Kommuner kan spare milliarder

Det er mulig å spare opp til 4,1 milliarder kroner dersom små kommuner slår seg sammen. Gevinsten blir så stor dersom dagens 434 kommuner reduseres til 90. Dersom antallet halveres, blir innsparingen 2,7 milliarder kroner.

Det viser en analyse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som forskerne Remy Åserud, Audun Langørgen og Rolf Aaberge har utført på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet. De har analysert økonomiske konsekvenser av sammenslåinger mellom mindre kommuner.
 
Forskerne har satt opp en rankingliste over de ti kommunegruppene som har mest å hente i kroner ved sammenslåing. De ti sparer alle mer enn 3000 kroner per innbygger i året. Størst er gevinsten ved å slå sammen Ølen i Rogaland og Etne og Sveio i Hordaland. Her er besparelsen per innbygger over 3653 kroner i året, eller 50 millioner kroner av et budsjett på 340 millioner.
 
Fordelen ved en kommunesammenslåing er jevnere fordeling av inntekter, og fordeler av stordrift, blant annet ved å redusere antallet ansatte i administrasjonen og slå sammen skoler. Forskerne sier til Aftenposten at den største besparelsen er innen sentraladministrasjon, vei, avløp og renovasjon. Minst er besparelsen innen utdanning, kultur, pleie og omsorg. Innen sosiale tjenester vil kostnadene tvert imot stige når kommuner slår seg sammen.
 
Forskerne mener en kommunesammenslåing ikke vil bli enkelt, da rike kommuner i mange tilfeller ikke ønsker å dele inntektene med fattigere kommuner.
 
Ikke alle kommuner har noe å spare ved en sammenslåing. Der det er lange reiseavstander, og disse øker ved en kommunesammenslåing, blir det i noen tilfeller en kostnadsøkning. Det gjelder særlig kommuner i Finnmark. I beregningen fra SSB er ikke engangskostnader knyttet til gjennomføringen av sammenslåingen, økte reiseutgifter for den enkelte husholdning eller virkningen på kvalitet og effektivitet i tjenestetilbudet tatt med.
 
Kommunal- og regionalminister Erna Solberg mener tallene er interessante, men legger til at målet er å få et bedre tjenestetilbud for innbyggerne.
 
- Rapporten tar ikke for seg det som er min største bekymring for Kommune-Norge i fremtiden, å skaffe og beholde kompetent arbeidskraft. For mange kommuner tror jeg at tilgang på kompetanse og kvalifisert arbeidskraft vil kunne gi vel så stor gevinst som de rent økonomiske gevinstene. Det vil være avgjørende for at innbyggerne skal få gode tjenester. Geografiske forhold vil gjøre det vanskelig for enkelte kommuner å slå seg sammen. For disse vil interkommunalt samarbeid være en bedre løsning, mener hun.
 
De ti kommunegruppene som vil spare mest i kroner per innbygger er:
Ølen, Etne og Sveio                                                              3653
Folldal, Tolga, Os, Rendalen, Alvdal og Tynset                 3578
Skjåk, Lom, Vågå, Sel                                                         3533
Etnedal, Vang, Vestre Slidre, Øystre Slidre
Sør-Aurdal og Nord-Aurdal                                                  3407
Lavangen, Gratangen, Salangen og Bardu                       3397
Flå, Hemsedal, Nes, Gol, Hol og Ål                                    3365
Leikanger, Vik, Luster og Sogndal                         3253
Suldal, Vindafjord og Sauda                                                3245
Storfjord, Lyngen og Balsfjord                                             3207
Bykle, Iveland, Bygland, Valle, Evje og Hornnes   3184