Røe Isaksen varsler tøffe runder om yrkesfagene

Til sammen ligger det 14 rapporter på bordet om yrkesfagenes fremtid. Fem fra de yrkesfaglige utvalgene. Ni fra de faglig oppnevnte, der partene i arbeidslivet er representert.

Innen 30. september skal Utdanningsdirektoratet se på alle rådene og gi sine anbefalinger til Kunnskapsdepartementet. I denne prosessen har de hatt åpne høringssider på Udir.no. Etter at kunnskapsministeren og departementet har gjort seg opp sin mening, skal fagenes fremtid ut på offentlig høring.

– Jeg håper vi kan konkludere i løpet av denne stortingsperioden. Og kanskje også få vedtatt politikk før sommeren 2017, sier Røe Isaksen til Yrke.

Han er fåmælt om hva han mener om de konkrete anbefalingene fra utvalgene.

– Et fellestrekk for utvalgene er at de helt klart peker på at det er en stor grad av avstand mellom det skolene tilbyr og det arbeidslivet etterspør. Er det et enda større misforhold mellom tilbud og etterspørsel enn du så for deg?

– Det vi har sett av tilbakemeldingene foreløpig er at det er store forskjeller. Vi har fag som har lange tradisjoner for å være opptatt av fagopplæring og fagbrev, og så har vi fag som både sliter med frafall og dårlig etterspørsel etter fagbrev ute i arbeidslivet, og da tenker jeg for eksempel på restaurant- og matfag, deler av helse- og sosial og en del av servicefagene. Et synlig tegn er for eksempel at en del av dagligvarebransjen har bygd opp sine egne skoler, sier Røe Isaksen.

– Men hvis du nå har fått bekreftet det du frykter, så stiller jo det store krav til handling?

– Ja, vi kommer til å måtte ta store og tøffe diskusjoner, men konklusjonen er ikke gitt på forhånd, det er den ikke.

Les også: – Norge trenger 57.000 nye helsefagarbeidere

Nedleggelse

– Du avviser ikke at det kan bli nødvendig å legge ned fag?

– Det kan bli aktuelt, men må vurderes nøye. Men vi trekker ingen konklusjoner på verken hva vi skal eller ikke skal gjøre så tidlig som nå, sier kunnskapsministeren.

Larvik

Vel 133 kilometer lenger sør deltar gjerne faglærere og avdelingsledere ved Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik i diskusjonene om yrkesfag. Skolen som er blant landets største med 1.624 elever og 310 ansatte, tilbyr 10 av 12 utdanningsprogram og rommer både yrkesfaglig studieprogram og studieforberedende i den moderne og luftige bygningen.

Arne Dag Torssønn Ous, leder service og samferdsel.

– Hvordan reagerer du på forslaget om å legge ned kontor- og administrasjonsfaget?

– Faget er i dag relativt lite, og slik vi ser det får nedleggelse små konsekvenser. Vi ser også at disse elevene ofte går mot høyere utdanning. Når det er sagt, så er grunnutdanningen knyttet til blant annet økonomi og administrasjon viktig for helhetsforståelsen i alle våre fagbrev, sier han.

Torssønn Ous leder et programområde hvor flere, og deriblant statsråden, peker på at kjedeskolene bygger opp eget tilbud, at det er få læreplasser å oppdrive og at mange etter endt læretid – for eksempel i offentlig sektor, ikke får jobb.

– Vi har hatt lærlinger både i privat og offentlig sektor de siste årene. Men vi har inntrykk av at det er lettere å få kontrakt i privat enn offentlig sektor. Imidlertid er det få elever som velger dette fagbrevet, sier han.

Kunne samarbeidet

I Larvik er det ikke noe fast etablert samarbeid med noen av kjedeskolene.

– Vi ser at vi kunne utviklet et samarbeid med kjedeskolene for eksempel med tanke på utplassering i PTF og muligheter for å gå læretid i samarbeid mellom skole, kjedeskolene og opplæringskontorene, sier han.

Som avdelingsleder har Arne Dag Torssønn Ous jevnlige møter med sine faglærere. Blant temaene er også politikk som angår yrkesfagenes fremtid, også forslagene fra utvalget som har sett på kontor, handel og service. Lærerne og skolelederne i Larvik har et tilleggsforslag i diskusjonen:

– Vi foreslår at Vg2-løpet transport og logistikk bør deles i to. Transport legges til teknikk og industriell produksjon og logistikkfaget blir under service og samferdselsparaplyen. Det er større og større behov for logistikk innenfor handel. Logistikk og distribusjon er en stor del av markedsplaner og markedsføring og de fem P-er, altså plass, pris, produkt, påvirkning og personal, sier Torssønn Ous.

Jenter

Mangelen på jenter i tradisjonelle yrkesfag er noe flere av utvalgene har drøftet.

Tom Reppesgård er avdelingsleder for teknikk og industriell produksjon. Han sier til Yrke at skolen så langt ikke har satt i verk noen spesielle tiltak for å rekruttere flere jenter, men at de selvfølgelig skulle ønsket at flere jenter søkte seg til utdanningsprogrammet.

– Yrkesfaglig utvalg for bygg, elektro og industri foreslår blant annet at det i tillegg til lærlingtilskuddet etableres en ordning som kan dekke deler av bedriftenes lønnsutgifter ved å ha lærlinger. Er det vanskelig å skaffe læreplasser, og da spesielt for jenter?

– Hos oss opplever vi ingen forskjell i arbeidet med å skaffe jenter læreplass, kontra gutter. Avdelingen har utviklet et godt samarbeid med næringslivet, og da spesielt opplæringskontorene som vi forholder oss mest til i hverdagen. Et godt samarbeid her, anser jeg som en forutsetning for å lykkes i arbeidet med å skaffe elevene våre læreplasser, sier han.

Blant jentene på teknikk og industriell produksjon på Thor Heyerdahl videregående, er Veronica Frøyland (18) som går på Vg2 kjøretøy og Vg1-elevene Jessica Holm Gramstad (25) og Anne Susanne Nikolaysen Kristensen (17) og Sara Norshus (16).

Brukte tid

– Bilfag er best, ler jentene, som ikke kan begripe hvorfor ikke flere jenter søker seg til TP.

– Jeg har alltid hatt interessen for faget, men måtte bruke litt tid før jeg helt greide å innse at bilmekaniker er yrket, sier Jessica Holm Gramstad som blant annet var innom bygg og anlegg før hun begynte på TP.

– Den følelsen, å skru på en bil, det er noe eget med det, utdyper hun.

Som jenter er de klart i mindretall på bilfag, og enkelte ganger mener noen av dem at guttene blir favorisert og satt på større jobber.

– Vi tør og klarer å gjøre de store jobbene vi også, sier Veronica Frøyland, som mener det helt klart foregår en forskjellsbehandling.

– Vi kjenner oss ikke igjen i fremstillingen av at lærerne behandler jenter og gutter forskjellig. Oppgavene gis ut ifra hver enkelt elevs kunnskapsnivå, uavhengig av kjønn, svarer Tom Reppesgård på kritikken.

– Det er ikke unaturlig at elevene har ulike forkunnskaper når de starter på Vg1. Vi prøver så godt det lar seg gjøre å tilpasse oppgavene slik at elevene både opplever økt læring og mestring ut fra sitt ståsted. Dersom det likevel er sånn at enkelte elever føler at oppgaver fordeles ut ifra kjønn framfor kunnskapsnivå, er dette noe vi må ta tak i og se nærmere på, sier han.

Tigris

På Thor Heyerdahl heter restauranten elevene driver naturlig nok Tigris. Der holder restaurant- og matfag til, ledet av Sten Vidar Johannesen.

Han sier at det er lett å skaffe læreplass til elevene dersom de er villige til å flytte litt på seg. Utvalget som har sett på hans fagområde, har blant annet vært opptatt av at elevenes kunnskap om drikke til maten, burde bli større. Dette er han som faglærer enig i. Utvalget har også anbefalinger knyttet til kjøttfagene og har et forslag om å slå fagene sammen.

– Hva tenker du om det? Og er det, slik utvalget sier, vanskelig å rekruttere til kjøttfagene?

– Med unntak av butikkslakter, er det vanskelig å rekruttere. Sentralisering av anlegg, blant annet Gilde, gjør det vanskelig med hospitering og utplassering av elever. Å slå kjøttfagene sammen vil ikke øke rekrutteringen, avstanden kan bli for store, mener avdelingslederen.

Han sier at det kanskje er mer naturlig å tenke helt nytt?

– Det går for eksempel an å se blant annet kokkefag, butikkslakter- og fiskefag som en fellesnevner, mener han.

Fakta om utvalgene

Fem yrkesfaglige utvalg har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet sett på arbeidslivets behov for fagfolk og på hvordan fremtidens yrkesutdanninger bør se ut.

Utvalgene er satt ned på tvers av dagens programområder.

Ingen yrkesfaglærere har sittet i utvalgene. Utdanningsforbundet har heller ikke vært representert.

De fem fagutvalgene supplerer ni fagråd som ser på tilbudsstrukturen i yrkesfagsektoren.

Som et fellestrekk for utvalgene går det igjen at de vil satse mer på voksne, og at de vil styrke yrkesveiledningen på alle nivåer.

HELSE, OPPVEKST OG VELVÆRE, ledet av Jan Grund, professor i helseøkonomi fra Høgskolen i Oslo og Akershus

Foreslår:

• Egne opplæringsmodeller tilpasset ulike kategorier voksne og eget regelverk som sikrer voksne mulighet til å gjennomføre en ny videregående utdanning.
• Bedre uttelling som praksiskandidat for kandidater i deltidsstillinger i stor stillingsbrøk i kombinasjon med realkompetansevurdering.
• Statlig tilrettelegging for nok læreplasser til alle kvalifiserte søkere.
• Økt skolering av skoleledere og yrkesfaglærere i statlig regi.
• Regler for lærerkompetanse som bidrar til at flere lærere har fagarbeider-bakgrunn.
• En samordnet politikk for hele yrkes- og profesjonsutdanningen fra fagarbeider til fagskole og høyskole.
• Utbygging av fagskoleutdanninger for helse-, oppvekst- og velværefag. Finansieringen av fagskoletilbudene bør sortere under Kunnskapsdepartementet.
• Tilbud om y-veiutdanninger i sykepleier- og barnehagelærer-utdanningene.

REISELIV, MATPRODUKSJON OG PRIMÆRNÆRINGEN, ledet av Nina Sundqvist, administrerende direktør i Matmerk

Foreslår:

• Mer konkrete læreplaner og bedre veiledningsmateriell for lokalt læreplanarbeid.
• At det vurderes om yrkesfagene kan få sin egen ordning med professor 2.
• Sikre at fagbrev, svennebrev og yrkeskompetanse verdsettes med tilleggspoeng ved opptak til relevant høyere utdanning.
• Fleksible opplæringsmodeller for voksne, tilbud om mer formell opplæring enn praksiskandidat-ordningen.
• Krav til at lærerne i felles programfag har fag- eller svennebrev i ett av lærefagene.
• At bedriftene må ta på seg et større samfunnsansvar for å ta inn lærlinger, og at de ser at dette er økonomisk lønnsomt.
• Bedre samarbeid skole og næringsliv hvor fylkene tilrettelegger for møteplasser og systematisk erfaringsutveksling.
• Få inn kompetanse fra næringslivet der lærer mangler fag- eller svennebrev.

KONTOR, HANDEL OG SERVICE, ledet av Ansgar Gabrielsen, tidligere næringsminister og helseminister for Høyre, nå AGC Consult AS

Foreslår:

• Kontor- og administrasjonsfaget legges ned.
• Det opprettes eget Vg2 handel-fag, der fagstrukturen endres mot flere spissede programfag som tydeliggjør kompetansen til elevene. Dessuten må bransjene være tett involvert i utviklingen av faget, og bedriftsintern opplæring som kjedeskoler skal kunne integreres i det nye Vg2. Digital kompetanse bør være sentralt i faget.
• Et eget Vg2 sikkerhet og beredskap opprettes, den lovpålagte vekteropplæringen legges til Vg2 forutsatt at vaktselskaper kan få dispensasjon fra alderskravet.
• At det stimuleres til flere y-veier innenfor sikkerhet og beredskap.
• Vil ha tettere kontakt mellom skole og bedrift om utforming av lokale læreplaner som samsvarer med servicenæringens behov for kompetanse.
• At agronomutdanningen på videregående nivå videreføres som treårig løp.
• Vurdere nye, mer detaljerte læreplaner som sikrer at det legges vekt på mat og fôr.
• Sørge for at læreplanene sikrer elevenes forståelse av sammen-hengen agronomi, biologi og bioøkonomi.
• Vurdere annet bevis for agronom og gartner enn vitnemål etter endt utdanning.

UTVALG FOR BYGG, ELEKTRO OG INDUSTRI, ledet av Hege Schøyen Dillner, konserndirektør i Veidekke

Foreslår:

• At det utredes virkemidler for ordninger som kan gjøre inntak av lærlinger mindre konjunktur-avhengige.
• At rammevilkårene for lærebedriftene må bli bedre enn i dag.
• Offentlige oppdrag, konsesjoner, godkjenninger med mer må brukes mer aktivt for å sikre lære-bedriftene oppdrag.
• Myndighetene må skjerpe kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
• Utvalget er bekymret for at svært få jenter velger bygg, elektro og industrifag.
• Prosjektet jenter i bil- og elektrofag må utvides til også å gjelde industri- og transportfagene.
• Bedrifter som tegner lærekontrakt med jenter i bygg-, elektro, – og industri- og transportfagene, får et ekstra tilskudd.
• Det utarbeides en nasjonal plan for å øke rekrutteringen av jenter til bygg, – elektro, – industri- og transportfagene.

IMMATERIELL KULTURARV OG VERNEVERDIGE FAG, ledet av Kirsti Kolle Grøndahl, styreleder i Norsk kulturarv og tidligere kirke- og undervisningsminister (Ap)

Foreslår:

• Staten overtar ansvaret for fagene.
• Det opprettes regionale håndverkssentre.
• Praktiserende håndverkere kan veilede gjennom hele prosessen.
• Fag og teknikker som hører hjemme under andre yrkesfaglige utdanningsprogram enn design og håndverk, må kunne innlemmes i ordningen.
• Fagene døpes om til «små, tradisjonelle håndverksfag».
• Etablering av stipendordninger til lærlinger, studenter, lærere, sterke fagpersoner og tradisjonsbærere.
• Nasjonale prøvenemnder.

— Staten må overta ansvaret for de tradisjonelle håndverksfagene

– Norge trenger 57.000 nye helsefagarbeidere