Språkrådet lager strategi for å bevare norsk

Normeringsspørsmål, språklige rettigheter for minoritetsspråk og forholdet mellom bokmål og nynorsk er ikke så dominerende i språkpolitikken som tidligere. Det pågår en debatt om hvilke konsekvenser den engelskbaserte globaliseringsprosessen har på det norske språket.
 
Tilsvarende diskusjoner om hvordan morsmålet er under press, er i gang i Danmark, Tyskland, Frankrike, Polen og Sverige. Det er første gang at man i Danmark bekymrer seg for språkutviklingen i landet. I de nevnte landene er en i gang med å legge politiske strategier for å trygge morsmålet som fullverdig samfunnsspråk i framtida.
 
Optimistene antar at halvparten av de seks tusen språk vi har på jorda, vil være forsvunnet om hundre år - pessimistene tror at bare en håndfull forskjellige språk er levende når et sekel er gått.
 
Lån fra engelsk er ikke truende
Ifølge Språkrådet representerer ikke lån av engelske ord og uttrykk noen fare for det norske språket. Det at norsk taper bruksområder til engelsk innen næringsliv, teknologi, underholdning, forskning, utdanning er imidlertid en trussel.
 
Når først et språks virkeområde begynner å krympe, det som kalles domenetap, er det i gang en utvikling som på et tidspunkt kan være vanskelig å snu. Når skriftspråket er kommet på vikende front, er talemåte neste skanse som faller. Språkrådet mener ikke at det nødvendigvis vil gå slik, men det er likevel viktig å ha en nasjonal beredskap for å møte en utvikling som på lang sikt kan true det norske språket.
 
En mer nærliggende utfordring er at vi får en tospråkssituasjon, der engelsk og norsk lever side om side i hverdagen. En slik tospråklig - diglossisk - situasjon trenger ikke å være ødeleggende for det norske språket, men den kan bli det. Derfor er det viktig med en beredskap for å hindre at morsmålet kommer i skyggen av engelsk. Dette er grunnen til at Språkrådet nå løfter denne problematikken opp på et politisk plan.
 
Liten strategigruppe
Norsk språkråd har etablert en mindre strategigruppe bestående av sju personer som skal ha ansvaret for helheten i det dokumentet som arbeidet skal munne ut i. I tillegg skal det opprettes en større og bredere sammensatt ressursgruppe som skal gi innspill til strategigruppen.
 
Det er tre hovedområder som bør trekkes inn i prosessen: Morsmål og skole, språkvitenskap samt stat og samfunn. I mer detalj lister Språkrådets styre opp følgende fagfelter som bør bidra: språkvitenskap og normering, terminologi og fagspråk, morsmålsdidaktikk og holdningsskapende undervisning, generell utdanningspolitikk og kulturpolitikk, staten som forvalter og påvirker i samfunnet, kringkasting og presse, litteratur og forlag, teknologi og samfunnsutvikling, allmennkulturell beredskapstenkning.
 
Språkrådet er klar på at privat sektor og næringslivet ikke skal ha noen rolle i prosessen med å komme fram til strategidokumentet, for disse er målgrupper.
 
Klart om ett år
Språkrådet ser for seg at strategidokumentet er klart til Språkrådets konferansen i slutten av oktober 2005. Folk fra kulturlivet, språkfolk og politikere vil bli invitert til denne konferansen, som skal være starten på den offentlige diskusjonen om strategidokumentet. Etter konferansen vil dokumentet bli videresendt til regjering og Storting for politisk behandling.
 
Dokumentet skal sette opp målene for den nasjonale språkpolitikken, og det skal også angi nødvendige tiltak for å nå disse målene. Gjennom dette dokumentet skal det gis strategiske innspill til kulturpolitikken de neste tyve årene, selv om hovedvekten av skal konsentreres om aktivitetene de neste ti årene. Strategigruppen skal også ha et hundreårsperspektiv med i sitt arbeid. En premiss som skal legges til grunn for arbeidet, er at framtida for norsk språk er utrygg.
 
Strategigruppen
Styret i Norsk språkråd har oppnevnt disse personene som medlemmer i strategigruppen:
Professor Gjert Kristoffersen (leder), forskningsdirektør, Universitetet i Bergen
Distriktsredaktør Hans-Tore Bjerkaas, NRK
Underdirektør Kari Bjørke, Nærings- og handelsdepartementet
Førsteamanuensis Jan Olav Fretland, Høgskolen i Sogn og Fjordane,
Professor Torlaug Løkensgard Hoel, NTNU
Førsteamanuensis Helene Uri, Universitetet i Oslo
Adjunkt Johanna Økland, Risenga ungdomsskole, Asker.
 
Den bredt sammensatte ressursgruppen består av mellom førti og femti personer, de fleste fra høgskoler og universiteter. Med er også forfattere og journalister.
 
Kommentar:
På den internasjonale oversetterdagen 30. september holdt Språkrådets direktør Sylfest Lomheim et kåseri om rådets arbeid framover. Der nevnte han at det som skjer i barnehage og skole er avgjørende for utviklingen av det norske språket.
 
Vi synes derfor det er overraskende at ingen representant for en lærerorganisasjon er med i denne ressursgruppen, fordi lærerorganisasjonene er sentrale aktører når premissene for aktivitetene i skolen diskuteres. Riktignok er det med én lektor som arbeider i skolen, men han står ikke oppført som talsmann for noen organisasjon.
 
William Gunnesdal