Kjemi for lærere

Kjemi for lærere
Av Merete Hannisdal og Vivi Ringnes
324 sider
Gyldendal Akademisk

Min erfaring er at tidligere tiders opplæring som lærerstudenter fikk i kjemi og fysikk, var dårlig. I den nye lærerutdanningen er kravene satt høyere, noe som ikke minst elevene vil kunne nyte godt av. I disse fagene er det kommet ei lærebok i kjemi beregnet på lærerstudenter på ungdomsskoletrinnet innen grunnskolelærerutdanningen. "Kjemi for lærere" er skrevet av Merete Hannisdal og Vivi Ringnes, begge med lang erfaring fra kjemiundervisning i både skole og lærerutdanning.

Mange som er voksne i dag, har sikkert opplevd en kjemiundervisning som stort sett har gått ut på å blande stoffer for å lage smell eller for å se plutselige fargeforandringer. Det kunne også være snakk om å sette opp det vi kunne kalle kjemiske likninger, med utgangsstoffer som reagerer og danner produkter.

I dag skal allmennlæreren heldigvis ha en litt dypere kunnskap i faget. Det er viktig at en lærer får greie på at mange stoffer har et hverdagsnavn (trivialnavn) og et mer offisielt "kjeminavn". Dette siste bestemmes av en internasjonal organisasjon (IUPAC) slik at ved å kunne de offisielle navnene, kan en snakke om samme sak med likesinnede hvor det måtte være i verden. Forfatterne knytter på en eksemplarisk måte de mer generelle kjemikunnskapene til de erfaringer studenter flest måtte ha fra deres egen hverdag.

En liten kjepphest har undertegnede, som har undervist i kjemi i mange. Elevene bør lære svenske og danske trivialnavn på gassene oksygen, hydrogen og nitrogen. På svensk heter de henholdsvis syre, väte og kväve, og på dansk – ilt, brint og kvælstof. Da skjønner en umiddelbart hva en danske mener med ordet brintbombe, eller når en svenske snakker om syrebrist. For øvrig heter det vi kaller syre for syra på svensk.