Abelprisen gikk til Sir Andrew J. Wiles fra Universitetet i Oxford i Universitetets Aula i Oslo tirsdag. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
Abelprisen gikk til Sir Andrew J. Wiles fra Universitetet i Oxford i Universitetets Aula i Oslo tirsdag. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix

Abelprisen utdelt til matematisk celebritet

22 år etter at han sjokkerte en hel matematikkverden med sin kompliserte løsning på Fermats siste teorem, ble Sir Andrew J. Miles tirsdag hedret med Abelprisen.

– Det finnes fremdeles uløste gåter som unge matematikere kan gå løs på, sier prisvinneren i et intervju med Universitetet i Oslos nettavis Uniforum.

Selv var han bare ti år da han begynte å interessere seg for den matematiske gåten som er kalt Fermats siste teorem.


Trekkplaster

Tirsdag mottok han 6 millioner kroner og den høyeste utmerkelsen en matematiker kan få – den norske Abelprisen. Den føyer seg inn i en lang rekke utmerkelser Wiles har fått. I 2000 ble han adlet. To år senere var han ett av de største trekkplastrene da Abelprisen ble lansert. Men det skulle gå ytterligere 14 år før Wiles fikk prisen.

– Det er en stor ære og en fantastisk pris å få. Dessuten er dette en flott måte for Norge og verden å minnes den store matematikeren Niels Henrik Abel på, sier prisvinneren til Uniforum.

 

Ny æra

Abelkomiteen legger mest vekt på løsningen av Fermats teorem i tildelingen, men Wiles hedres også for å ha kombinert sine fagfelt, elliptiske kurver og modulære former, som var helt avgjørende for å løse Fermats siste teorem. Wiles innledet en helt ny æra i tallteorien, heter det i begrunnelsen fra komiteen.

Den berømte matematiske gåten tar utgangspunkt i Pytagoras' kjente læresetning for rettvinklede trekanter der X2+Y2=Z2. I Fermats teorem er vi i en høyere potens, og Andrew J. Miles har bevist at det ikke finnes noen heltallig løsning for Xn+Yn=Zn der n er høyere enn 2.


Krevende

Svaret på det enkle spørsmålet er så komplisert at det bare er et fåtall matematikere som er i stand til å forestå de 200 sidene.

Å legge fram det endelig beviset var en krevende øvelse som Sir Andrew J. Miles brukte sju år av sitt liv på å løse, og enda et utmattende ekstra år for å rette opp en abstrakt feil i manuskriptet.


Hemmelig

Han jobbet i det skjulte med teoremet som ble formulert i 1637 av den franske juristen og matematikeren Pierre de Fermat.

– Spørsmålet er så berømt og enkelt å stille at det nesten har vært umulig for seriøse matematikere å fortelle at de har jobbet med det. Derfor jobbet Wiles med teoremet i all hemmelighet, sa komitéleder for Abelprisen, John Rognes, til NTB da prisen ble kunngjort 15. mars i år. (©NTB)