Rolf Martin Snustad spiller saksofon i bandene Hopalong Knut, Samvirkelaget, Northern Star Groove Alliance og Spidergawd.
Rolf Martin Snustad spiller saksofon i bandene Hopalong Knut, Samvirkelaget, Northern Star Groove Alliance og Spidergawd.

Han utfordrer kulturskolen med kreativ støy

Rolf Martin Snustad fra Hopalong Knut vil undersøke om mer bruk av improvisasjon kan øke rekrutteringa til kulturskolene.

Publisert Sist oppdatert

Derfor inviterer han barn til improvisasjonsverksted, der mobiltelefonen like gjerne som saxofonen kan være musikkinstrumentet.

– Eller stemmen, eller kroppen, eller noe anna barnet har lyst til å lage musikk med, sier han

– Blir ikke det skramleorkester?

– Jeg er ikke redd for kreativ støy, sier Snustad.

Havari i kulturskolen

Han har vært aktiv både som utøvende musiker og kulturskolelærer. Han kommer fra Hommelvik i Trøndelag og spiller saksofon i bandene Hopalong Knut, Samvirkelaget, Northern Star Groove Alliance og Spidergawd. Nå er han ett år på vei inn i doktorgradsprosjektet ved musikklærerutdanningen på Nord Universitet.

Les denne: – Revy er kystens folkemusikk

«Kulturskolens hovedmål havarerer, for kulturskolen er ikke for alle!», skriver han i prosjektbeskrivelsen til avhandlinga.

Og ifølge Statistisk Sentralbyrå har rekrutteringa til kulturskolene ligget trygt på 14 prosent av de aktuelle aldersgruppene i 20 år.

I prosjektbeskrivelsen kaller han også kulturskolenes balanse mellom mangfold og fordyping, for en spagat mellom motsetninger.

Musikkleik

Derfor er prosjektet hans å leite etter et lavterskeltilbud inn i musikken, uten noter og fingerøvelser, men med barneperspektiv. Og han leiter i en improvisert musikkleik som gjør deltakerne likeverdige, uansett musikalsk bakgrunn.

– Det vi skaper da, er ikke noe vi trenger å vise for et publikum. Men i en slik seanse vil det være øyeblikk av innlevelse, opplevelse og fellesskap. Målet er at det oppleves som et musikalsk innhold, sier Snustad.

– Igjen, kan det ikke like gjerne bli bråk?

– Jo, og da vil bråket føre til et behov for organisering. Jeg kan for eksempel foreslå at vi legger inn en groove, hva vil skje da? Eller hva om vi dropper pulsen? Barn vil gjerne lage små tekster, hvordan fungerer det? Noen moves, vil det gjøre seg? Slik kan vi leike oss tilbake til intensiteten.

Leverer ikke varen

– Men dette er svært lite håndfast, medgir Snustad.

– Du leverer ikke varen jeg har bestilt, sa en far til meg. Sønnen spilte i korps, og faren ønska et opplegg som støtta det. Jeg er saksofonist og har spilt i korps sjøl og erkjenner behovet. Det jeg prøver ut med disse verkstedene, er å finne et supplement, ikke en erstatning for mer notebasert opplæring. Men jeg har også opplevd voksne, velskolerte musikere som begynner å gråte når de må spille uten noter. Så jeg tror mange kan ha nytte av et slikt supplement, sier han, og fortsetter:

Improvisasjon

– Mangfold er et viktig ord i kulturskolen. Men i praksis opplever mange tette skott mellom notebasert opplæring og gehørbasert. Det er tette skott mellom klassisk, jazz og folkemusikk, sier Snustad, og fortsetter:

– Å kunne improvisere er verdifullt, og jeg vil finne ut hvordan barn opplever musikkimprovisasjon. Kanskje vil flere barn bruke tid på musikk om de opplever å ha en musikalsk stemme, der de selv får være med å påvirke det musikalske mangfoldet, sier Rolf Martin Snustad.