«Udir bør lette eller forskyve litt på kravene i matematikk»

Som lærere opplever vi at det er for mye lærestoff i forhold til antallet matematikktimer.

 

Regning er en av de grunnleggende ferdighetene det er helt sentralt å beherske i vårt samfunn. Det er skolens ansvar å ruste elevene ved å gi dem opplæring i denne ferdigheten. Selv om alle fag har ansvar for å anvende regning på fagets premisser, er det matematikkfaget som har ansvar for å gi elevene regneopplæring og matematiske kunnskaper.

Som lærere opplever vi at det er for mye lærestoff i forhold til antallet matematikktimer. I tillegg er kompetansemålene så vidt mange og vidløftige, at det oppleves vanskelig å sette elevene i stand til å nå disse.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen påpeker gjentatte ganger at det bør bekymre oss når 42 prosent av de 10.-klassingene som var oppe til eksamen i matematikk i fjor fikk karakteren 1 eller 2. Dette er jo tall de færreste er komfortable med. Isaksen skylder de dårlige resultatene på manglende kvalifikasjoner hos lærerne.

Vår erfaring er at det er for mye fagstoff og for lite tid til å utføre matematikkundervisningen på en god måte. God matematikkforståelse bygger på rike primæropplevelser, godt begrepsapparat, evne til å tenke og snakke matematikk for seg selv og i gruppe, automatisering og overlæring, evnen til å generalisere osv. En god matematikkopplæring krever lærerens fulle oppmerksomhet og instruksjon hele veien og elevene har rett til tilpasset opplæring.

Matematikkspråket er et abstrakt språk, så vi kan si at elevene møter et fremmedspråk når de begynner på skolen. (Fremmedspråklige elever møter da både matematikk og norsk som fremmedspråk.) I tillegg begynner de fleste med engelsk i første klasse. Den matematikkopplæringen som tidligere ble presentert for sjuåringene, møter nå seksåringene. Dette gir barna ett år mindre til å modnes i språk og begrepsforståelse fordi det stilles krav til abstrakt tenkning tidligere. Det er politiske beslutninger og ikke forskning som ligger til grunn for at situasjonen er blitt slik.

Matematikkangst er blitt et kjent begrep som er gjenstand for forskning. Når vi vet at emosjonelle faktorer spiller en viktig rolle for elevenes læring, er det etter vår mening viktig å forebygge at elever skal rammes av denne angsten allerede i småskolen, der flere tidlig ramler av lasset.

Matematikkfaget er hierarkisk oppbygget. Hvis elevene ikke får lært seg ett moment før undervisningen går videre til neste, får disse elevene «huller i grunnmuren» og det blir vanskelig å henge med videre.

En god matematikkopplæring krever at elevene får tid til å lære seg en ting skikkelig, før de går videre til neste moment. Den individuelle læringsprosessen tar ulik tid hos det enkelte individ, men vi som lærere opplever at det er et generelt problem at de tilmålte matematikktimene ikke gir tid nok til å gi elevene tilstrekkelig undervisning. Det bør ryddes bedre tid til primæropplevelser og felleserfaringer med språk og begrepslæring i sentrum.

Elevene trenger begrepsopplæring hele veien i grunnskolen. God matematikkforståelse (som er grunnlaget for gode karakterer) krever at elevene får mer tid enn det de har på nåværende tidspunkt. Dette krever flere timer avsatt til matematikkundervisning og/eller at noen høyttravende kompetansemål blir forflyttet til matematikk fordypningsfag, der de med medfødt talent kan få tilpassede utfordringer.

Ved å lette eller forskyve litt på kravene i faget tror vi at Utdanningsdirektoratet vil bidra til å gi elever flest større mestringsfølelse og motivasjon i faget, noe som igjen vil gi dem grunnlag for å gi seg i kast med stadig mer krevende oppgaver og på sikt nå et høyere nivå i matematikk.