Annonse

– Det er grunn til å frykte at vi får flere slike saker, sier ekspert på menneskerettigheter, Anine Kierulf. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Anine Kierulf mener Malkenes har ivaretatt elevenes personvern

– Med Malkenes-saken har vi fått en svært viktig debatt om paragraf 9A i opplæringsloven, sier fagdirektør Anine Kierulf ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) til Utdanning.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Ett av punktene som nå inngår i forundersøkelsene til en eventuell personalsak mot lektor Simon Malkenes, er om han i tilstrekkelig grad anonymiserte elevene på Dagsnytt 18 i NRK.

Etter at lektor Simon Malkenes ved Ulsrud videregående skole i Oslo stilte i Dagsnytt 18, har vi fått en debatt rundt hvor langt en lærer kan gå i å identifisere elever dersom han eller hun skal beskrive en klassesituasjon.

– Hva mener du om måten Simon Malkenes omtalte elevene på i Dagsnytt 18?

– Jeg mener at Malkenes i tilstrekkelig grad anonymiserte elevene. Bakgrunnen for det er at det neppe er noen utenfor klassen som kan identifisere dem – altså ingen som ikke allerede kjente til forholdene. Jeg mener personvernet ble ivaretatt i Dagsnytt 18, sier Anine Kierulf. Hun er fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM).

 

Elevene i Dagsnytt 18

I hvilken grad Malkenes anonymiserte sine elever, er nå gått inn i forundersøkelsene til en eventuell personalsak mot ham.

– Derfor stilles det nå spørsmål ved om skolen har bidratt til å identifisere elevene, gjennom å hjelpe dem med det praktiske rundt å få leserinnlegget på trykk i Aftenposten.

– Det er et interessant spørsmål, som vi så langt ikke har fått noe klart svar på. Jeg er ikke kjent med hvordan leserinnlegget ble til. Men det er jo først ved elevenes – eller deres hjelperes – signering av leserinnlegget med klasseangivelse at elevenes identitet trer frem. De som har bidratt til denne signeringen, har også bidratt til å identifisere klassen, sier Kierulf.

– Hva hvis elevene i etterkant av innslaget på Dagsnytt 18 selv hadde ønsket å stille i Dagsnytt 18 for å ytre seg om hvordan de oppfattet beskrivelsen av skoletimen?

– Da hadde jo elevene valgt å ta åpent til motmæle og dermed identifisert seg selv. Da ville vi ikke fått denne debatten om hvorvidt Malkenes i tilstrekkelig grad har anonymisert elevene sine, sier Kierulf.

 

– Kan komme flere slike saker

Noen lærere frykter nå at paragraf 9A-5 i opplæringsloven kan brukes til å «ta» lærere, siden grensene for å føle seg krenket er subjektive.

– Denne paragrafen i opplæringsloven utløser dessuten aktivitetsplikt for skoleledelsen. Er det grunn til å frykte flere slike saker?

– Ja, det er det absolutt. Derfor har denne såkalte Malkenes-saken gjort at vi nå har fått en svært viktig debatt om hvordan denne bestemmelsen, og kanskje også andre bestemmelser i opplæringslovens kapittel 9A bør forstås, og at den praktiseres på måter som trår grensene for læreres ytringsfrihet for nære. I forarbeidene til nye kapittel 9A er ytringsfrihet ikke nevnt, selv om dokumentet er på nesten 100 sider, sier Kierulf. Loven må likevel tolkes i lys av ytringsfriheten, for den er grunnlovsfestet. Men lover er jo ikke bedre enn dem som er satt til å forvalte og praktisere dem.

 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!