Hans Fredrik Grøvan, KrFs utdanningspolitiske talsperson.
Hans Fredrik Grøvan, KrFs utdanningspolitiske talsperson.

Vi trenger en reform for den videregående skolen

Debatt: Dagens elever gjennomfører eksamen på samme måte som de gjorde på de gamle latinskolene.

Publisert Sist oppdatert

I løpet av de 25 årene som har gått siden Reform 94 har samfunnet vårt gjennomgått store endringer. De elevene som starter i videregående opplæring i dag, har med seg andre erfaringer og lever i en helt annen virkelighet enn ungdom gjorde på 1990-tallet. Sånn sett kan vi si at store deler av den videregående opplæringen har stått stille, mens resten av verden har endret seg.

For eksempel gjennomfører elever i 2020 eksamen på samme måte som de gjorde på de gamle latinskolene. Vi har heller ikke et system som er rigget for å møte vår tids største utfordring på utdanningsfeltet – nemlig å følge opp elever som vi vet vil trenge mye støtte for å fullføre videregående.

I dag avbryter flere ungdommer utdanningsløpet i den videregående skolen uten å ha fullført med studie- eller yrkeskompetanse, og flere avbryter allerede tidlig i opplæringsløpet. Vi ser også en klar sammenheng mellom elevens faglige grunnlag fra grunnskolen og sannsynligheten for å avbryte opplæringen. Dette tvinger oss til å stille spørsmålet om norsk videregående opplæring er i stand til å ta vare på alle, eller om måten dagens opplæring fungerer på, er med på å skape et skille mellom dem som lykkes og dem som ikke lykkes.

Les også: – Forslaget om rett til å fullføre videregående er problematisk

Det positive med dagens ungdom er at de fleste går direkte fra ungdomsskolen til videregående opplæring. Dette må vi ta som et tegn på at unge mennesker er opptatt av utdanning, og at de forstår utdanningens betydning for deres muligheter i samfunn og arbeidsliv. Det kan også være et klart uttrykk for at videregående opplæring er et fellesskap som de unge i utgangspunktet ønsker å være en del av.

Store deler av den videregående opplæringen har stått stille, mens resten av verden har endret seg.

Dette gir oss et godt grunnlag for å se på hvordan denne opplæringen kan forbedres og bli enda mer rettferdig. Vi må etterstrebe et likeverdig opplæringstilbud som hjelper alle til å utvikle sine ferdigheter og kunnskaper og dermed også muligheter for aktiv deltakelse i samfunnet, på arbeidsmarkedet og for videre utdanning. Vi er alle tjent med at videregående opplæring er tilgjengelig for alle, at ungdommene får et tilbud tilpasset den enkelte, og at opplæringen gir dem tid til å oppleve mestring på veien mot studie- eller yrkeskompetanse.

Så hvilke hindre må vi adressere for at den videregående opplæringen skal kunne ivareta sitt oppdrag med å forberede dagens ungdom for deltakelse i samfunn, arbeidsliv og for videre utdanning?

For KrF er det viktig at den videregående opplæringen ikke utestenger folk som nettopp har størst behov for den.

For KrF er det viktig at den videregående opplæringen ikke utestenger folk som nettopp har størst behov for den. Derfor mener vi at retten til videregående opplæring skal utvides fra en rett til tre års opplæring til en rett til fullføring med studie- eller yrkeskompetanse. Samtidig sikrer vi bedre muligheten til å lære hele livet gjennom blant annet å åpne opp for rekvalifisering til fagbrev. Ved å åpne opp for dette kan vi bedre tilrettelegge for voksnes deltakelse i en videregående opplæring som går i takt med arbeidslivets stadige endringer og økende behov for kompetanse.

Vi ser også at flere elever starter i videregående opplæring med et svakt faglig grunnlag. Forskning og undersøkelser peker på at disse står i økt fare for å ikke gjennomføre opplæringen. For KrF er det derfor viktig å formidle at vi trenger en reform som peker på hvilke nærværsfaktorer som må være på plass i skolen for å styrke det faglige grunnlaget ved oppstart og for å motvirke frafall.

Det er også gjort mange gode erfaringer knyttet til et ellevte skoleår både i andre nordiske land og i norske byer som Oslo og Drammen. Disse erfaringene mener KrF det er viktig å se på slik at vi kan bygge en videregående skole som ivaretar alle – også de som har behov for et frivillig modningsår der de kan øke motivasjon, tette kunnskapshull og ikke minst legge en plan for sitt videre utdanningsløp.

Vi ser med bekymring at psykiske vansker og psykisk sykdom blant ungdom i videregående opplæring har økt de siste årene. Skolen har et ansvar for å sørge for et godt læringsmiljø, gi elevene kunnskap om psykisk helse og å utvikle elevenes sosiale og emosjonelle ferdigheter. KrF har fått på plass den tverrfaglige satsingen på livsmestring i den nye læreplanen som nå implementeres også i videregående, men effekten av dette vil vi ikke se før 2020 kullet er gjennom sitt 3-årige opplæringsløp.

Denne regjeringen har også gjort mye gjennom opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse, der et viktig mål er at barn og unge skal mestre egne utfordringer og leve gode liv. KrF vil jobbe for å øke skolesystemets positive bidrag til elever med psykiske plager. Dette må gjøres gjennom å øke fleksibiliteten i opplæringsløpet, gi skolehelsetjenesten muligheter til å henvise til barne- og ungdomspsykiatrisk (BUP) når behovet og alvoret i den psykiske plagen tilsier det, og å invitere institusjoner, etater eller tjenester som elevene bruker inn i skolen.

Les også: Trine Skei Grande (V) vil reformere videregående opplæring

Den videregående skolen bør altså være mer fleksibel enn den er i dag. Dersom du heller får en rett til å fullføre i stedet for en rett til 3-årig opplæring, mener KrF at man legger til rette for at flere elever kan fullføre. Vi mener det vil være hensiktsmessig å bytte ut grunnkompetansen med delkompetanse slik at det lettere kan resultere i en enklere inngang til et spesialisert jobbmarked og dermed øke sysselsettingen og minske utenforskapet underveis i opplæringsløpet. Eksempler på dette kan være at det er viktigere å ha bestått norsk og matte for å arbeide i butikk enn om du har bestått spansk eller kroppsøving.

Vi må også gjøre store endringer i hvordan vi arbeider med eksamen og vurderingssituasjonen i den videregående skolen. Vurderingsformene må ta utgangspunkt i skolens mål og gi skolene større grad av fleksibilitet og frihet i måten å gjennomføre dem på. Hvor godt klarer vi å måle kritisk tenkning, tverrfaglig arbeid, dybdekunnskap eller kreativitet på en kort eksamen? Det bør åpnes for flere kombinasjoner av eksamensformer samtidig med at standpunktkarakteren bør vektes mye tyngre opp mot eksamenskarakteren enn det den gjør i dag.

Vi i KrF har tro på elevene i den videregående skolen, og vi mener de fortjener en skole som er mer tilpasset dem og den tiden vi lever i.