Ill: Tone Lileng
Styrking av praktiske og estetiske fag styrker trivselen
Debatt: – Vi får ingen god skole med effektiviseringsstyring.
Elevers mestringsfølelse har sammenheng med trivsel på
skolen og i fagene. Etter hvert som elevene blir eldre, blir trivselen
dårligere. Resultatene
på Elevundersøkelsen er nedslående. Elever som ikke trives på skolen, får noen
ganger en diagnose eller blir skolevegrere. Et forebyggende tiltak som
inkluderer alle elever, er
å styrke de praktiske og estetiske fagene. For eksempel kan innføring av praktiske
valgfag på mellomtrinnet gi bedre skolehverdager med mestring, trivsel og
motivasjon.
Læringstrykket blir større på mellomtrinnet, og andelen
elever som skårer lavt, øker. Lærere rapporterer at de ikke setter i gang
tiltak til disse elevene. Likevel svekkes lærertettheten etter hvert som
elevene blir eldre, og fører til at skoler får mindre fleksibilitet. Det er
derfor en forutsetning at styrkingen av de praktiske og estetiske fagene blir
sett i sammenheng med lærernormen.
Musikkfaget
Musikk er et fag med høy trivsel. På musikkrommet får Ole
med lærevansker og Lise som raserte klasserommet under et sinneutbrudd for noen
timer siden, en pause fra ukens nederlag. Musikktimen blir en frisone. Elevene
opplever mestring. «Hvor lenge er det til neste musikktime?» spør elever når
jeg treffer dem på min vei. «Jeg elsker musikk!» sier den ene til den andre idet
de går forbi.
Musikklærerens privilegium er en mulighet til å skape en annerledes
relasjon til elevene som man kan dra nytte av i andre timer og situasjoner. I
musikktimen er det reell elevmedvirkning (jf. læreplanens ideal) når elevene
får utfolde seg med ulike instrumenter, spille i band, lytte og danse til
musikken de liker best, komponere og spille inn lydfiler og musikkvideoer. På
musikkrommet er det lett for alle å finne en plass, uavhengig av atferd og
trivsel andre steder. Tilsvarende trivsel ser antakeligvis kroppsøvingslærere,
mat og helse-lærere og kunst- og håndverk-lærere oftere i sine timer. At det er
kvalifiserte lærere som kan faget de underviser i, er en selvfølge.
Hva om elevene fikk velge mer av det de liker best? Elevene har
et fåtall timer i uken med praktiske- og estetiske fag, sammenlignet med den
store overvekten av andre mer teoritunge fag. Motivasjon og trivsel blir bedre hvis
elevene også får et tilbud om valgfag - allerede fra 5. trinn. «Jeg synes ikke
det er så gøy med den strikkingen jeg holder på med nå», fortalte en gutt på
mellomtrinnet til meg forleden dag. «Jeg skulle ønske jeg fikk spille gitar i
flere timer». Han hadde nylig gjennomført seks ukentlige økter musikk i liten
gruppe. Nå skulle han ha tekstilforming den neste perioden.
Jeg skulle også ønske jeg kunne tilbudt denne eleven og
andre elever mer musikk. For å få dette til, trenger skolen større lærertetthet.
Lærernormen vi styres av i dag, er for lengst foreldet og begrenser skolers
fleksibilitet. Normen innebærer at det ikke skal være mer enn 15 elever pr.
lærer i 1.-4. klasse. Fra 5. trinn er taket maks. 20 elever.
Hvis skolen satser på musikktimer der elevene får spille i band,
fører lærernormen til at mer av lærerressursen blir bundet opp til dette. Når
elevene blir eldre, velger mange skoler å slå sammen klasser, eller gjennomføre
delinger av elevene i større grupper på tvers av klassene – særlig skoler som prioriterer
praktiske- og estetiske fag. Samfunnsutviklingen taler mot redusert
lærertetthet når elevene blir eldre. Vi finner motstridene forskning om
klassestørrelser og lærertetthet.
Små klasser gir større handlingsfrihet
Elever går gjennom store forandringer på mellomtrinnet, og
utfordringene i mange klasser eskalerer - mer i dag enn for bare noen år siden.
Til tross for et åpenbart statlig ønske om effektivisering og vektlegging av
forskning som legitimerer store klassestørrelser, er det udiskutabelt at en liten
klasse gir rom for mer individuell oppfølging og større handlingsfrihet. Andre
fordeler med små klasser, er at det blir lettere å opprettholde en god relasjon
med elevene og et trygt læringsmiljø. Lærernes trivsel blir også bedre med
færre kontaktelever. Dette kan motvirke lærerflukt og gjøre læreryrket mer
attraktivt.
Undervisning i store grupper og oppretting av grupper på
tvers av klassene skaper utfordrende atferd: Dårlig atferd smitter! Det er
grunnlag for å undre seg om forskning om dette er lite tilgjengelig i Norge
grunnet de åpenbare økonomiske konsekvensene.
Skolers ledelse skal slippe å gjøre umulige prioriteringer;
små klassestørrelser, styrking av elever som strever faglig eller praktiske- og
estetiske fag. Elever hadde fått bedre trivsel med mer praktiske skolehverdager
i form av musikk, dans, drama, kroppsøving, tegneforming, tekstil, leire, sløyd,
mat & helse og uteskole m.m.
Dette er tiltak som gagner alle elevene: bedre trivsel gir
motivasjon og lærelyst. Den norske skolen må ha seg frabedt å bli styrt etter politiske
beslutninger og forskningsresultater med økonomisk motiv. Vi får ingen god
skole med effektiviseringsstyring. Når slik unødvendig støy forsvinner, får
lærerne tid til relasjonsbygging med tydelige forventninger. Og først da kan
skoler erstatte dagens desperate brannslukning med forebyggende arbeid. Det vil
igjen vise på elevundersøkelser, PISA-undersøkelser og nasjonale prøver.
