Annonse
Flere norske klasserom skal få flere lærere i to store forskningsprosjekter. Arkivfoto: Jørgen Jelstad.
Flere norske klasserom skal få flere lærere i to store forskningsprosjekter. Arkivfoto: Jørgen Jelstad.

Regjeringen vil ha svar på om flere lærere gir bedre resultater

Forskere skal sette inn rundt 150 ekstra lærere fordelt på en rekke norske skoler. Så skal de finne ut om det gir bedre resultater.

Annonse

To store forskningsprosjekter skal omfatte rundt tre hundre skoler i rundt 40 kommuner. For å få det til har Stortinget bevilget opp mot 400 millioner kroner til nye lærerstillinger på 1.-4. trinn. I tillegg er det bevilget 50 millioner til å forske på effektene.

Forskningen skal gjøres som randomiserte kontrollerte forsøk. Det vil si at en gruppe skoler får tilført ekstra lærerressurser, mens en annen gruppe sammenlignbare skoler ikke får ekstra lærere. Deretter sammenlignes resultatene. Dette er regnet som gullstandarden innen forskning for å undersøke om et tiltak virker.

– Dette er første gang det blir gjort et slikt forsøk på dette feltet i Norge, sier forskningsleder ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), Vibeke Opheim, til bladet Utdanning.

– Debatten farget av Hattie

Ett av de to prosjektene gjennomføres av NIFU i samarbeid med Senter for økonomisk forskning ved NTNU og Institutt for Samfunnsforskning. Den andre gruppen er ved Universitetet i Stavanger.

Prosjektene skal blant annet teste ut tolærersystem, smågruppeundervisning og flere lærere for elever med særskilte utfordringer. Forskerne skal forsøke å finne ut hva slags effekt dette har på elevenes læringsutbytte og læringsmiljø.

– Debatten i Norge synes å ha vært farget av John Hatties store metaanalyse som viser at lærertetthet har lite å si for elevenes læringsutbytte. Men det finnes også mye forskning som tyder på at lærertetthet og hvordan undervisningen er organisert har betydning, sier Opheim.

Hun peker på at lærertetthet må ses i sammenheng med innholdet i og organiseringen av undervisningen.

– Det blir for enkelt å konkludere med at lærertetthet ikke har noe å si, uansett kontekst og organisering av lærerressursene. Blant lærere synes det å være stor enighet om at mindre klasser er bra for undervisningskvaliteten, sier Opheim.

Les også: NTNU-forsker: Et overveldende antall studier viser ingen effekt av økt lærertetthet.

Ønsker avklaring om lærertetthet

Debatten om lærertetthet har til tider vært hard. Utdanningsforbundet med sine mange lærere i ryggen mener flere lærere i klasserommet gir bedre resultater og læringsmiljø. Derfor har de lenge ønsket en norm for lærertetthet.

Les også: Svenske forskere: Joda, elever i små klasser lærer mer.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har pekt på at det er lite forskningsdokumentasjon på at flere lærere gir bedre resultater. Forskerne har ikke kommet opp med klare svar, og det er knapt gjort forskning på dette i Norge. Nå ønsker regjeringen mer avklaring.

– En viktig del av denne satsingen er å skaffe mer kunnskap om hvordan flere lærere på 1. til 4. trinn kan benyttes på best mulig måte. Det blir spennende å se hva forskningen kommer frem til, sier Røe Isaksen i en pressemelding i forbindelse med lanseringen.

Kunnskapsministeren peker på at læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring.

– Hverken i norsk eller internasjonal forskning finner man sterke sammenhenger mellom lærertetthet og læringsresultater. Det finnes imidlertid studier som viser at elever på de laveste trinnene, og med svak sosial bakgrunn, kan ha nytte av økt lærertetthet dersom de ekstra lærerne benyttes riktig, sier Røe Isaksen.

75 skoler får ekstra lærere

Forskergruppen som ledes av NIFU skal undersøke effekten av smågruppeundervisning i matematikk på 1.-4. trinn. 150 skoler i ni store kommuner fra forskjellige steder i landet skal være med i prosjektet.

– Halvparten av skolene vil få ressurser til å ansette en ekstra lærer kvalifisert i matematikk, mens den andre gruppen skoler ikke får dette. Det er viktig at skolene er tilfeldig delt i to grupper, slik at den eneste forskjellen mellom de to gruppene av skoler er de ekstra lærerressursene, sier Vibeke Opheim.

Prosjektet går over fem år, hvor de ekstra lærerressursene settes inn i fire av disse årene.

– Først ved veis ende vil vi kunne si noe om de samlede resultatene, men vi vil også rapportere underveisresultater, sier Opheim.

– Hvor godt vil dette prosjektet kunne svare på om økt lærertetthet gir bedre resultater?

– Prosjektet er utformet for å kunne måle effekter av økt lærertetthet i form av smågruppeundervisning for elevenes ferdigheter i matematikk. Fordi tiltaket strekker seg over fire år, vil vi kunne si noe om betydningen av lengden av tiltaket. Om det har noe å si om elevene får smågruppeundervisning i ett år eller flere år. Prosjektet skal sammenligne effekter mellom elever på 1. og 4. klassetrinn, så vi vil også undersøke om det har betydning hvilken alder elevene har, sier Opheim.

– Unikt prosjekt

Førsteamanuensis Oddny Judith Solheim skal lede prosjektet ved Universitetet i Stavanger. Hun sier en slik forskningssatsing på lærertetthet er unik også i internasjonal sammenheng.

– Det er gjort noen lignende studier i andre land, men dette er blant noen få prosjekter i verden som har gjort dette så systematisk, sier Solheim til bladet Utdanning.

I prosjektet ved Universitetet i Stavanger er 150 skoler involvert, fordelt på rundt 30 kommuner.

– Vårt prosjekt er knyttet til leseundervisning, hvor vi skal sette inn økte lærerressurser i en del klasser. Forskjellige skoler vil gjennomføre forskjellige tiltak med disse ressursene, og vi vil se på effektene, sier Solheim.

Skolene som deltar får ekstra lærerressurser i én klasse, mens en sammenlignbar klasse på samme skole ikke skal gjennomføre tiltak. Dermed kan forskerne sammenligne resultatene.

Forskerne vil se tiltakene i sammenheng med skolebasert kompetanseutvikling, noe som har vært satset på i norsk skole. Det innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.

I studien vil forskerne gi føringer for hvordan de ekstra lærerne skal benyttes, slik at forskjellige tiltak kan sammenlignes.

– Vi ser fra tidligere forskning at det å sette inn en ekstra lærer ikke nødvendigvis har noen effekt på elevenes resultater. Lærerne må også endre undervisningspraksis for at det skal ha betydning. Denne studien vil kunne si noe om hvordan vi eventuelt kan få effekt av økt lærertetthet, sier Solheim.

Hun mener det er viktig og riktig å prioritere forskning på tiltak som settes inn i skolen.

– Dette er tiltak som koster mye penger. Da er det viktig å undersøke hva som skal til for å få effekter av tiltakene, sier Solheim.

Les også: Store forskjeller i lærertetthet fra skole til skole. 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!