Dette meiner Sanner er djuplæring

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner presenterte i dag dei nye læreplanane som skal ut på høyring.

https://www.utdanningsnytt.no/nyheter/2019/mars/nye-lareplaner-mer-lek-for-de-sma-mer-praktisk-og-farre-kompetansemal/

Den største fornyinga av norskfaget er at elevane i større grad enn før skal finne ut av, granske og reflektere. Slik heiter det i presentasjonen av den nye læreplanen i norsk.

I norskfaget skal elevane arbeide meir aktivt utforskande med både språk og tekst enn tidlegare, står det i presentasjonen. For å gjere dette mogleg er kompetansemåla i faget redusert med to tredelar, samanlikna med den gamle planen. På ungdomstrinnet og i vidaregåande skal elevane i undervegs-evalueringa få ein karakter i skriftleg norsk, mot to i dag.

På yrkesfag har ein firedel av kompetansemåla fått yrkesfagleg innhald. Tilsvarande er måla på studieførebuande gjort studieretta.

Kjerneelementa i faget har fått stikkorda «tekst i kontekst», «kritisk tilnærming til tekst», «munnleg kommunikasjon», «skriftleg tekstskaping», «språket som system og moglegheit» og «språkleg mangfald». Det er dette kompetansemåla skal innfri.

Engelsk 

Engelsk som arbeidsspråk skal ha ein større plass i den nye læreplanen enn i den gamle, heiter det i presentasjonen av den nye læreplanen i engelsk.

- Engelsk er eit språkfag, står det ettertrykkeleg i presentasjonen. Dei som ønskjer ei meir tradisjonell undervisning i engelskspråkleg kultur og samfunnsliv kan få dette tredje året på vidaregåande.

Engelskfaget skal førebu elevane til ei utdanning og eit arbeidsliv som stiller krav til lesing, skriving og munnleg kommunikasjon. Elevane skal også lære å sjå samanhengar mellom engelsk og andre språk, og korleis språket er bygd opp.

Kjerneelementa i faget har fått stikkorda kommunikasjon, språklæring og møte med engelskspråkleg tekst.

Historie

Det høgaste kompetansemålet i historie omfattar 20 punkt. Det er sett opp etter full studiekompetanse i vidaregåande. I det første målet heiter det at elevane skal kunne reflektere over korleis fortida former oss som menneske, og korleis tolkingar av fortida er prega av forståinga av nåtida og forventningane til framtida. Når måla blir meir konkrete, heiter det til dømes at elevane skal kunne gjere greie for korleis ideologiar og tankesett har brakt fram undertrykking, terror, folkemord og holocaust.

Kjerneelementa har fått stikkorda historisk medvit, utforskande historie og kjeldekritisk medvit, historisk empati, samanhengar og perspektiv og menneske og samfunn og fortid, nåtid og framtid

Tverrfaglege tema

Læreplanane skal ha tre tverrfaglege tema, dei er folkehelse og livsmeistring, demokrati og medborgarskap, og berekraftig utvikling. Men eit brev frå Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet 20.februar i år kjem det fram at departementet i sine framlegg til læreplanar har følgt dette opp vel entusiastisk.

For mange fag har fått ansvar for alle dei tre tverrfaglege tema. I det endelege framlegget har norsk fått ansvar for folkehelse og livsmeistring saman med demokrati og medborgarskap. Engelsk har berre fått ansvar for demokrati og medborgarskap. Historie har fått ansvar for alle tre.

Sjå heile presentasjonen her:

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/horing-nye-lareplaner/