Amalie Skram videregående skole i Bergen. Arkivfoto: Harald F. Wollebæk

Klasser med over 30 elever i Bergen

For hver elev som tas inn på videregående, får skolene økte overføringer. Det har ført til at skolene fyller opp klassene med opp til 34 elever.

Publisert

Ved Amalie Skram videregående skole i Bergen går det over 1000 elever. Om lag 800 av disse går på studiespesialisering. Tidligere var det vanlig å ha maks 27 elever i klassen.

– Vi har 30 og flere i klassen. Vi får betalt for hver elev vi tar inn, og alle midlene vi får inn, går til ulike tiltak som kommer elevene til gode, sier rektor Bjørn Lyngedal til Utdanning. 


Gratis forkurs

120 elever sitter i disse dager på forkurs i matematikk ved Amalie Skram videregående skole.

– Fem dager er satt av til matematikkopplæring på ulike nivåer. Matematikk er et fag forholdsvis mange har problemer med, og vi har tro på at dette er med på å gi elevene en god start, sier rektor Lyngedal.

– Hvem er det som underviser elevene?

– Det er det pensjonerte matematikklærere og studenter som har god kjennskap til matematikkopplæring som står for.

– Ikke lærerne ved skolen?

– Nei, de er opptatt med planlegging av kommende skoleår.

– Hvorfor startet dere med forkurs?

– Spørsmålet kom fra en del foreldre. Vi syntes ideen var god og satte i gang for to år siden.

 

Stordriftsfordel

Forkurset er gratis for elevene, og alle interesserte fikk plass. For å få penger til kurset er klassene ved skolene større.

– Ja, vi har valgt å fylle opp klassene litt mer.

– Lærerne sier at de får mer etterarbeid og at de ikke liker at klassene blir så store. Hva har du å si til det?

– Vi har ikke store klasser for å kunne gjøre slike aktiviteter. Skolen er tilrettelagt for store klasser, og elevene tildeles i forhold til dette. Elevmassen er homogen, noe som gjør det mulig å ha flere elever. Den totale arbeidsbyrden med å ha 2–3 ekstra elever er sannsynligvis ikke større enn i klasser hvor elevenes kompetanse er mer variert. Elevundersøkelsene viser at vi har svært fornøyde elever og et godt læringsmiljø. Det er likevel på det rene at det er flere oppgaver å rette i fellesfagene. Programfaggruppene har betydelig lavere elevgjennomsnitt.

Hovedårsaken til at skolen har et godt handlingsrom er stordriftsfordelen med en stor enhet og få programområder. Kostnaden til administrasjon og ledelse er lav. Handlefriheten brukes til å gjennomføre mange programfagsgrupper. Gjennomsnittlig elevtall i gruppene er ikke unormalt høyt.

– Hva koster det skolen å ha dette forkurset?

– Et sted mellom 100.000 og 150.000 kroner.

– Vet du at det gir resultater?

– Vi får tilbakemelding på at elevene sier at det har vært med på kurset har gjort at de har fått bedre karakterer. Det hadde vært interessant om noen hadde villet forsket på dem som går på forkurs for at vi kunne vise at det virker, sier Lyngedal.

 

Etterarbeid

Hovedtillitsvalgt ved skolen, Heidi Rye Høyforsslett, sitter i disse dager sammen med sine kollegaer for å planlegge skolestart.

– Vi snakker om hvordan skal vi klare å lære så mange navn. Med så store klasser er det innpå 130 navn jeg skal lære meg. I tillegg bør det være et godt opplegg for at de skal lære hverandres navn, sier Høyforsslett til Utdanning.

– Det er jo ikke heldig med så store klasser, det er læreren og elevene som betaler prisen. Vi har flere som skal vurderes, flere oppgaver som skal rettes, og det er mye mer arbeidskrevende med så store klasser uten av vi får noen form for kompensasjon for det.

Det å drive med muntlig aktivitet og muntlige høringer ser Høyforsslett som vanskelig.

– I tillegg er det få muligheter til de uformelle samtalene. Elevene som har behov for det, blir ikke alltid sett og hørt.

– Er det ikke bra med ekstra forkurs i matematikk og andre tiltak?

– Ikke når skolens økonomi avgjøres på grunn av de store klassene og det er vi som bærer byrden, sier Høyforsslett.

 

– Går ut over læringsmiljøet

Kontaktperson for videregående i Utdanningsforbundet Hordaland, Turid Strømmen, er ikke fornøyd med at klassene er så store.

– Det er generelt ikke greit med store klasser. Før var normen 27 elever i klassene på studiespesialisering, nå virker det som normen er over 30, gjerne opp mot 34 i klassen. Der det er mulig, fyller skolene klassene til randen. De får betalt per elev og får dermed mer penger, sier Strømmen til Utdanning.

– Er det ikke flott at elevene får forkurs i matematikk?

– Det kan det jo være, men Amalie Skram er en skole som allerede har høye inntakskrav. Det er kanskje ikke de elevene som trenger det mest? Og hvis omkostningen er store klasser i tre år, gjør det noe med læringsmiljøet i klassen og arbeidsforholdene til lærerne. Dette er ikke noe vi synes er greit, sier Strømmen.

Powered by Labrador CMS