Lokallag støtter skolemassakre

Leder av Utdanningsforbundet i Hedmark-kommunen, Else Marie Holst, sier til Utdanning.ws at dette er en komplisert sak som krever innsikt og lokal bakgrunnskunnskap. Det er av pedagogiske grunner at forbundet går inn for færre skoler. Saken har vært og er svært energikrevende for alle som er engasjert i den.
- Det er ikke lett å gå inn for sammenslåinger og nedlegginger av skoler. Lokallaget støtter forslaget etter ei høring i Norsk Lærerlag sist høst hvor et klart flertall gikk inn for en flertallsinnstilling fra et utvalg som har vurdert skolestrukturen. Det skaper sterke følelser, men både elever, foreldre og lærere må nå få ei avklaring etter mange års usikkerhet om skolestrukturen i en kommune med 27 barneskoler, sier Holst. Av barneskolene er ti fulldelte, fire er 5-delte, åtte er 4-delte og fem er 3-delte.

Den minste skolen i Ringsaker har i overkant av 40 elever. Nedleggelsene og sammenslåingen fører til at elevene som rammes hardest når de mister grendeskolen sin, vil få to mil skolevei, noe som vil gi dem ei reisetid på en halv time.

Tre forslag

I den politiske behandlingen av saken har skolestrukturutvalget lagt fram tre innstillinger. Flertallet bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti går inn for å legge ned og slå sammen skoler så det blir 15 skoler. Målsettinga er å gjennomføre dette innen 2015, men at prosessen kan gå raskere og være gjennomført innen 2011.
I høringsrunden til Norsk Lærerlag stemte 146 medlemmer for forslaget, mens 46 stemte for forslaget om at ingen skole skal nedlegges uten at foreldrene og øvrige innbygger i kretsene støtter det. 36 stemmer ble avgitt for et forslag som går inn for ei prioritert utbygging av fem barneskoler. I dette forslaget heter det at dersom bosettingen endres, skal skolestrukturen gjennomgås på nytt.

Klart råd til styret

- Styret i Norsk Lærerlag mente at flertallet for nedlegging og sammenslåing var så klart at lokallagsstyret tok resultatet av høringen til etterretning og gikk inn for det, sier Holst og opplyser at da Utdanningsforbundet ble etablert fra årsskiftet, opprettholdt det standpunktet. Holst begrunner det med at Ringsaker kommune i årevis har vist at den verken makter å drifte eller vedlikeholde dagens desentraliserte skolestruktur på en måte som gir elevene et godt nok skoletilbud.
- Som ansvarlig fagforening kan vi ikke lenger godta fraværet av satsing på skolen. Standpunktet vårt må ses på som et krav til politikerne om at barn og unge i Ringsaker må få et likeverdig, kvalitativt godt skoletilbud, og at dette koster penger.
Det opplagte kravet vårt er at de pengesummene vi sparer ved skolenedlegging og sammenslåing skal bli i skolen og øremerkes skoleetaten, sier Holst.

Faglige og pedagogiske fordeler

Utdanningsforbundet ser fordeler ved at flere av barneskolene og lærerkollegiene i Ringsaker blir større. Det vil gi bredere faglig og pedagogisk kompetanse i lærerkollegiene, noe som gir større muligheter til å utnytte lærernes kompetanse og å lære av hverandre. Et større mangfold med ulike lærertyper vil imøtekomme de ulike elevgruppenes behov. Det vil gi nye muligheter for å organisere spesialundervisningen og gi tilpasset opplæring i grupper. Elevene vil få et større sosialt mangfold, noe som vil gjøre det lettere for dem å finne venner.

Tilstanden i skolen

Lærerorganisasjonene har tidligere påtalt skolebygningenes dårlige forfatning og manglende vedlikehold. Bare seks av totalt 31 skoler i kommunen er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern. Både inneklima og arbeidsmiljø ved skolene må prioriteres, og med færre skoler i Ringsaker, kan det frigis penger til disse områdene.
Holst opplyser at elevbiblioteket ved flere av skolene ligger nede. Det fins verken penger til innkjøp eller drifting av dem. Både elev- og lærerbibliotek trenger kraftig opprusting. Hun nevner videre at elevaktive arbeidsmetoder krever et mangfold av læremidler som lærebøker, oppgavebøker, oppslagsverk, pc-er, tilgang til pc-programvare, Internett og formingsmateriell. Prosjektarbeid legger opp til at elevene skal kunne søke kunnskap der kunnskapen er å finne. Dette fører blant annet til reisevirksomhet i lokalmiljøet. Elevene skal også presentere arbeidene sine, noe som krever utstyr som overhead, prosjektører, pc-er og tilgang til kopieringsmaskin. Flere skoler melder at med dagens budsjettrammer er det svært begrenset eller ingen muligheter til dette.
Endelig vedtak i den omstridte skolestruktursaken skal etter planen gjøres i kommunestyret 7. mars i år.