Petter Thoresen (55). trener for det norske ishockeylandslaget, forteller i dette intervjuet om tvangshandlinger og om det å ha sønnen på landslaget. Foto: Olav Olsen, Aftenposten

Petter Thoresen: Statusen til yrkesfagene burde vært høyere

Petter Thoresen er først og fremst trener for det norske ishockeylandslaget, men også utdannet murer. Han skulle ønske at statusen til yrkesfagene var noe høyere.

Publisert

Thoresen har selv deltatt i OL fem ganger tidligere, med da med skøyter på beina. Neste OL skal han også delta i, da som stolt trener for moderlandet.

Dette er spalten Aktuelt navn fra Utdanning nr. 15/2016. Denne gang har journalist Kari Oliv Vedvik snakket med Petter Thoresen (55). Han er trener for det norske ishockeylandslaget

Thoresen er aktuell fordi han ledet det norske ishockeylandslaget til vinter-OL i Pyeongchang i Sør-Korea etter 2–1-seier over Frankrike. Det ble den aller siste landskampen i Jordal Amfi i Oslo, som nå skal rives og erstattes med en ny hall.

 

Du har vunnet mye både som spiller og trener. I sommer tok du over landslaget. Hvordan var det å hanke inn seieren mot Frankrike og sikre OL-billetten på en gang?

En lettelse og glede på samme tid. Jeg ga guttene et ord for dagen før kampen: «Nyt livet, du får det ikke i reprise!» De innfridde.

 

Dette var siste kamp i Jordal Amfi. Tenkte du på det?

Ja, det var også med på å gjøre kampen spesiell. Jeg har vokst opp med den hallen og spilt mye der selv. Vi satte et verdig punktum.

 

Du har sønnen din på laget. Hvordan takler du det?

Mange spør om det. Han er i dag en av de etablerte spillerne som jeg kan hente råd hos, og jeg behandler ham på lik linje med de andre. Når han var yngre, passet jeg på å være litt strengere mot ham enn de andre spillere, sånn at ingen skulle tro at han hadde noen fordeler ved å ha meg som trener.

 

Hvordan likte du deg på skolen?

Så där.  Lærerne merket det godt hvis jeg hadde fått løpt fra meg og spilt litt fotball i friminuttet, for å si det sånn.

 

Er utdanning viktig?

Ja, jeg er glad for at jeg fikk meg et yrke ved siden av idretten. Etter idrettsgym gikk jeg ut i lære og ble murer. Jeg skulle ønske at statusen til yrkesfagene var høyere. Det er en yrkestittel jeg er stolt av. Det er ikke så mange år siden jeg bare jobbet som murer, men jeg savnet det sosiale med hockeyen.

 

Du får holde en undervisningstime for det norske folk. Hva handler den om?

Da ville jeg ha snakket om å stole på seg selv. Ikke vær så opptatt av sånne ting som titler og klær. Det som er viktig, er at man legger ned en innsats i det en gjør. Alle blir ikke best, men har du jobbet hardt, er det bra nok, og du kan være stolt av det.

 

Hvilken kjent person ville du hatt som lærer?

Per Fugelli, fordi han virker reflektert og har sunne holdninger. Jeg er ikke alltid enig med ham, men en forelesning eller to med ham tror jeg hadde vært interessant.

 

Hva liker du best med deg selv?

På kroppen min?

 

Nei, det var ikke helt det jeg tenkte på.

Da er det det at jeg ikke tar meg selv så høytidelig.

 

Er det noen du ville ha gitt straffelekse til?

De som ikke legger ned en innsats. De som kommer fra ferie og ikke har gjennomført egentreningene sine, gir jeg strafferunder.

 

Hva er ditt bidrag til å redde verden?

At jeg har et smil på lur.

 

Hvilke tvangshandlinger har du?

Da jeg var trener for Stavanger Oilers, hadde jeg alltid på meg Oilers-bokser når vi spilte kamp. Kona og datteren min syntes det var moro. Da jeg var spiller, måtte jeg alltid ta på venstre skøyte først. Nå tror jeg ikke at jeg har noen ritualer, men kanskje jeg har uten at jeg tenker over det.

Powered by Labrador CMS