17. august starter et nytt kull med førsteklassinger i
den norske skolen, ni år etter at svenske Tove på seks år hadde sin første
skoledag. Da Toves dag var over, filmet hennes tante Isausra hennes
refleksjoner og publiserte
filmen på Facebook. Toves opplevelse ble en viral hit, kanskje fordi hennes ærlighet kunne oppleves som skremmende virkelighetsnær for mange av
oss:
Hvorfor går man i barnehagen
og på skolen og på skolen, og universitetet og høyskolen og jobber hele livet?
Man får jo aldri være i fred noen gang.
Tove,
6 år
Første skoledag er for mange barn en minneverdig dag,
og en viktig del av skolens mandat er at barn som går på skolen, lærer fag.
Samtidig kan det stilles spørsmål ved om dagens mål- og resultatstyring, som
har ridd både den svenske og norske skolen som en mare over flere tiår, påfører
flere barn en eksistensiell krise allerede etter første skoledag.
For mange fem- og seksåringer starter skolegangen
lenge før første skoledag. De har vært med på skolestartergrupper,
skoleforberedende aktiviteter, skoleklubber og skolebesøk. Selv om intensjonene
sikkert er gode, kan resultatet bli mer nedslående.
Når barnas lek og aktiviteter plutselig går fra
egenverdi til nytteverdi, undervurderer man barna hvis man som pedagog ikke
tror at dette merkes. Plutselig er blyantgrep, sittestilling og om man holder
seg innenfor strekene på fargeleggingsarket det viktigste. Barna må trene seg
på å sitte i ro, og store deler av barnehage- og barneskoletiden blir redusert
til en forberedende fase til neste stadium.
Hvorfor dette hastverket?
Dette kan få oss til å undre: Hvorfor har den norske
skole et slikt hastverk?
Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007) viste oss blant
annet på side 10 hvordan barn med «forsinket språkutvikling» kan havne i en ond
spiral som fører til «læringsfattige jobber» og trygd.
Tre år tidligere kom Stortingsmelding nr. 30
(2003-2004) Kultur for læring, hvor man kunne lese «Noen elever har
en svak indre motivasjon for læring, og noen har liten støtte i hjemmet, og det
er da viktig at skolen og lærerne sørger for tilstrekkelig ytre trykk i
opplæringen». Her trekkes frem skolens ansvar for at hvis elevene ikke er
motivert for skolearbeidet, så er det skolens ansvar å trykke på fra utsiden.
Med en frykt for fremtidig utstøting av samfunnet og
mangelfull læring er det fullt forståelig at mange kanskje opplever at man har
ingen tid å miste når det kommer til barns opplæring og utvikling. Dette har
resultert i at et ikke-pedagogisk begrep har fått rotfeste i dagligtalen i den
norske skolen. Dette begrepet ligger godt i munnen, oser ambisjoner, faglighet
og seriøsitet, og ingen som er opptatt av dette kan bli beskyldt for å ikke ta
lærergjerningen sin på alvor. Dette begrepet er læringstrykk.
Læringstrykk, som i utgangspunktet er et politisk
generert begrep, har fått et solid rotfeste i den norske skolen. Tjue år etter
Stortingsmelding nr. 30 finner man læringstrykk i alt fra stillingsutlysninger,
skolehjemmesider og velkomstbrev. Læringstrykk, og da helst et høyt sådan, har
blitt noe som lærere, skoleledere og politikere i den norske skole legger stolthet i.
Mål- og resultatstyring
Læringstrykkbegrepet er et ektefødt barn av skolens fokus
på mål- og resultatstyring. Skal skolene levere et best mulig resultat ut ifra krav
og forventninger fra omverdenen impliserer dette at man er nødt til å
opprettholde et høyt trykk fra første skoledag Standardiserte tester og
kartleggingsprøver fordrer at elevene må ha oppnådd et visst forventet nivå
innen gjennomføringen.
Helst skal flest mulig skåre best mulig tidligst
mulig. For å oppnå dette blir tidlig innsats læringstrykkets beste venn.
Tidlig innsats bidrar til at elevene opplever et økt trykk og forventninger fra
første skoledag. Lesehastigheter, regneferdigheter og forventet atferd skal
være innenfor en standardisert norm.
For de barna som av ulike årsaker ikke oppfyller disse
normene, er det da viktig at man setter inn en innsats tidligst mulig. I tillegg har det de senere år har det også
blitt understreket at denne formen for opplæring skal være intensiv. For å finne
ut hvilke barn som ikke oppfyller målstyringens forventninger blir barna
kartlagt og vurdert til ulike tider i ulike fag, slik at man vet hvor det bør
trykkes hardest mulig.
Utfordringen når et begrep som læringstrykk får
rotfeste i skolehverdagen er hva det fører med seg. Læringstrykk kan gi mange
dyktige lærere ubegrunnet dårlig samvittighet. Lærere som tidligere har sett
verdien i ikke-målbare aktiviteter kan føle på at de ikke lever opp til de
målbare standardene og forventningene. Hvordan kan de klare å forsvare at de
brukte en hel måned til å dramatisere bukkene bruse i lys av forventningene om
opprettholdt læringstrykk og høy måloppnåelse?
Alt må være målbart
I frykt for å virke neglisjerende blir dermed alle
skolens gjøremål og handlinger styrt etter målbare handlinger. Elever kan ikke
lese en bok uten at den skal analyseres, eventyrlesing på førstetrinn bør
avsluttes med en gjennomgang av sjangertrekk, og skal elevene ut i det våte
element bør det primært være fordi at de skal lære å redde liv, enten sitt eget
eller noen andres.
Læringstrykk fører til at man neglisjerer mindre
målbare oppgaver. For å opprettholde læringstrykket er det viktig at elevenes
prestasjoner kartlegges og vurderes i størst mulig grad, både for en
rettferdiggjøring og for en vurdering hvor man skal trykke på hardere neste
gang. Lærere må bruke en uproporsjonal stor tid på rapporter, skriftlige vurderinger,
dokumenteringer og evalueringer, og tiden til planlegging, gjennomføring og
evaluering av undervisning blir knapp.
Læringstrykket har gjort norske skoler til et
fremmedgjøringsrom, hvor elever allerede fra første skoledag møter en hverdag
de hverken ønsker eller mestrer, og lærere blir nødt til å prioritere arbeidsformer
og arbeidsoppgaver de egentlig ikke har lyst til. I stedet for en skole hvor
lærere og elever sammen opplever en hverdag som snakker til dem, møter de en
trykkende hverdag hvor hverken innhold, organisering eller lærestoff fremstår
appellerende.
Når
mobbeombudet skriver om stadig økende antall elever med skolevegring og ungdata
viser til skolestress og psykiske helseplager, bør man revurdere om læringstrykk
er riktig medisin. Til høstens skolestart oppfordrer jeg lærere til å trykke læringstrykket ut av
klasserommet, lærerrommet og lærerspråket.
For jo større fokus læringstrykket
har fått i den norske skolen, jo mer har det trykket ut andre viktigere deler
av skolen, og kanskje er det ikke så rart da at barns førsteinntrykk av skolen
er at de «aldri får være i fred noen gang» (Tove, 6 år).
