Astrid Søgnen er direktør for utdanningsetaten i Oslo. Foto: © Mimsy Møller / Samfoto
Astrid Søgnen er direktør for utdanningsetaten i Oslo. Foto: © Mimsy Møller / Samfoto

Astrid Søgnen ga skolebyråd Inga Marte Thorkildsen en orientering i Malkenes-saken

– På vårt ordinære kontaktmøte med Utdanningsetaten i dag fikk vi orientering om Ulsrud-saken. Ledelsen ved Ulsrud videregående skole håndterer saken videre, sier byrådssekretær Tarjei Helland.

Publisert

I morges ble det avholdt et møte mellom Inga Marte Thorkildsen (SV), byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune, og Astrid Søgnen, direktør for Utdanningsetaten i Oslo.

– Dette var ikke et møte det var innkalt til på bakgrunn av det som skjer på Ulsrud videregående skole. Byråden hadde i dag et ordinært kontaktmøte med Utdanningsetaten der vi blant annet fikk en orientering om Ulsrud-saken, sier byrådssekretær Tarjei Helland (SV) til Utdanning.

– Fikk dere vite om ledelsen ved Ulsrud videregående skole har til hensikt å gå videre med forundersøkelsene og opprette en personalsak mot lektor Simon Malkenes?

– Nei, personalsaker er ikke tema for disse møtene og var det heller ikke på dagens møte. Det er ledelsen ved Ulsrud videregående skole som håndterer en eventuell personalsak. Dette er skolens ansvar, og det er skoleledelsen som må håndtere saken videre, sier Helland.

– Så det kom ingen avklaringer på møtet om hva som vil skje videre i denne saken?

– Nei, det gjorde det ikke.

 

 

Helland mener retningslinjene for ytringsfrihet i Oslo kommune er klare

– Eivor Evenrud fra Rødt, nestleder i Oslo bystyres kultur- og utdanningskomité, sier til media at hun at hun ikke kommer til å gi seg før man kommer til bunns i denne saken. Dersom hun ikke får svar, vil hun kreve en høring. Hva er ditt syn på det?

– Dette er det Evenrud som har sagt, og hun er i sin fulle rett til å kreve en høring hvis hun ønsker det.

– Evenrud sier også at det har utviklet seg en fryktkultur blant ansatte i skoler og barnehager i Oslo kommune. Er byråden og du som byrådssekretær enig i den beskrivelsen?

– Da vil jeg vise til innlegget Inga Marte har på trykk i Aftenposten i dag. Der står det klart og tydelig hva vi mener om ytringsfrihet for ansatte i Oslo kommune, sier Helland.

– Evenrud har blant annet tatt opp, og fått gjennomslag for, at ansatte skal kunne ytre seg uten å gå veien om nærmeste leder. Men selv om alt er i sin skjønneste orden på papiret, føler hun seg ikke trygg på at friheten til å ytre seg fungerer slik den skal i praksis. Hva tenker du?

– Jeg tenker at retningslinjene er klare og at alle, både ledelse og ansatte må forholde seg til dem. Som byråden svarer til Aftenposten i dag, var tillitsreformen et hovedkrav byrådet gikk til valg på i 2015. Den jobber vi hver dag for å realisere. Gode kulturer må jobbes fram.

 

Opptatt av sårbare elever

I innlegget i Aftenposten er Thorkildsen blant annet opptatt av hvordan voksne omtaler ungdommer. Hun skriver:

«I mediene, og spesielt i sosiale medier, er mye blitt sagt om elevene på Ulsrud som jeg vil tro at de opplever som svært problematisk. Det er ikke greit. Voksne må vokte seg for å fremstå nedlatende overfor ungdommer som i liten grad har mulighet til å forsvare seg.»

 

Her er de fire reglene hun lister opp

1. Ytringsfriheten er både en menneskerett og en grunnlovsfestet rett. Den gjelder selvsagt for alle lærere, elever og skoleledere i Oslo.

2. Byrådet ønsker at flere skal benytte seg av denne retten. Vi trenger åpenhet og debatt for å kunne utvikle skolen i riktig retning. Da trengs mange ulike stemmer, også de som er kritiske til måten Oslo og Osloskolen ledes på.

3. De som har makt i systemene, har et ansvar for hvordan det tilrettelegges for åpenhet og ytringsfrihet. Skoleeier har et særlig ansvar, det samme har ledelsen ved hver enkelt skole.

I Oslo ønsker vi at flest mulig både skal organisere seg og engasjere seg. Dette er et demokratisk gode og en viktig kilde til informasjon for elevene, skoleledere og oss politikere, og en nødvendighet for utvikling av god skolekvalitet. Lukkede systemer er usunne, hindrer utvikling og blir lite attraktive på sikt.

4. Alle har et ansvar for hvordan ytringsfriheten brukes. Spesielt er det viktig å unngå å krenke dem som har mindre makt, eller som er særlig sårbare. Elever skal slippe å føle seg uthengt og stigmatisert.