Annonse

Flere gutter får ikke karakterer på videregående etter at fraværsgrensa ble innført, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. Arkivfoto: Utdanning

Fraværsgrensa har ført til at flere gutter ikke får karakterer på videregående

Fraværsgrensa i videregående skole har ført til at flere gutter ikke får karakterer på videregående. – Bekymringsfullt, mener forsker.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

I 2016 ble reglene for fravær i videregående endret slik at elever med mer enn 10 prosent fravær i et fag ikke får karakter. Oversikten Utdanning har laget på bakgrunn av tall fra Utdanningsdirektoratet, viser at det i år var til sammen 3036 gutter som ikke får karakter i ett eller flere fag.

Andelen gutter som ikke får vurdering på studiespesialisering har økt med 3,1 prosent siden 2016. På yrkesfag er tilsvarende tall 2,6 prosent.    

Ti prosent av guttene på yrkesfag i Oslo fikk ikke vurdering i ett eller flere fag i år. Det er 43 prosent flere enn før fraværsgrensa ble innført, viser en oversikt Utdanning har laget av karakterstatistikken fra skoleåret 2016/2017.

Fakta

Gutter uten vurdering i ett eller flere fag:

 

Yrkesfag, Oslo

2016: 6,8 %

2018: 10 %

 

Yrkesfag, hele landet

2016: 3,9 %

2018: 4,0 %

 

Studiespesialisering, Oslo

2016: 4,7 %

2018: 5,1 %

 

Studiespesialisering, hele landet

2016: 3,2 %

2018: 3,3 %

 

Kilde: Utdanningsdirektoratets statistikk for elever uten vurderingsgrunnlag

– At antall gutter som ikke får karakterer øker, er veldig bekymringsfullt. Det var nettopp dette vi fryktet da fraværsgrensa ble innført, sier forsker Robin Ulriksen ved Statped.

– Tidligere klarte man å sluse gjennom mange av de som var lavt presterende og hadde høyt fravær. Fraværsgrensa har gjort at flere av disse elevene nå ender opp uten karakterer, sier Ulriksen. 

 

– Rammer de svakeste

– I stedet for å få opp de svakeste elevene, er fraværsregelen med på å få dem ut, sier Ulriksen.

Oslo har hatt en voldsom økning i antall gutter som ikke får vurdering. Det er 16 prosent flere gutter som avsluttet skoleåret uten karakterer i ett eller flere fag. Også her har fraværsgrensa rammet guttene på yrkesfag hardest.

– Det er oppsiktsvekkende høye tall, og det er vanskelig å kommentere når man ikke vet hvem disse elevene er. Men tallene vitner om at fraværsgrensa gjør at vi kan ende opp med flere skoletapere, sier Ulriksen. Han mener mange forskere var skeptiske til fraværsgrensa da den ble innført, nettopp fordi man fryktet at den skulle ramme de svakeste elevene.

– Fraværsregelen har gjort det vanskeligere for denne elevgruppen.  Å innføre regelen uten å supplere med skoletiltak var veldig lite lurt, sier Ulriksen.

 

Departementet ber fylkene som kommer dårlig ut ta ansvar

 

 – Det er for store variasjoner mellom fylkene og det skal vi ta på alvor. I Finnmark, Nordland og Rogaland er det flere gutter som får karakter nå enn før fraværsgrensen. Skolene har en plikt til å følge opp elevene som nærmer seg grensen og jeg forventer at fylkene som skiller seg negativt ut gjør en økt innsats for å få flere elever til å fullføre, sier statssekretær Atle Simonsen.

 

Fornøyd med fraværsgrensa

– Vi har innført en fraværsgrense i videregående skole for å sende et viktig signal. Det er valgfritt å gå på videregående skole. Men når du først har valgt det, så kan det ikke være valgfritt å møte til undervisningen, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Atle Simonsen (Frp).

Han peker på at det samlede fraværet har gått ned.

 

– Siden innføringen av fraværsgrensen har flere elever fått karakter og færre slutter, stikk i strid med hva mange fryktet ved innføringen. For guttene er tallene så godt som stabile, sier Simonsen.

 

– Fraværet er nå lavere på yrkesfag enn på studieforberedende utdanningsprogram. Det er positivt fordi vi vet at fravær og mulighet for læreplass henger sammen. Det er likevel en større andel elever som får ikke vurdert på yrkesfag enn på studieforberedende. Dette må skolene jobbe med å forbedre, sier Simonsen.

 

NB! Faktaboksen ble oppdatert 13.09. klokken 11.15. Det var ført feil tall for yrkesfag i Oslo i 2016. Det ble rettet fra 3,9 prosent til 6,8 prosent. Red.

 

13.09 kl. 22.12: Økningen i andelen gutter på yrkesfag på landsbasis uten vurdering ble justert fra 2,4 til 2,6 prosent og det tilsvarende tallet for Oslo fra 9,7 til 10 prosent.

 

14.09 kl. 09.50: I en tidlig versjon av saken sto det at økningen var størst på yrkesfag, men den er størst på studiespesialisering. Saken er derfor oppdatert med den prosentvise økningen på studiespesialisering og yrkesfag. 

 

 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!