Velkommen til barnehagelivet

Likevel finnes det svært lite faglitteratur om temaet, oppdaget barnehagelærer og pedagogisk leder ved Hogsnes barnehage i Vestfold, Kathrine Mathilde Fagereng. Da skrev hun selv boken som mangler. «Velkommen til barnehagelivet! Oppstart og tilvenning for barn og voksne» er en praktisk anlagt bok med en rekke konkrete eksempler fra praksis i et utvalg barnehager. Forfatteren har i hovedsak hentet erfaring og kunnskap fra fire barnehager: Frydenberg barnehage i Stokke, Grefsenlyst FUS barnehage i Oslo, Bakklandet barnehage i Trondheim, og sin egen arbeidsplass, Hogsnes barnehage i Tønsberg. Innledningsvis peker hun på at det i 1996-utgaven av Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sto et fyldig avsnitt om hvordan barnehagene bør tilrettelegge og planlegge oppstarts- og tilvenningsperioden. Men i rammeplanene fra 2006 og 2011 var dette fjernet. Fagereng håper at det er på plass igjen i den nye utgaven som er bebudet nå i høst.

Tips og eksempler

Forfatteren går steg for steg gjennom de ulike elementene i tilvenningen, fra «tilknytning, tilhørighet og trygghet», via de ulike voksnes roller, med særlig vekt på primærkontakten, til samarbeidet med foreldrene. Hele tiden med en rekke praktiske eksempler, i stor grad vist gjennom praksisfortellinger fra de fire barnehagene som har bidratt. Boken er også spekket med tips, presentert i oversiktlige, punktvise rammetekster. Kanskje er det så mange slike tekstbokser at noen vil synes det er for mye av det gode? På fire sider teller jeg et sted sju ulike rammetekster, og da blir nødvendigvis hovedteksten noe oppstykket. Men siden dette er presentert som nettopp en praktisk anlagt bok, og ikke en teoretisk bok med omfattende drøftinger, kan det trolig forsvares. Særlig fordi forfatteren underveis peker på oppgaver og refleksjoner som det også er nødvendig at de ansatte gjør, selv om de ikke beskrives i boka. Et eksempel er i kapitlet «De voksne i barnehagen», der hun understreker hvor viktig det er at alle ansatte har en bevissthet om eget pedagogisk grunnsyn. Hvilke verdier og holdninger bygger vi på? Og hvorfor gjør vi som vi gjør i barnehagen? I møtet med nye barn og foreldre kreves det et bevisst forhold til eget grunnsyn, og evne til å formulere dette.

Ulike praksiser

Selv om det kan settes opp en god del nyttige huskelister og «slik gjør vi det»-lister, kan det naturligvis aldri bli en ferdig oppskrift på tilvennings- og oppstartsperioden som gjelder for alle. Til det er barn, foreldre og barnehager for ulike. Heldigvis! Og nettopp derfor er det et stort pluss at boka beskriver ulike måter å tenke og handle på. Vi får høre om Bakklandet barnehages «Bli kjent-prosess» som går fra 1. august til 1. oktober, om Jåttå barnehage som har utviklet sin egen modell, «Jåttå-modellen», og Sigridur Sita Pètursdòttir som inspirert av Reggio Emilia-filosofien innførte en original tilvenningspraksis med utstrakt foreldredeltakelse som en nøkkel. Et nyttig bidrag er også Kjartan A. Belseths kapittel med flerkulturelle perspektiver som åpner for alternative praksiser. Tenker man tilstrekkelig over hvordan kommunikasjonen skal foregå når barn og foreldre ikke kan eller ikke er så gode i norsk? Hva med muntlige beskjeder, skriftlig informasjon, oppslag, bilder og så videre. Det er nyttige huskelister også her.

Til slutt skal Kathrine Mathilde Fagereng ha et stort plusspoeng for at hun har tatt med et lite kapittel om betydningen av barnehagens rom. Hva har barnehagens rom å si for det første inntrykket barn og foreldre får av den nye verden barnet skal tre inn i? Hvilke signaler gir man gjennom rommenes innhold og utforming? Og hvordan bruker man rommene? Dette er viktige spørsmål som i høyeste grad påvirker oppstart og tilvenning.