Annonse

Regjeringen har sendt ut forslag til ny generell del av læreplanen på høring. Fristen er 12. juni. Foto: Utdanning

Generell del på høring: - Ser ingen grunn til å legge bort dagens generelle del

Både Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag er kritisk til deler av utkastet til den nye, generelle delen av læreplanen som ble sendt ut på høring denne uken. - Jeg ser ikke noen grunn til å legge bort dagens generelle del, sier Terje Moen i Skolenes landsforbund.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Mandag sendte Kunnskapsdepartementet (KD) ut utkast til ny generell del av læreplanen. Eller som KD foreslår å kalle den: «Overordnet del – verdier og prinsipper». Utkastet er sendt ut til høring til ulike instanser og har høringsfrist 12. juni.

− Formålsparagrafen beskriver de grunnleggende verdiene som skolen bygger på, og skolens brede samfunnsmandat. Ny generell del skal prege all planlegging, opplæring og utvikling i skolen, sa kunnskapsminister på KDs hjemmeside. Røe Isaksen sier «vi trenger en ny generell del som gjør barna best mulig i stand til å leve og jobbe i en fremtid hvor mye vil være annerledes enn i dag». 

 

Kristisk til endringen i utgangspunktet

Terje Moen er 1. nestleder i Skolenes Landsforbund, som er en av instansene som skal sende inn høringssvar. Han har kritiske innvendinger til utkastet.

- Jeg savner mennesketypene som var i dagens generelle del. Den beskriver veldig godt hva slags forventinger samfunnet hadde til elevene. Og hva slags mennesketyper som driver samfunnet videre, sier han til Utdanning.

Moen syns det nye utkastet i for stor grad gjør den «overordnete delen» til et instrument for skolen.

- Det vil si at det står at «skolen skal» og «skolen må sørge for». Utkastet virker som det tar utgangspunkt i at skolen skal forme elevene - det blir mer et pålegg fra skolenes side, sier Moen.

 

Mener navnebyttet er unødvendig

Moen er også kritisk til navnebyttet til «overordnet del».

- At nå skal være en overordnet del, er noe som skurrer i ørene mine. Jeg ser ikke noen grunn til å legge bort dagens generelle del. Utfordringen har vært at den gamle har blitt brukt for lite. Den generelle delen ble brukt mye rundt R94, og ut ifra mine egne erfaringer, henviste lærere mye til den generelle delen da, sier han.

Moen mener at etter at kunnskapsløftet kom, er hans inntrykk at den generelle delen forsvant, og at andre styringsmål tok plassen til den generelle delen.

Han påpeker at Skolenes Landsforbund vil gå inn i behandlingen av høringssvaret med et åpent sinn.

- Det kan være at medlemmene syns dette er et godt forslag. Mitt personlige inntrykk er at man endrer for endringens skyld, man ønsker å få vekk Gudmund Hernes’ ideologi, sier Moen.

 

Vil se på dokumentets evne til å sette preg på læreplanene

Ny generell del skal bidra til bedre sammenheng mellom de ulike delene av læreplanverket, skriver Utdanningsforbundet (UDF) på sine hjemmesider. UDF skal i høringen se om dokumentet er «egnet til å sette preg på de øvrige læreplanene og derigjennom det daglige arbeidet i skolen».

- I høringsarbeidet vil vi også se på hvilken elevrolle utkastet til ny generell del tegner opp. Dagens elever skal om noen år håndtere morgendagens samfunn. Da bør de opptre som verdiorienterte, ansvarlige, kreative og kritisk tenkende samfunnsborgere. Det må også prege den rollen de får som elever, sier leder Steffen Handal, ifølge UDFs hjemmeside.

 

Savner elevenes og familiens bidrag

Leder i Norsk Lektorlag, Rita Helgesen, synes det er bra at det er et grunnleggende dokument som sier noe om hvilke verdier som skal ligge til grunn for opplæringen i et flerkulturelt samfunn.

Helgesen sier at hovedmålgruppen er de som jobber i skolen, og at mye i dokumentet handler om hva skolen skal gjøre.

- Utkastet skriver mye om hvilke holdninger elevene skal ha, og hvordan de skal utvikle seg gjennom et langt løp. Men jeg savner at det står litt tydeligere hva eleven, elevens familie og samfunnet skal bidra med. Mye ansvar legges på skolene, men verdier, kunnskaper og holdninger utvikles i et samspill mellom mange faktorer, sier Helgesen til Utdanningsnytt.no.

Hun sier dette kanskje er et eksempel på en større tendens i samfunnet, hvor det er en forventning at skolene skal løse viktige samfunnsspørsmål, og at individet i mindre grad får dette ansvaret.

- Det er jo en del steder i landet hvor det fortsatt er homogene skoler med liten grad av flerkulturalitet. Kan ikke skolen da være en av få arenaer hvor elever blir utfordret til å tenke annerledes om for eksempel integrering?

- Jo, og skolen kan være en motkultur og gi flere perspektiver til elever. Særlig i disse tider med «alternative fakta» i nyhetene, så er skolen kjempeviktig for å frem kunnskap, fakta og kritisk sans, sier hun.

 

Spurt KD uten å få et klart svar

- Hvordan tror du ny overordnet del helt konkret vil påvirke eller spille inn på elevenes hverdag?

- Jeg spurte Kunnskapsdepartementet hvordan de tenker dette skal brukes, uten å få et klart svar. Jeg har jobbet i skolen i 30 år, og vet at en etisk bevisst og kompetent lærer eller lektor er i stand til å integrere verdimessige perspektiver i det daglige arbeidet med fagene, sier Helgesen.

Hun sier at lektorer også er opptatt av både å utvikle elevene som individer, skape gode klasse- og skolemiljøer og å diskutere verdispørsmål sammen med kollegaene.

- Vi er bevisst vårt samfunns- og dannelsesoppdrag, og et slikt dokument endrer antakelig ikke så mye i praksis, sier hun.

 

- Må ha et holistisk syn

Påtroppende leder i Elevorganisasjonen (EO), Rahman Chaudhry, sier den nye generelle delen av læreplanen må ha et «holistisk syn» på utdannelsesløpet.

- Hva konkret er det som må endres i den generelle dele av læreplanen?

- Den kan med fordel bli mer forståelig for elever, og den kunne trengt en forenkling. Mange elever vet ikke hva slags «bakteppe» som legger føringer for læreplanene, og en slik forenkling vil gjøre at elever klarer å se mer av utdanningsløpet i den store konteksten, sier Chaudhry til Utdanningsnytt.no.

 - Hvordan kan en ny generell del av læreplanen for eksempel implementeres eller påvirke fag som gym, naturfag eller andre fag som kanskje ikke er like stor gjenstand for debatt om verdier som for eksempel religion eller samfunnsfag?

Det er klart det er noen fag som det er enklere å koble til mål fra den generelle delen av læreplanen, men noe av det viktigste vi lærer, å forholde oss til medmenneskene våre, gode holdninger og likeverd, må vi ha i bakhodet i både samfunnsfagstimen, og når vi har lagspill i kroppsøving, sier han. 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!