Annonse

Vil ikke forby hijab

- Jeg ønsker ikke et forbud mot bruk av hijab i skolen. Det er langt viktigere å verne om religionsfriheten og ytringsfriheten, sa Oslos ordfører Per Ditlev-Simonsen (H) da han åpnet utstillingen "Se meg som jeg er" på Deichmanske bibliotek sist uke.

Annonse

- Selv om hijab av noen oppfattes som kvinneundertrykkende, tror jeg ikke innføring av et lovforbud er veien å gå. På dette feltet mener jeg politikernes styringsrett må begrenses. Det bør være opp til den enkelte å bestemme hvordan deres religiøse oppfatning skal komme til uttrykk. Vi bør ikke gå til angrep på religions- og ytringsfriheten. Derfor er jeg sterk motstander av et forbud mot bruk av religiøse symboler i skolen, sa Ditlev-Simonsen.
 
Utstillingen på Deichmanske bibliotek viser seks muslimske kvinners holdning til bruk av hijab. I begynnelsen av desember i fjor gikk en fransk lovkommisjon inn for forbud mot at elever får bruke tydelige religiøse symboler i skolen, deriblant hijab. Frankrikes president Jacques Chirac støtter lovforslaget.
 
Frp ønsker lovforbud
I begynnelsen av februar fortalte Fremskrittspartiet at de ønsker å fremme et lignende lovforslag mot bruk av hijab.
- Vi tror faktisk at et forbud mot bruk av sjal i grunnskolen vil være et godt integreringsbidrag, sier partiets integreringspolitiske talsmann Per Sandberg til TV 2.
 
Nestleder i Unge Høyre, Torbjørn Røe Isaksen, synes Frps forslag er "helt håpløst".
 
- Det er jo fortsatt noen av oss som mener at religionsfriheten er viktig i Norge. Per Sandberg er tydeligvis ikke en del av den gruppen. Jeg har nesten ikke ord for hvor håpløst jeg synes dette forslaget er. Frp er jo til og med så utilslørt rasistiske at de lager et forslag som utelukkende har som formål å ramme de som går med muslimske skaut og ikke de som går med for eksempel andre religiøse symboler, sier Røe Isaksen til Kanal 24.
 
Heller ikke utdanningsminister Kristin Clemet har sans for forslaget om lovforbud.
 
Clemet ser ikke hijab som et problem
- Vi har ingen grunner til å si at skaut eller hijab er noe problem for opplæringen eller integreringen i skolen, sa Clemet.
Hun mener bruken av skaut som et religiøst symbol handler om religionsfrihet og at det skal svært mye til for å legge restriksjoner på menneskers rett til å utøve sin religion.
 
I midten av denne måneden vedtok Oslo Høyre at de ikke vil ha noe forbud mot hijab i skolen. Symboler som kors, kalott, skaut eller turban er helt greit å bruke ifølge hovedstyret i partiet. Hovedstyret mener symbolene er beskyttet av ytringsfriheten, retten til fri religionsutøvelse og kulturell identitet. 
 
KrF vil ikke ha forbud
Jon Lilletun, tidligere utdanningsminister, nå parlamentarisk leder i Kristelig Folkeparti går hardt ut mot den franske regjeringens forbud mot bruk av hijab.
- Jeg blir sjokkert når regjeringen i Frankrike, landet som på mange måter er det moderne demokratis vugge, vil forby muslimske jenter å bære sjal dersom jentene selv ønsker det, sa Lilletun fra Stortingets talerstol.
 
Lilletun gjør det klart at menneskerettigheter er en kampsak for hans parti, og at religionsfrihet er en viktig del av menneskerettighetene.
 
Heller ikke statsminister Kjell Magne Bondevik vil forby bruk av hijab i skolen. Bondevik sier til NRK at dette dreier seg om respekt for andres kultur og religion, og viser til at det er religionsfrihet i Norge.
 
Dermed ser det ut til at det på Stortinget kun er Fremskrittspartiet som ønsker et skautforbud i skolen.
 
42 prosent av barna i Oslo har innvandrerbakgrunn
I Oslo har 42 prosent av alle barn og unge innvandringsbakgrunn, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Tallet for Oslo ligger langt høyere enn for andre fylker. Akershus er fylket med nest flest innvandrerbarn, her er prosentandelen 19. Deretter følger Buskerud og Østfold, hvor denne gruppen utgjør henholdsvis 17 og 16 prosent.
 
Ved årsskiftet 2001/2002 var tallet på barn med innvandrerbakgrunn 73.184. 71 prosent av dem hadde bakgrunn fra Asia, Afrika, Mellom- og Sør-Amerika og Tyrkia.
 
Flest pakistanske barn
SSBs definisjon av innvandrerbefolkningen omfatter førstegenerasjonsinnvandrere med to utenlandsfødte foreldre, samt personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. Personer født i Norge med to utenlandsfødte foreldre ble tidligere kalt annengenerasjonsinnvandrere.
 
De aller fleste 0- til 17-åringene i innvandrerbefolkningen kom fra asiatiske land. Pakistan toppet lista over de 10 største innvandrergruppene for hele landet. Til sammen bodde rundt 9400 barn og unge med pakistansk bakgrunn i Norge og mange av dem bor i Oslo og Akershus.