– Videregående skoler gir elevene færre timer enn de har krav på og bryter dermed loven
Flere skoler gir systematisk elevene færre timer undervisning enn de har krav på. Ifølge Utdanningsforbundet i Buskerud skjer det ved minst tre videregående skoler i Buskerud.
Utdanningsforbundets Julie Kvaløy og Tonje Kopstad sier til Dagsavisen Fremtiden at elever går glipp av undervisning i stor stil.
– Belastning for lærerne
– Kort sagt kalkulerer skolene med færre timer enn pålagt når de planlegger skoleåret. Dette forklarer de med at noen timer uansett vil falle bort grunnet aktivitetsdager, Operasjon Dagsverk og lignende. Vi har kjent til dette lenge, men det nye er at flere skoler nå gjør dette helt konsekvent og systematisk – og i mye større grad. Vi snakker om fra 5 til 7,5 prosent færre timer i alle fag, sier Julie Kvaløy, som er hovedtillitsvalgt.
Kollega Tonje Kopstad, som er kontaktperson for videregående skoler i Buskerud, forklarer hvorfor dette blir en belastning for lærerne:
– Elevene har krav på 140 timer norskundervisning i året, men hvis skolen i stedet bare planlegger for 133 timer, går det ikke bare utover elevene. For læreren betyr dette at skolen har timer til gode, og man kan pålegges vikartimer – eller et ekstra fag. Samtidig har man like fullt ansvaret for at alle elevene når alle kompetansemål og at hele pensum er gjennomgått før eksamen. Slik kan skoler spare penger til vikarbruk og hele lærerstillinger. På store skoler kan dette medføre flere millioner kroner i innsparinger, sier hun til avisa.
– Ikke lovbrudd
Fylkesutdanningssjef i Buskerud Jan Helge Atterås, sier det er snakk om to regnestykker:
– Elevene skal selvsagt ha timene de har krav på. En annen sak er antallet timer som legges inn i lærernes arbeidsplan. Selv om faglæreren har 95 prosent av timene i et fag, kan elevene måtte ha en annen lærer på spesielle fagdager og aktivitetsdager. For elevene regnes disse dagene inn i timeantallet for et fag, mens lærerne får noen timer for lite. Dermed kan de settes til å ta igjen dette i vikartimer, sier han til avisa.
Han mener ikke skolene begår lovbrudd.
– Ut ifra vår lovforståelse er dette helt innenfor en rektors myndighetsområde for å holde budsjettene, sier han, og viser til den såkalte Vestfolddommen fra 2006, der Utdanningsforbundet tapte mot KS. Den saken handlet om antallet timer lærerne skal undervise, mens elevenes krav på timer ikke ble behandlet, sier Kopstad.
Les hele saken på Dagsavisen Fremtidens nettsider
