Informativt om Danmarks konger

Kongerækken
av Rikke Agnete Olsen
213 sider
Lindhardt og Ringhof

Norge og Danmark hadde fram til 1814 hatt felles konge i over fire hundre år, det startet i 1380. Derfor handler Rikke Agnete Olsens bok ”Kongerækken” (Lindhardt og Ringhof) også om mange konger som hører med i den norske kongerekken.

Barnelærdommen er at Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike, men det var ikke det Norge som hadde den utstrekning vi kjenner i dag. Det dreide seg i hovedsak om landet langs vår vestlige kyst. Området rundt Oslofjorden var lenge under dansk herredømme.

I ”Kongerækken” lærer vi at Harald Blåtand, som var konge i siste halvdel av 900-tallet, rådde en tid over store deler av Norge. Når vi hører ordet Blåtann, som vi skriver på norsk, ser vi for oss en munn med ei blå tann. Men vi leser at på gammelt dansk kan ordet blå også bety mørk. Kanskje kom tilnavnet av mørk hudfarge? Det var Harald som reiste den berømte Jellingesteinen, som fremdeles i dag står utenfor kirken i Jelling.

Harald Blåtanns sønn, Svend Tvæskæg, beseiret Olav Trygvasson i slaget ved Svolder i år 1000, og fram til Olav Haraldsson, den hellige, kom til makten i 1015 var Norge underlagt Danmark.

En kuriositet er at Knut VI, som var konge i 1182, erobret Pommeren, der vendernes land holdt til. Etter hvert som Danmark erobret nye områder, som de riktignok mistet senere, har de danske kongene etter hvert fått titlene ”Konge til Danmark, de Venders og Goters, hertug til Slesvig, Holsten, Stormarn, Ditmarsken, Lauenberg og Oldenburg”. Da Margrethe ble dronning i 1972, avskaffet hun alle disse tomme titlene.

Vi lærer også at kong Erik Menved, som døde i 1320, skattla sine undersåtter så hardt at det ble opprør. Og da hans bror Christoffer II kom på tronen, er han beskrevet som en konge uten land.  Etter hans død i 1332 var faktisk Danmark uten kongen i åtte år.

Valdemar, med tilnavnet Atterdag eller ”den onde” ble så tilkjent retten til å være konge av grever og hertuger. Han fikk en del landområder i medgift, og han solgte Estland i 1346 til en tysk orden, dette landet var erobret av danskene gode hundre år tidligere. Hva Atterdag betyr er ikke så klart som en skulle tro. Forfatteren tilkjennegir usikkerhet om betydningen.

I boka får vi kortversjonen av veien fram til Kalmarunionen i 1387, der Norge, Sverige og Danmark var ett rike. Kongene i ettertid hadde problemer med å holde på Sverige. En krig med Sverige resulterte i 1521 i at Christian II, med tilnavnet Tyrann, ikke lenger konge av Sverige.

Den danske boka har også med noe om de danske dronningene opp gjennom tidene, og noen av dem har ikke spilt andrefiolin. Vi kunne trekke fram Margrete Fredkulla (fredspike), datter av den svenske kongen Inge Stenkilsson. Hun var først gift med Magnus Berrføtt, men etter at han ble drept i Irland i 1103, giftet Margrete seg to år senere med danskekongen Niels. Hun var den første danske dronningen som ble avbildet på en mynt.

Da Margrete døde, giftet Niels seg med Ulvhild, som var datter av en norsk høvding. Vi hører også om Malmfred, datter av Christine, Fredkullas søster. Hun var først gift med Sigurd Jorsalfar. To år etter hans død i 1130, giften hun seg med danskekongen Erik Emune. Hans etternavn betyr ”den minneverdige”.

Vi nevner også Kirsten Munk, datter av Norges stattholder Ludvig Munk og Ellen Marsvin! Marsvin brukes på dansk også om den lille hvalarten nise. Hun ble gift med Christian IV ”til venstre hånd”, for en kongelig kunne bare gifte seg med en fyrstelig person. Hun fødte kongen ni barn, før hun 10. november 1628 stengte sitt sengekammer for kongen.

Kongens dronning het Anna Cathrine, og nedkom med seks barn. Det sies at samme dag som dronningen fødte sønnen som fikk navnet Christian Ulrik Gyldenløve, fødte hennes tjenestepike Else også en sønn som hadde kongen til far!

Boka inneholder også utførlige slektstavler over de danske kongenes familier opp gjennom tidene. Med den nære kontakten Norge blant annet. hadde i fellestiden med Danmark – historikerne har etter hvert sluttet å si dansketiden – er denne rikt illustrerte boka en nyttig kildebok i tilknyting til historieundervisningen i skolen.