Christian Tynning Bjørnø (Ap) er ikke beroliget av dagens svar fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Foto: Marianne Ruud
Christian Tynning Bjørnø (Ap) er ikke beroliget av dagens svar fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Foto: Marianne Ruud

Bjørnø (Ap) ba kunnskapsministeren svare om pedagogikk

Stortingspolitiker Christian Tynning Bjørnø (Ap) er kritisk til at pedagogikkfaget svekkes i de nye mastergradsutdanningene for lærere. I dag stilte han spørsmål til Røe Isaksen i spørretimen.

Publisert

 

 

Spørsmål til Torbjørn Røe Isaksen (H) fra Christian Tynning Bjørnø (Ap)

– Regjeringen foreslår at den nye 5-årige lærerutdanningen skal inneholde 60 studiepoeng i pedagogikk, som i dagens fireårige løp, men at 15 av disse studiepoengene skal vies religion, livssyn og etikk. Resultatet blir mindre pedagogikk i det nye femårige løpet. Det er også foreslått at studentene ikke skal ha mulighet til å fordype seg i pedagogikk i masteroppgaven, og f.eks. skrive om sentrale temaer som mobbing, læringsmiljø, skole-hjem samarbeid og generelle lære- og  atferdsvansker. På hvilken måte mener statsråden dette gir en bedre lærerutdanning?

 

– Regjeringen foreslår at det i framtidige lærerutdanninger ikke skal være mulig å fordype seg i pedagogikk i masteroppgaven. På hvilken måte mener statsråden at dette gir en bedre lærerutdanning, spurte Christian Tynning Bjørnø under dagens spørretime i Stortinget.

 

Torbjørn Røe Isaksen svarte:

– Det viktigste regjeringen skal gjøre er å legge rammene for de nye femårige lærerutdanningene. Der legger vi opp til en styrking av undervisningsfagene. Men det betyr ikke at vi har tenkt å svekke pedagogikkfaget. Jeg har registrert at fagmiljøene har uttrykt bekymring, siden det ikke lengre skal være mulig å ta mastergrad i emner som mobbing eller lærevansker, sa kunnskapsministeren.

Likevel hevdet han at regjeringen ikke legger opp til å svekke pedagogikkfaget i de nye femårige lærerutdanningene.

– Lærerutdanningene skal fortsatt bestå av en passelig fordeling mellom pedagogikk, fag og fagdidaktikk, men institusjonene skal ha stor grad av frihet når det gjelder hvordan de vektlegger de enkelte elementene, sa han.

Isaksen forsvarte også regjeringens forslag til å legge 15 studiepoeng av pedagogikkfaget til religion, livssyn og etikk (RLE), et forslag som også har møtt motbør hos lærerutdannerne.

Isaksen mener pedagogikkfaget ivaretas gjennom faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL-faget).

Bjørnø sier til Utdanning at han ikke er beroliget av dagens svar fra kunnskapsminister Isaksen.

 

– Pedagogikk trengs for å lykkes

– Det sier seg selvl at pedagogikkundervisningen i lærerutdanningene er avgjørende for at våre framtidige lærere skal lykkes i klasserommene. Det handler om å ruste de til å bli gode ledere og inspiratorer for en sammensatt elevgruppe, med ulike forutsetninger for læring, sier Bjørnø og fortsetter:

– Da overrasker det meg at regjeringen ikke har evnet å styrke pedagogikkens plass i de nye 5-årige lærerutdanningene. Jeg mener også det er et pussig grep å ta 15 studiepoeng fra pedagogikkfaget og bruke det på «religion, livssyn og etikk». Resultatet blir mindre pedagogikk i de nye 5-årige utdannelsene, ja faktisk mindre pedagogikk enn i dagens 4-årige løp.

– Isaksen mener tvert imot at pedagogikkfaget er styrket i de nye lærerutdanningene, fordi faget er en integrert del også av undervisningsfagene. Hva sier du til det?

– Pedagogikkfaget har alltid vært en del av undervisningsfagene i lærerutdanningene. Dette er ikke noe nytt grep fra regjeringens side. Og det regjeringen legger opp til er færre studiepoeng i pedagogikk. Da kan jeg ikke forstå at Isaksen mener dette handler om å styrke pedagogikkfaget. I alle andre sammenhenger er Isaksen opptatt av antall studiepoeng. Da er det påfallende at antall studiepoeng plutselig er uten betydning når det kommer til pedagogikkfaget, sier Bjørnø.

 

Pedagogikk motvirker praksissjokket

– Nyutdannede lærere sier ofte at de opplever et «praksissjokk» når de begynner i lærerjobben. Det de etterlyser da er hvordan de håndterer elever med atferdsvansker, foreldresamarbeid, mobbing og klasseledelse. Praksissjokket handler sjelden om manglende fordypning i undervisningsfag. Praksissjokket handler om at nyutdannede lærere er usikre på alt det andre de forventes å håndtere, sier Bjørnø til Utdanning.

Han har selv lærerutdanning fra Høgskolen i Oslo og har undervist i voksenopplæringen i Bamble i Telemark og på Herre skole i Bamble.

Bjørnø minner om at Oslo kommune, Norges desidert største skoleeier og lærerarbeidsgiver, årlig arrangerer et kurs på 50 timer for alle nyutdanna lærere.

– Temaer på dette kurset er blant annet klasseledelse, skole-hjem-samarbeid, tilpasset opplæring, vurdering med mer. Disse kursene arrangeres for å dempe praksissjokket, og for å sikre at de nyutdanna lærerne unngår nybegynnerfeilene, sier Bjørnø og fortsetter:

– Det må bety at det er behov for bedre pedagogikkundervisning i lærerutdanningene. Når man utvider lærerutdanninga fra 4 til 5 år hadde jeg ventet at pedagogikken kom styrket ut, ikke svekket slik det nå ligger an til, sier Ap-representanten.

Bjørnø konstaterer at Stortinget er satt på sidelinja i denne saken.

– Det er ikke lagt opp til at de nye lærerutdanningene skal diskuteres i stortinget. De femårige mastergradsutdanningene skal innføres allerede i 2017. Det er kort tid til. Jeg forutsetter at Isaksen nå leser alle innspillene som er kommet til Kunnskapsdepartementet og tar innholdet i dem på alvor, sier Bjørnø.

– Du berørte ikke Kunnskapsdepartementets forslag til navneendring fra pedagogikkfaget til profesjonsfag. Hva er bakgrunnen for det?

– For meg er ikke navnet på faget det viktigste. Det aller viktigste er innholdet. Men når det er sagt så er også jeg kritisk til navneendringen, sier Bjørnø.

Powered by Labrador CMS