Debatt: – Lærerne i voksenopplæringen gjør en jobb av svært høy verdi, men den er priset mye lavere enn annen undervisning.
Det er knappe fjorten dager igjen til årets lønnsforhandlinger på KS-området starter. Er det lov å håpe at dette er det forhandlingsåret da de over fire tusen lærerne i voksenopplæringen blir husket, eller forblir vi igjen gjemt og glemt som i tidligere forhandlinger?
Dette er en lærergruppe som totalt sett har dårligere betalt enn øvrige lærergrupper i KS-området, og jeg har enda til gode å oppleve at det har blitt gjort noe for å løfte denne gruppen til det samme nivået som de med samme kompetanse ellers i grunnskole- og videregående opplæring. Så lenge vi er i glemmeboken til egen fagforening, kommer aldri KS til å styrke våre vilkår av seg selv, selv om en harmonisering av lønnsbetingelsene knapt ville gjort utslag i det store regnestykket. Vi vil ikke være i glemmeboken lenger. I 2022 ble det gjort et forlik som styrket betingelsene for de som underviser etter introduksjonsloven, men det er et stykke igjen til det svarte fåret har blitt hvitt i ulla.
Det som må gjøres, er såre enkelt: Gi lærerne i voksenopplæringen sentralt kontaktlærertillegg, fordi vi i praksis utfører kontaktlærerfunksjon. Det vil i neste omgang gi lokale tillitsvalgte ryggdekning for å kreve lokale kontaktlærertillegg. Slik som det er i dag, blir man i mitt fylke (Vestland) tilgodesett med en viss prosent av stillingen for å være det man kaller «gruppelærer». Det gjør at lærerne i voksenopplæringen kan tjene 25-30.000 kroner mindre enn de som er kontaktlærere i ordinær grunnskole eller videregående.
Siden mange av deltagerne i voksenopplæringen arbeider om
dagen, er det et visst press for å ha mye opplæring om kvelden. Det er ikke en
attraktiv arbeidstid, da man må avstå fra den vanlige rytme mellom arbeidstid
og fritid som er vanlig for lærere. Både sosialt liv og samvær med familie blir
skadelidende, og det sier seg selv at for eksempel unge lærere med små barn vil
ha store vansker med å undervise om kvelden. Her trengs det incitamenter, slik
at flere er villige til å arbeide med kveldsundervisning.
Med et helt edruelig kveldstillegg på linje med det vi finner i helsesektoren, vil det blir noe lettere å rekruttere til dette arbeidet. Her bør kveldstillegget som er fremforhandlet i Oslo forhandlingsområde være et mål å streve mot. Med styrkede vilkår for kveldsundervisning vil kommune/fylkeskommune også kunne tilby flere kurs og dermed få en styrket kompetanseheving for elever/deltakere.
Lærerne i voksenopplæringen gjør en jobb som er svært viktig for samfunnsregnskapet, om det nå er undervisning for nyankomne minoritetsspråklige som er helt blanke i norsk, minoritetsspråklige som tar grunnskole- eller videregående, eller norskfødte som av ulike årsaker trenger kompetanseheving. Denne jobben har høy verdi, men er priset mye lavere enn annen undervisning.
Det er på tide at det blir brukt noen minutter av den dyrebare forhandlingstiden til å gi oss en verdig prislapp. Vi er ikke tilfredse med å være usynlige, oversett og ignorert, og vil jo bare ha det samme som våre kollegaer ellers i skoleverket, samt en saklig kveldsgodtgjøring. Det er ikke grådighet, men rettferdighet.
La 2024 bli året da det gjøres noe for lærerne i voksenopplæringen. Ikke la over 4000 lærere igjen stå igjen med skjegget i postkassa. Eller kanskje heller med nesen i stubben, som kjerringa i folkeeventyret. Nå har vi stått her i hundre år! Gi oss en hånd.