«Alle barn er våre barn»

Magne Raundalen har kommet med ny bok, «Magne på søndag». Dette er en bok litt utenom det vanlige til en forsker å være. Det er en samling tekster publisert på Facebook hver søndag i løpet av et drøyt år.

Raundalen har skrevet en rekke fagbøker og fagartikler om utsatte barn og unge, ikke minst faglige veiledninger for denne gruppen. Alt preget av stort engasjement, kunnskap og klokskap. Og han har holdt på lenge, et helt yrkesliv, uten stopp, helt tilbake til NRKs tidligste fase der han sammen med Åsa Gruda Skard fortalte det norske folk hva god barneoppdragelse burde innebære.

Dette er en helt annen sjanger. Tekstene bærer tydelig preg av å være tilpasset Facebook-mediet. De er kortfattete og lettleste, men langt fra overflatiske.

I alt har Magne Raundalen publisert nesten hundre tekster under vignetten «Magne på søndag», der han reflekterer over ulike sider ved det å være barn og unge i dagens samfunn og tar opp emner som barnas rettigheter, barnas vilkår og barnas beste. Lojaliteten i alt som skrives, er hos barna. Ofte handler det om flyktninger og flyktningpolitikk, siden Raundalen har viet mye av sitt liv til arbeidet med barn og unge på flukt. Her finnes mye skarp argumentasjon relatert til dagens offisielle norske flyktningpolitikk.

Facebook-tekstene fikk ganske raskt stor leserkrets og resulterte i mange kommentarer og debatter, både leserne imellom og mellom forfatteren og leserne. Det ble interaktivitet på sitt beste og stort engasjement. Enig eller uenig – spennende samtaler ble satt i gang.

Disse tekstene er nå samlet i bokform. Det er lettleste tekster med solid faglig forankring. Og tekstene er fremdeles like aktuelle, slik at de kan utfordre til debatt og samtale. Det umiddelbare som Facebook-tekstene representerte, er kanskje ikke like fremtredende, men tekstene formidler en innsikt som strekker seg ut over her og nå, og som gjør at de også tåler å presenteres i bokform. Her får vi anledning til å reflektere noe grundigere og langsommere i denne hastighetens tid.

Magne Raundalens slagord er «Alle barn er våre barn». Jeg har lyst til å trekke fram et annet perspektiv som utfyller dette og som passer godt på Raundalens livslange arbeid: «Det som er vanlig i voksenpsykiatrien er et resultat av det som ikke ble sett i barndommen » (fra boka «Hvis klær kunne fortelle» av Siri Søftestad og Øivind Aschjem).

Slike perspektiv får konsekvenser. Vi må tørre å se, tørre å handle, ikke akseptere urett, anerkjenne alle menneskers uendelige verdi og stadig jakte på ny kunnskap om barns beste. Med dette som utgangspunkt kaster Raundalen seg ut i det. Han skriver om barnehage, skole, likestilling, flyktninger, overgrep, karakterer, beskyttelsessamfunnet m.m. Han utfordrer og opplyser, dette er rett og slett god folkeopplysning.

Det ville vært flott om flere fagfolk kunne gjøre det samme!