rundt 8 prosent av elevene sier de opplever å bli holdt utenfor, spredt løgner om, eller får negative kommentarer om utseendet.
I Medietilsynets undersøkelse, som ble offentliggjort tidligere i år, oppgir 65.000 barn og unge at de blir utsatt for digital mobbing.
Kunnskapsbasert
Utvalget lover å lytte til både mobbeofre og deres foreldre og forskere.
- I utvalget skal vi ikke synse. Vi skal arbeide kunnskapsbasert. Vi skal lytte til forskere både nasjonalt og internasjonalt. Jeg har gått til oppgaven som utvalgsleder med ydmykhet, understreker Djupedal.
Det som har gjort sterkest inntrykk på utvalgsmedlemmene er historier fra elever som har opplevd mobbing:
- Underveis har vi invitert unge inn som har sterke historier å berette. Historiene har gjort oss opprørte. Jeg pleier å si at for dette utvalget er det barna som er bunnlinja, sier Djupedal.
Han legger til at fordi utvalget ikke er partssammensatt, står det også friere.
Djupedal kunne dessuten røpe at utvalgets arbeid er framskyndet. Egentlig skulle utvalget avgi sin innstilling til sommeren. Men statsråden er utålmodig og ønsker å få innstillingen allerede i mars.
- Vi skal ikke komme med 200 forslag, men begrense oss til det vi mener er aller viktigst, sier Djupedal.
Utvalget vil kun foreslå tiltak på skolefeltet. Barnehagen og andre arenaer der mobbing også kan skje, ligger utenfor utvalgets mandat.
Blir bagatellisert
Flere av forskerne som deltok på dialogkonferansen understreket viktigheten av at voksne tar ansvar. Alt for mange av de alvorlige mobbesakene viser at voksne har bagatellisert episoder elevene har formidlet videre.
Det forskerne også pekte på var viktigheten av god ledelse både på skoleeiernivå, på skolenivå og i klasserommet.
Utvalget lover å foreslå tiltak som skal gjøre både skoleeier, skoleledere og lærere tryggere i sine roller.
