Elevene ved Sannidal ungdomsskole i Kragerø har engelskstafett. Foto: Telemark fylkeskommune/Eva Susanne Drugg
Elevene ved Sannidal ungdomsskole i Kragerø har engelskstafett. Foto: Telemark fylkeskommune/Eva Susanne Drugg

Telemark-prosjekt skal bedre elevenes kostvaner, trivsel og form

Prosjektet er et samarbeid mellom Telemark fylkeskommune, Høgskolen i Sørøst-Norge og Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør, og går i korthet ut på at elevene i grunnskolene skal være aktive i minst én time hver dag.

Samtidig forplikter skolene seg til å følge nye retningslinjer for mat og måltider i skole og SFO, retningslinjer som sier noe både om gjennomføringen av skolemåltidet og om den ernæringsmessige kvaliteten på mat og drikke.

Denne artikkelen var først publisert i Bedre skole nr. 2/2016

 

 

Oppgaver som gir puls

Monica Sørensen Sundbø er lærer på sjuende trinn ved Kragerø skole. Hun forteller at de har holdt på med fysisk aktivitet i fag siden i høst, med tre økter à 30 minutter i uka.

– Elevene er veldig fornøyd med arbeidsformen. Vi jobber med ting ute etter at vi har lært det i klasserommet, sier hun.

Hun forteller at aktivitetene er av forskjellig slag, fra engelskstafett til mattebingo, ulike typer aktiviteter fra løping til hopping slik at elevene får puls samtidig som de jobber med det faglige.

– Det kan for eksempel dreie seg om orientering med poster hengt opp i skolegården.

Elevene løper i par til en post, løser oppgaven og returnerer til lærer, forklarer hun. Dersom oppgaven er riktig, løper de til neste post, hvis ikke må de prøve en gang til. Elevene er ferdige når alle oppgavene er løst. Vi har 12 poster. Dette er en aktivitet som brukes i alle fag. Elevene kan også få i oppgave å løpe i trapper der oppgavene ligger på toppen. De må svare på oppgaven før de løper ned igjen og bytter med nestemann.

– Vi bruker skolens uteområde og nærområde. På de våteste dagene er vi inne. Da bruker vi trappene mye. Vi har også et amfi inne som egner seg veldig bra til fysisk aktivitet i fag, forteller hun.

Hele skolen driver ennå ikke med dette, men hvis alle klassene skulle gjort det, ville de ifølge Sundbø fått en utfordring med uteområdet. Hun forteller at hun stort sett bruker de samme aktivitetene i flere fag, I tillegg bruker hun utstyr som terninger, rockeringer, baller og matter med tall.

Sundbø tror elevene har stort utbytte av å arbeide på denne måten.

– De blir iallfall ikke dårligere i fagene. Dessuten blir de gode på samarbeid, og klassemiljøet blir bedre, legger hun til.

I tillegg opplever hun at elevene er mer klar for gode arbeidsøkter inne i klasserommet etter at de har hatt en økt utendørs, samtidig får de en helsemessig gevinst. Dessuten ser hun på det som en fordel at det blir mer variasjon i undervisningen og at de slipper å sitte inne hele tiden. Nå er de fysisk aktive hver dag i løpet av skoleuka.

 

Bedre helse og mer læring

Leder av helsefremmende barnehager og skoler i Telemark fylkeskommune, Jorunn Borge Westhrin, mener skolen er en god arena for folkehelsearbeid av denne typen og tror prosjektet vil gi mange positive effekter, som bedre psykososial helse, bedre læringsmiljø og bedre læring. Prosjektet har allerede vært prøvd ut i alle grunnskoler og SFO-er i Kragerø kommune.

– Vi har bare positive erfaringer så langt. Både elever, lærere og foreldre er spurt på de trinnene som er med det første året, forteller hun.

Implementering skal skje over tre år, og de kommunene som blir med, vil få gratis kompetansehevende kurs, motivasjon og oppfølging, en liten utstyrspakke og litt frikjøp av lærer til nettverksmøter i egen kommune. Dette har blitt mulig takket være økonomisk støtte fra Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør.

Regelmessig fysisk aktivitet i skolen tror hun er svært viktig. Fysisk aktivitet vil bli tatt inn i fagene og det er ikke meningen at det skal tas tid fra undervisningen, men heller bidra til mer varierte læringsformer. Selv har hun tro på dette fordi Liv og røre i Telemark er på skolens og lærernes premisser samtidig som det er enkelt og gjennomførbart.

– Som tidligere lærer får jeg veldig lyst til å undervise igjen når jeg ser Liv og røre i bruk, legger hun til.

 

Bedre levekår

Prosjektet omfatter også en forskningsdel som skal ledes av førsteamanuensis Solfrid Bratland-Sanda ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Hun skal arbeide med å undersøke effekten av opplegget og skal etter planen også ha med seg en eller to doktorgradsstipendiater.

– Vi har vi en hypotese om at fysisk aktivitet, kosthold og psykososialt miljø i skolen er noe som påvirker barnas levekår, forteller hun.

Målet med prosjektet er å bedre barns og unges levekår. I studieprosjektet skal de undersøke faktorer som livskvalitet, trivsel, mestring, fysisk aktivitetsnivå, fysisk form, læringsmiljø og mobbing og finne ut hva det har å si for barnas levekår. Noe av det hun skal undersøke, er også om mer fysisk aktivitet i skolen vil gi barna bedre faglige prestasjoner.