– Norge trenger 57.000 nye helsefagarbeidere

Budskapet hans er egentlig bare ett: At Norge trenger mange helsefagarbeidere. Mange.

Jan Grund, professor i helseledelse ved Høgskolen i Oslo og Akershus, anbefaler ikke alle å gjøre som ham.

Denne artikkelen var først publisert i tidsskriftet Yrke nr. 2 /2016

 

Fem yrkesfaglige utvalg har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet sett på arbeidslivets behov for fagfolk og på hvordan fremtidens yrkesutdanninger bør se ut.

Utvalgene er satt ned på tvers av dagens programområder.

Ingen yrkesfaglærere har sittet i utvalgene. Utdanningsforbundet har heller ikke vært representert.

De fem fagutvalgene supplerer ni fagråd som ser på tilbudsstrukturen i yrkesfagsektoren.

Som et fellestrekk for utvalgene går det igjen at de vil satse mer på voksne, og at de vil styrke yrkesveiledningen på alle nivåer.

 

Helse, oppvekst og velvære, ledet av Jan Grund, professor i helseøkonomi fra Høgskolen i Oslo og Akershus

Foreslår:

  • Egne opplæringsmodeller tilpasset ulike kategorier voksne og eget regelverk som sikrer voksne mulighet til å gjennomføre en ny videregående utdanning.
  • Bedre uttelling som praksiskandidat for kandidater i deltidsstillinger i stor stillingsbrøk i kombinasjon med realkompetansevurdering.
  • Statlig tilrettelegging for nok læreplasser til alle kvalifiserte søkere.
  • Økt skolering av skoleledere og yrkesfaglærere i statlig regi.
  • Regler for lærerkompetanse som bidrar til at flere lærere har fagarbeider-bakgrunn.
  • En samordnet politikk for hele yrkes- og profesjonsutdanningen fra fagarbeider til fagskole og høyskole.
  • Utbygging av fagskoleutdanninger for helse-, oppvekst- og velværefag. Finansieringen av fagskoletilbudene bør sortere under Kunnskapsdepartementet.
  • Tilbud om y-veiutdanninger i sykepleier- og barnehagelærer-utdanningene.

– Et karrièreløp går ikke bare via akademia. Alle bør ikke ta universitets- eller høyskolegrader. Karrière er ikke bare å bli master, sier han.

– Grund ble selv født i 1946 og tilhører den store etterkrigsgenerasjonen. Om 10–20 år vil den for alvor trenge omsorg fra helsevesenet.

– Vi trenger mange kalde hoder og varme hender. Ifølge prognoser fra Statistisk sentralbyrå trenger vi 57.000 nye helsefagarbeidere før 2035. Vi er nødt til å få det til, sier han til Yrke.

Professoren legger ikke skjul på at han, i arbeidet med å lede utvalget for helse, oppvekst og velvære, nettopp vært opptatt av spørsmålet om hvordan man skal få flere fagfolk i helsevesenet.

– Jeg gikk inn i arbeidet og trodde at jeg kom til å konkludere med at hele helsefagarbeiderutdanningen med to år i skole og to år i lære, burde legges om i retning av en skolebasert utdanning som den gamle hjelpepleierutdanningen. Men så endte jeg med å foreslå å beholde utdanningen fordi Rogaland fylkeskommune og Bergen kommune får det til med dagens modell. I stedet for å vrake dagens modell, må det opprettes utdanningstilbud tilpasset voksne, og det må jobbes mer systematisk med å stille læreplasser til disposisjon. Det må utvikles flere relevante fagskoletilbud slik at det er en klarere karrierevei for de som blir helsefagarbeider, sier han.

 

Knipser

– Det finnes ikke noen «quick fix» for å få til dette. Det må ingen tro, sier Grund og knipser med hendene i foajeen på Det Norske Teatret i Oslo. Jan Grund som også har vært styreleder for Oslo Nye Teater i en årrekke, har selv valgt foajeen som møteplass, for «der er det så gode stoler».

– Du tilhører jo selv etterkrigsgenerasjonen. Er det ikke litt påtakelig at din generasjon akkurat nå er opptatt av å løse bemanningsutfordringen i helsevesenet?

– Jo, det kan du si, svarer en smilende Grund.

– Men husk, vi snakker om enorme utfordringer. 1946-kullet er det største fødselskullet vi noen gang har hatt, og vi blir eldre i en periode hvor oljeprisene faller, robåtene er på vei inn og vår nasjon står foran store utfordringer med blant annet integrering. Det kunne vi ikke se for noen år siden, sier han.

Ikke bare lever vi lenger, flere av fødselskullene etter krigen var dessuten store.

– Helsevesenet har ti år på seg. Ti år fra i dag. Da blir etterkrigskullet 80 år. Det vet vi er en kritisk alder. Da trenger mange pleie og omsorg, sier Jan Grund.

 

Mengde

Han vil møte utfordringen med kvantitet. Ikke bare kvalitet.

– Begge deler er viktig. Det er viktig å få en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom helsevesenets mange profesjoner. Vi trenger fagarbeidere som jobber tett på senga, sier han:

– Dermed kan vi frigjøre sykepleiere til å ta seg av de oppgavene de er best på.

Grund mener det er gledelig at søkertallet til helsefagarbeider har gått opp de siste årene.

– Nå må vi bare passe på at trenden med økt rekruttering fortsetter og at helsearbeiderne blir i jobbene sine. Ungdommene må se yrkesutdanning som en karrièrevei, og det må være mulig å gjøre en karrière. Da tenker jeg ikke på at for eksempel alle skal ta påbygg og bli mastere i sykepleiere. Alle kan ikke bli mastere. Det har vi ikke behov for, sier han.

Grund vil også arbeide for at voksne som allerede arbeider i helsevesenet, tilbys utdanning og at det gis flere muligheter til hvordan dette kan kombineres, det trengs et vekslingsløp mellom skole og praksis. I tillegg er rekruttering et område han mener det må arbeides enda mer systematisk med.

– For å få stolte fagarbeidere er det viktig at kommunene ansetter faglært arbeidskraft og ikke i så stor grad bruker ufaglærte. Bruken av deltid må også helt klart ned. Virksomheter må tilby fulltidsstillinger til nyutdannede fagarbeidere, sier han.

 

Bestemme

Professoren mener dessuten at utdanningsmyndighetene kanskje i større grad bør instruere hvilken utdanning ungdom skal ta.

– Det er et vanskelig spørsmål: Kan vi gå inn og instruere de unge når det gjelder utdanning? Men vi må kunne si noe om hvor mange vi trenger i det og det yrket i fremtiden. Vi må kunne legge noen rammer og bli flinkere til å gi råd, mener han.

God veiledning er her av avgjørende betydning, mener utvalgslederen.

– Hadde jeg hatt barn i denne aldersgruppen nå, ville jeg spurt: Hva tiltrekker deg mest, og hva trenger samfunnet? 16–17 års alder er jo en nesten litt sinnsforvirret fase av livet. Og i denne fasen så skal vi velge karrièreløp? Vi trenger klare rollemodeller, både blant studenter og lærere. Staten bør innføre regler for lærerkompetanse som bidrar til at flere lærere har fagarbeiderbakgrunn, sier han.

Større karrièremuligheter innebærer også at flere helsefagarbeidere blir ledere.

– Her må vi gå opp grenseovergangene mellom profesjonene. Vi må erkjenne fagets selvstendighet, men også samarbeide på tvers av profesjonene, sier han og legger til:

– Unge begavede mennesker trenger å se et livsløp foran seg – klart mange vil skifte arbeid gjennom livsløpet, men likevel trenger de en karrièrevei.