En gjennomgang Utdanning har gjort av skissene til læreplanene i flere av de sentrale fagene, viser at det er blitt langt færre kompetansemål i grunnskolen. Ill.foto: Paal Svendsen
En gjennomgang Utdanning har gjort av skissene til læreplanene i flere av de sentrale fagene, viser at det er blitt langt færre kompetansemål i grunnskolen. Ill.foto: Paal Svendsen

Nye skisser til læreplaner: Langt færre kompetansemål i flere av fagene

Antall kompetansemål er kraftig redusert i flere av fagene i skissene til de nye læreplanene. – Dette kan styrke mitt handlingsrom som lærer, sier Utdanningsforbundets Roar Ulvestad.

Publisert

Torsdag la Utdanningsdirektoratet (Udir) ut skissene til nye læreplaner i forbindelse med fagfornyelsen.

Udir skriver at de gjerne vil ha innspill på skissene til læreplanene. Fristen for å gi tilbakemelding på skissene er 14. november.

En gjennomgang Utdanning har gjort av skissene til læreplanene i flere av de sentrale fagene, viser at det er blitt langt færre kompetansemål i grunnskolen. I skissene til læreplanen i norsk er det 61 kompetansemål mot 91 i den nåværende læreplanen på grunnskolenivå. I samfunnsfag og engelsk er det om lag dobbelt så mange kompetansemål i de nåværende læreplanene som i skissene til de nye.

Tillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Bergen, Roar Ulvestad, skrev nylig at han frykter han ikke får nok handlingsrom til lærerkompetansen sin. Nå er samme mann litt mer positiv, etter å ha sett på de nye skissene.

– Læreplanene, slik de ser ut nå, vil styrke mitt handlingsrom som lærer. Kompetansemålene vil være enklere å forholde seg til for elever. Læreplangruppene har laget en praksisnær og tydelig plan, sier Ulvestad til Utdanning.

 

Flere mål i matte

I motsetning til de andre fagene Utdanning har sett på, er det en økning i kompetansemål i matematikk fra 76 mål i grunnskolen i dagens læreplan til 114 i skissene til den nye.

Det kan ha sammenheng med at kompetansemålene i skissene er for hvert årstrinn.

Forbundssekretær i Skolenes Landsforbund, Bodil Gullseth, mener det burde vært kompetansemål i hvert trinn i grunnskolen.

– Vi ønsket egentlig at det skulle gjøres i alle fag, fordi vi mener det vil gi en tydeligere retning i progresjonene på fagene, sier hun.

Hun mener ulempen med Kunnskapsløftet er inndelingen i treårsbolker.

– Om en elev flytter midt i niende trinn, så kan eleven ha gjennomgått det samme flere ganger, men mangle gjennomgang på andre områder. Læreren må være bevisst på hva elevene har gjennomgått tidligere for å sikre at hele fagplaner er gjennomgått. Det vil for eksempel gjøre det enklere når en elev flytter fra en plass til en annen, sier hun.

Hun skulle ønske at handlingsrommet hadde vært enda større.

– En god del av verbene som er brukt i læreplanene er «drøfte», eller «gjør greie for».  Det blir litt akademiske arbeidsmåter. Skolenes Landsforbund har frontet flere allsidige læremåter, sier hun.

 

For lite lek

Siri Skjæveland Lode er medlem i sentralstyret i Utdanningsforbundet, og leder i kontaktforum grunnskole i forbundet. Hun sier hun har vært opptatt av lekens plass i de nye læreplanene, og sier at hun så langt er skuffet over lekens plass i de nye skissene.

– Jeg fant ordet lek flere steder, men det er stort sett hele tiden knyttet opp mot et kompetansemål. Man må ha også ha lek for de yngste elevene uten at det skal være et mål knyttet til det, sier Skjæveland Lode til Utdaning. 

Hun sier hun hadde håpet at førsteklassingene ble ivaretatt på en spesiell måte, for eksempel med en egen plan for første klasse med søkelys på tverrfaglighet. 

– 1. klasse skulle ikke vært delt opp i fag, og det skulle vært mer lek, sier hun.  

 

Udir: kom med innspill

Hedda Huse er avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet. 

Hun sier til Utdanning at en av de viktige føringene for arbeidet med fagfornyelsen har vært å gjøre gode prioriteringer i læreplanene. 

– Det skal bli mer tid til at elevene skal gå i dybden, så ambisjonene om å prioritere har vi med oss uansett. Vi ber om innspill nå, og vi antar at det blir endringer i skissene vi har lagt ut nå, sier Huse. 

– Skolenes Landsforbund  (SL) ønsker trinnvise kompetansemål i alle fag, slik det er i matte. Er det aktuelt å gjøre dette? 

– Det er opp til læreplangruppene å vurdere det. Dette er en vurdering som gjøres i alle fag, sier hun. 

Hun sier at læreplangruppene har jobbet mye med språket.

– Det skal være et godt og tydelig språk. Vi har også tydelige ambisjoner om at fagene skal være mer praktisk rettet, sier hun. 

Huse sier at Udir jobber spesifikt med et oppdrag om å jobbe spesielt med opplæringen av de yngste elevene i skolene.

– Der er det flere ting som skan være viktige. Både bruk av lek, og utforskende og kreative arbeidsmåteri fagene kan være elementer i dette, sier hun.

– Har det vært et bevisst valg å redusere kompetansemålene, avdelingsdirektør Hedda Huse?

– Vi skal redusere omfanget i læreplanene for å legge til rette for dybdelæring, og da kan færre kompetansemål være ett av grepene. Samtidig handler dybdelæring om mer enn antallet kompetansemål. Dette er skisser, og vi spør spesifikt om læreplanene har et realistisk omfang, sier Huse.