Stadig flere innvandrere er sosialklienter

Ordningene som skal få dem ut i arbeid, er ikke gode nok, mener både KS og Nav.

Kommunenes utgifter til økonomisk sosialhjelp økte med 9 prosent i fjor. Til sammen utbetalte de 5,6 milliarder kroner i lån og stønader, en økning på hele 10 prosent, viser de foreløpige Kostra-tallene for 2014.

36 prosent av sosialhjelpsmottakerne er innvandrere. Andelen har økt betydelig de senere årene, skriver Kommunal Rapport.

Utgiftsveksten skyldes dels en stor økning i antall sosialhjelpsmottakere, dels at stønadsbeløpene var høyere og at flere mottok sosialhjelp over lengre tid. Nær en tredel av sosialhjelpsmottakerne – 47.500 av 134.700 personer – gikk på «sosialen» i mer enn seks måneder.

– Det er all mulig grunn til å se på hele porteføljen av virkemidler på nytt, for å se hvordan vi kan stoppe veksten i bruken av sosialhjelp. Det gjelder både i integreringspolitikken, arbeidsmarkedspolitikken og boligpolitikken, sier direktør for interessepolitikk Helge Eide i KS til Kommunal-Rapport.

Det er andre år på rad at sosialhjelpsutgiftene øker, etter mange år med nedgang og utflating.

– Jeg er litt bekymret for at fattigdomsproblemet i Norge mer og mer vil dreie seg om innvandrere. Her har vi ikke treffsikre virkemidler, sa tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud i Nav til Kommunal Rapports ukeavis torsdag.

Hans bekymring dreier seg i første rekke om flyktninger som ikke kommer ut i jobb etter å ha fullført to års introduksjonsprogram og to års kvalifiseringsprogram. Mange har lite skolegang og arbeidserfaring fra hjemlandet og trenger mer norskopplæring og lengre utdanningsløp for å kvalifisere seg for norsk arbeidsliv, ifølge Gudbjørgsrud. (©NTB)