Innvandrere må lære seg norsk

I juli sendte hun forslaget på høring. Hun vil at opplæringen skal være 300 timer norsk, hvorav 50 timer skal være samfunnskunnskap på et språk innvandreren forstår. Gjennomført opplæring blir et vilkår for bosettingstillatelse og senere statsborgerskap.
 
- Uten norskkunnskaper står innvandrere dårlig rustet til å møte hverdagen i det norske samfunnet. Dette er en viktig reform for å bedre muligheten til deltagelse, sa statsråd Solberg da hun presenterte forslaget 9. juli i år.
 
Inntil 3000 timer ved behov
Utover de 300 obligatoriske timene får innvandrerne anledning til mer norskopplæring ved behov. Kommunene pålegges plikt til å tilby inntil 3000 timer til den enkelte, dersom en finner at en person har behov for dette.
 
Videre blir det foreslått at finansieringen legges inn i kommunenes rammetilskudd, i stedet for dagens ordning med øremerkede statlige tilskudd per gjennomført opplæringstime, noe som skal gi kommunene frihet til å finne lokale, gode løsninger.
 
Høringsbrevet er sendt til rundt 600 høringsinstanser, deriblant alle kommunene. Fristen for å uttale seg er 15. oktober.
 
Av brevet går det fram at Kommunal- og regionaldepartementet tar sikte på å fremme saken for Stortinget i vårsesjonen 2004.
 
Notatet om rett og plikt til norskopplæring
Deltagelse på norskopplæring for innvandrere er i dag frivillig. I 2002 deltok totalt 30.400 personer på norskopplæring mens det til sammenligning var 12.900 deltagere i 1997. I dag kan hver enkelt motta inntil 850/3000 timer norskopplæring, avhengig av nivå. Kommunene har ansvaret for ordningen og det ble i 2002 brukt totalt 760 millioner i statstilskudd, gjennom en egen refusjonsordning.
 
Regjeringens forslag til ny ordning
Regjeringen forslår at alle personer som får bosettingstillatelse, dvs. flyktninger
personer med opphold på humanitært grunnlag, enkelte grupper spesialister,
familiegjenforente med de ovennevnte gruppene, nordiske borgere og EØS-borgere, skal ha en individuell plikt og rett til 300 timers norskopplæring, inkl 50 timer samfunnskunnskap på et språk vedkommende forstår.
 
Nordiske borgere får en rett til 300 timer dersom de ikke snakker svensk eller dansk, mens personer med EØS-oppholdstillatelse får rett, men ikke plikt, til 300 timer norskopplæring. Det skal gis et individuelt tilpasset opplegg og dette skal gis i løpet av tre år.
 
Opplæringen er pliktig for alle mellom 16 og 55 år, mens alle mellom 16 og 67 har rett til norskopplæring. Kravet om norskopplæring må også ses i sammenheng med introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger som trer i kraft til høsten.
 
Kommunene har plikt til å tilby inntil 3000 timer dersom personer har behov for dette, for eksempel for analfabeter. Det er kommunene som skal slå fast hvem som har rett og plikt til opplæring og hvor mange timer den enkelte har krav på.
 
Personer som får opphold etter 1. januar 2005 omfattes av den nye ordningen. Fra 1. januar 2008 vil det være krav om gjennomført opplæring for å få bosettingstillatelse og statsborgerskap.
 
Å beherske språket er det viktigste kriteriet for å delta i samfunnet. Det er også svært viktig for at foreldrene skal kunne følge opp barna i deres skolehverdag. I tillegg er det viktig at enkelte kvinner, som i dag hindres i å delta i norskopplæring av sin familie, nå ikke kan hindres fra dette.
 
Finansiering
Det legges opp til at ordningen skal finansieres over kommunenes rammetilskudd. Det vil medføre at kommunene vil ha interesse av en effektiv bruk av ressursene. Ordningen vil innfases over fem år, mens dagens ordning med refusjoner fases gradvis ut gjennom samme periode.