Byrådsleder Raymond Johansen fikk en varm mottakelse i Utdanningsforbundet Oslo da han snakket om byrådets planer med å utvikle tillitsbasert ledelse. Foto: Marianne Ruud
Byrådsleder Raymond Johansen fikk en varm mottakelse i Utdanningsforbundet Oslo da han snakket om byrådets planer med å utvikle tillitsbasert ledelse. Foto: Marianne Ruud

Byrådet i Oslo går fra detaljkontroll til tillitsbasert ledelse

– Osloskolen har endt opp med for detaljerte mål og for mye rapportering. Det medfører at vi ikke utnytter kompetansen og kreativiteten til de ansatte, sa byrådsleder Raymond Johansen onsdag.

Publisert

– I Oslo kommune vil vi ha ledelse og medarbeidere som stoler på hverandre, mekanismer for å løse konflikter og noen få felles mål. Vi vil ha kort vei og lave dørterskler både oppover og nedover i systemet, fastslo byrådsleder Raymond Johansen i Lærernes hus i Oslo.

Byrådslederen snakket onsdag om tillitsbasert ledelse på strategiseminar i Utdanningsforbundet Oslo.

– De siste årene har hele offentlig sektor vært preget av målstyring, insentiver og kontroll. Intensjonen har vært god: Fellesskapets midler skal brukes på en best mulig måte.

– Min første periode som byråd var rett etter Oslo-skandalen, minnet Johansen om.

På slutten av 1980-tallet ble det fattet mistanke om korrupsjon i Oslo kommune. Det ble nedsatt et granskingsutvalg og en rapport om mislighetene ble levert av utvalgsleder og jusprofessor Eivind Smith i 1991. Året etter ble Raymond Johansen valgt til byråd for samferdsel og miljø. Dette var hans første periode i byrådet.

 

Byrådet må kjenne sine begrensninger

– I disse dager har dere sikkert lest om granskingen av kjøp og salg av eiendom i Oslo kommune. Styring og kontroll er viktig for å få en forsikring om at vi forvalter skattebetalernes penger på riktig og lovlig vis. Til sjuende og sist handler dette om å finne balansen mellom «to do» og «to overdo».

– Det å ha et mål for det man driver med, og en oversikt over hvordan ting utvikler seg, er helt nødvendig. Men det er feilslått å tro at alt det du gjør i hjemmetjenesten, på sykehjemmet, i barnehagen og i skolen skal organiseres etter detaljerte politiske mål produsert i rådhuset.

– Vi er ikke dumme i rådhuset. Men vi må kjenne våre begrensninger, framholdt byrådslederen.

– Samtidig er det slik at mange av medlemmene i organisasjonen dere representerer vil synes det er behagelig å bli fortalt nøyaktig hva de skal gjøre. Da kan du jo nærmest gå på autopilot. Vi må huske at det å ha mer ansvar også vil føre til flere forpliktelser, understreket han.

 

For mye økonomisk og juridisk tankegang i skolen

Likevel gjorde han det klart at han ønsker seg mindre detaljstyring.

– Vi har endt opp med for mange og for detaljerte mål og mål som spriker i ulike retninger. Vi har også for mye rapportering som sier mer om styring enn om innhold. Det mest alvorlige er at vi har endt opp med å ikke å utnytte kompetansen som finnes ute i organisasjonene godt nok, sa han.

– I skolen har vi sett dette veldig klart. Der har vi latt juridisk og økonomisk tankegang ta plassen til det pedagogiske. I stedet for å hegne om personlig skjønn, har vi kanskje standardisert for mye.

– Derfor er vi nå i gang med det vi noe pompøst kaller en tillitsreform. En tillitsreform er noe vi skal utvikle sammen, over tid. Vi er inne i en prosess der vi blant annet skal lære å bruke medarbeidernes kompetanse på en ny måte. Men som professor Eirik Irgens formulerte det i Utdanning: «Tillitsbasert ledelse innføres ikke. Den må utvikles», siterte Johansen.

– Jeg skal ikke prate ned de som styrte Oslo kommune før 2015. For vi går ikke fra utpreget mistillit til tillit. Oslo kommune skal bli bedre fordi vi tror på folk og fordi vi har attraktive medarbeidere med lang utdanning, fastslo Johansen.

– Alle dere skal nå få by på dere selv og på den kreativiteten dere har, sa han.

 

Johansen vil ha tett kontakt med organisasjonene

– Jeg er opptatt av å ha tett kontakt med organisasjonene. Det vet jeg at byråd Tone Tellevik Dahl også er. Tett dialog er viktig for å lytte og lære.

Ifølge byrådserklæringen skal byrådet i Oslo utvikle tillitsbasert ledelse i hele kommunen.

– Tillit kan handle om mye. I en by som Oslo, der mange har en annen bakgrunn enn norsk, er noen familier skeptiske til å søke barnehageplass fordi de synes det er vanskelig å overlate barnet sitt til fremmede. Dette er en problemstilling jeg ble oppmerksom på som byrådsleder, sa han.

– Manglende tillit er ikke alltid så lett å få øye på. Jeg sammenligner det noen ganger med tapetlim som har gått opp. Først når limet løsner kommer skjøtene fram, sa Johansen.

 

Byrådslederen er villig til å ta risiko

– Vi har spurt oss om vi oppnår Oslo kommunes ambisjoner med mer kontroll og standardisering eller med mer myndighet og handlingsrom til dere som jobber der.

– De som er kritiske til tillitsbasert ledelse, sier at disiplinen vil forsvinne og at medarbeiderne kommer til å gjøre mer som de vil. Den risikoen er vi villige til å ta, fastslo byrådslederen.

– For dette vet jeg, etter et langt liv som leder. Får man tillit, vil man gi mer tilbake. Medarbeidere med tillit og handlingsrom føler mer ansvar og gjør en bedre jobb, sa han og fortsatte:

– Tillitsbasert ledelse baserer seg på et positivt menneskesyn, at mennesket har et grunnleggende ønske om å ta ut sitt beste. Når tillitsbasert ledelse fungerer, vil det føre til mer innovasjon, mindre byråkrati og bedre tjenester.

 

Oslo kommune i gang med tillitsbasert ledelse

Johansen sa at man i barnehager og skoler i Oslo allerede kan se eksempler på tillitsbasert ledelse.

– På flere ungdomsskoler demper de nå karakterpresset ved å sette færre karakterer. Noen rektorer dropper også osloprøvene etter at disse er gjort frivillige.

Begrepet basisfag er fjernet, slik at skoler også kan satse på andre fag en kun matematikk, norsk og engelsk. Skolene kan selv velge å omdisponere timer. Det var ikke mulig før, framholdt Johansen.

– Vi som sitter i byrådet skal sette overordnede mål, men vi skal ikke i detalj styre dere, lovet han. Det betyr at vi tar noen apekatter fra våre skuldre og overleverer dem til dere.

Utvikling av en tillitsmodell er en prosess. Og det er ikke fravær av krav. Jeg vet at alle de som jobber i sektoren har som mål at barna og ungdommene skal klare seg best mulig, sa han.

 

Røpet en nyhet om barnehagen

– Alle nye barnehager som bygges i Oslo får minst 50 prosent barnehagelærere, sa Johansen.

– Og det er ingen liten ambisjon. For vi skal bygge omtrent en barnehage i måneden for å nå målet om 3000 ekstra plasser innen 2019. Vi har nå inngått en forpliktende grunnbemanningsavtale med Utdanningsforbundet og Fagforbundet, skrøt byrådslederen.

Han var stolt av å røpe denne nyheten. Men først etter at han etterlyste applaus, klappet de tillitsvalgte.

Johansen gjorde det samtidig klart at byrådet ikke kommer til å blande seg inn i hvilke språkkartleggingsverktøy barnehagene bruker.

– Ingen skal tvinges til å bruke, hva heter det nå igjen? Tras, var det, ja. Det er ikke en politisk oppgave å velge verktøy for dere, sa han.

I tillegg har byrådet planer om å rydde mer tid til pedagogisk ledelse i barnehagene. Derfor har vi nedsett et utvalg som kartlegger for eksempel konsekvensen av å lede flere barnehager.

 

Tok for seg løftene i Oslo-budsjettet

– Vi var på jumboplass i barnehagedekning da dette byrådet overtok. Nå skal vi over landsgjennomsnittet. Vi skal opp på 50 prosent barnehagelærere og 25 prosent barne- og ungdomsarbeidere.

For grunnskolen er målet at alle elever skal lære seg grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter. Derfor ansettes 200 flere lærere på 1. til 4. trinn. Intensivopplæring og gratis aktivitetsskole skal vi også tilby.

Et bredere læringssyn der elevene lærer å tenke kritisk, blir skapende og kreative og går i dybden er også en ambisjon. Skoleplasser skal fullfinansieres og lærere og ledere skal få mer tid til pedagogikk.

– Vi skal også se på hvordan vi kan holde på elevenes motivasjon i ungdomsskolen. Det vil vi blant annet gjøre gjennom å la elevene få ta i bruk praktiske ferdigheter. I dette skoleåret skal 49 ungdomsskoler være med på å bygge hus i samarbeid med byggenæringen. Det er matte, kunst og håndverk, yrkesfag og ingeniørkunst. Et eksempel på hvordan vi utvikler osloskolen, sa han.

 

Har utjevning av ulikhet som mål

– Oslo er en delt by med store forskjeller. Derfor skal hver femte krone nå gå til sosial utjevning. For dessverre er det sånn at skolesystemet reproduserer den sosiale lagdelingen i samfunnet, sa han.

– Da dette byrådet gikk på, var det en av fem som valgte yrkesfag. Nå er det en av fire. Målet er en av tre. Ambisjonen er at 85 prosent skal fullføre videregående, fortalte Johansen.

Fordi arbeidslivet står over for store endringer, som for eksempel robotisering av arbeidsoppgaver, stilte han spørsmål ved om rådgivere i skolen har tilstrekkelig kompetanse.

– I en stadig mer akademisert by, som Oslo er, velger elever ofte utdanning og yrker etter foreldrenes ønsker. Men noen av mine kompiser som fortsatt er rørleggere er i dag bedre stilt økonomisk enn en byrådsleder, sa Johansen.

Powered by Labrador CMS