Abid Raja ville ikke ha innvandrernorsk på videregående

– Da jeg skulle begynne på videregående fikk jeg beskjed om at jeg burde begynne på Elvebakken, som den gang var en ren yrkesfaglig videregående skole. Verken foreldrene mine eller jeg visste særlig mye om valgmulighetene på videregående. Men jeg ville på Foss. Som gutt passerte jeg den skolen på vei til moskeen og var fascinert av den røde murbygningen og av rødrussen, minnes Raja.

På et frokostmøte i Lærernes hus i Oslo fortalte han om sin egen skolegang.

– Lærerne sa til meg at det kom til å bli altfor vanskelig for meg å ta allmennfag. Men jeg hadde vært med faren min på spikerfabrikken, der han jobbet, og visste at jeg ikke ville dit. Jeg hadde heller ikke noe ønske om å bli rørlegger, sa Raja.

Også på videregående kjempet han mot lærernes holdninger.

– På Foss ville lærerne putte meg i en klasse med innvandrernorsk. Men jeg hadde gått i vanlig klasse til og med ungdomstrinnet, så jeg skjønte ikke hva jeg hadde der å gjøre. Jeg nektet å sitte i innvandrerklassen og høre på høytlesning. I stedet skrev jeg særoppgave og tvang læreren til å sensurere den, fortalte Raja.

Da han ville studere jus, møtte han på lignende fordommer:

– Da jeg sa jeg ville studere jus, sa de at norsken kom til å bli for vanskelig for meg. Men etter å ha sett filmen «JFK» med Kevin Costner, var jeg fast bestemt på at jeg skulle bli advokat, sa Raja.

Likestilling og tvangsekteskap

Raja tok også opp foreldrerollen:

– Etter at kona mi Nadia og jeg fikk tvillinger, gikk vi tur med jentene i hver vår Babybjörn. Fra det pakistanske miljøet fikk vi gratulasjoner. Men da de fikk se to rosa babybjørner, ble de triste i blikket. Først skjønte jeg ikke hvorfor. Da sa de at Gud neste gang kom til å velsigne oss med to gutter.

– Selv tenkte jeg at jeg var ferdig med de tvillinggreiene, la han spøkefullt til.

Venstrepolitikeren snakket også om hvordan kjønnsrollemønsteret også endrer seg i innvandrerfamilier.

– Jeg vokste opp med at mor lager mat og vasker. Søstre hjelper til med husarbeidet. Det tok tid før jeg begynte å kjempe for likestilling som politisk tema, innrømmet han.

Samtidig advarte han mot å gjøre far til den store stygge ulven.

– Når vi diskuterer tvangsekteskap eller kjønnsdelte aktiviteter, er det som regel far som er demonen. Vi glemmer ofte at mor også har stor innflytelse, for eksempel når det gjelder deltakelse på fritidsaktiviteter. Det som er lurt, er å la gutter og jenter få delta på ting sammen allerede fra de går i barnehagen. Jenter bør også få delta på skolefritidsordningen. For det som skjer i regi av barnehagen eller skolen, er foreldre gjerne mindre skeptiske til, sa Raja.

– Politisk har jeg nå kjempet for økt deltakelse på skolefritidsordningen. Sist uke gikk et enstemmig storting inn for å evaluere SFO, sa Raja.

Tok opp språkbruk

– Jeg husker da Maya kom hjem fra barnehagen og fortalte om møtet med et barn som akkurat hadde kommet hjem fra sydentur. «Se Maya, nå er vi nesten like brune,» sa hun. Først da ble Maya klar over at hun er brun. Hun sa «Jeg vil ikke være brun.» Men det var jo litt sent å tenke på det, spøkte Raja.

Han mener foreldre må være bevisste på sin egen ordbruk.

– Når foreldre står på fotballkamp og skriker: «Sett den ballen, din jævla neger!», hva forventer vi da av barna, spurte han.

Raja fortalte om hvordan det var for en pakistansk gutt å vokse opp i Norge på 1970- og 80-tallet.

– Først ble vi kalt fremmedkulturelle. Men vi er jo ikke fremmede. Så ble vi kalt innvandrere. Men det er våre foreldre som innvandret. Nå kalles vi norskfødte med en eller to innvandrerforeldre, sa han.

Satte seg opp mot foreldrene

Han snakket også om tradisjoner i innvandrermiljøene:

– Vi som er barn av pakistanere og som ble født på 1970-tallet fikk gjerne høre at; nå er du blitt 25 år. Nå skal du gifte deg. Vi har lovet deg bort til kusinen din. I dag har mye endret seg, men fremdeles forventer mange innvandrerfamilier at du skal gifte deg med et familiemedlem.

– Slik var det i mitt tilfelle. På den tiden da jeg traff kona mi, Nadia, var jeg en kjent person i det pakistanske miljøet, blant annet fordi jeg var talsmann for en moské. Det økte presset på faren min og familien min. Da faren min fikk vite at jeg allerede hadde funnet den jeg ville gifte meg med, fikk jeg gjennomgå. Og det skjedde selv om kona mi var som meg; hun hadde vokst opp i Norge med pakistanske foreldre. I tillegg var hun fra feil kaste.

– Dere som er lærere, i alle fall dere som jobber i videregående skole, har sikkert møtt på lignende problemstillinger. Fortsatt vil dere komme til å møte slike holdninger. Da er det viktig at dere gjør det klart for ungdommene at de har et valg, at de kan kjempe mot foreldrenes tradisjoner. I dag er det dessuten mulig å henvise til at mange har fulgt sin egen vei og at det er gått bra med dem, sa Raja.