Fikk flere og mer motiverte studenter etter masteren 

I 2014 vedtok regjeringen å innføre 5-årlig masterutdanning på samtlige lærerutdanninger i Norge fra 2017. Men på det tidspunktet var de allerede godt i gang ved Universitetet i Tromsø. Der startet de opp sitt pilotprosjekt med femårig utdanning for grunnskolelærere allerede i 2010. 

Og masterutdanningen ble fort populær. 

– Vi opplevde at antall søkere økte, og ikke minst, vi fikk langt mer motiverte og faglig sett bedre studenter. Dette var studenter som hadde ambisjon om å ta et studium med mastergrad, sier Siw Skrøvset, leder for institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT.

Nylig publiserte Nokut fire ferske spørreundersøkelser om lærerutdanningene. I en av dem har de stilt studentene en rekke spørsmål om motivasjon, undervisning, praksis - og masteroppgaven. 

Der kommer det frem at meningene er delte om sistnevnte. Nesten 1 av 4 lærerstudenter oppgir at de ikke ser noe poeng med masteroppgaven. En tredjedel av lærerutdannerne er også kritiske til nytteverdien av en masteroppgave på studiet. 

Instituttlederen for lærerutdanningen i Tromsø tror derimot det er en del studenter som i dag tar lærerutdanning som ikke ville gjort det dersom det ikke var master.

Praksisnære oppgaver

– Ved UiT har vi hele tiden vært opptatt av at det ikke har vært masteroppgaven i seg selv, men hele utdanningsløpet, som har vært viktig, sier Skrøvset. 

Hun forstår imidlertid at masteren kan virke akademiserende. 

– Hos oss forsøker vi derfor å gjøre masteroppgaven så praksisnær som mulig. Vi forstår at den kan virke akademiserende dersom praksisnærheten blir for liten. Vi opplever nok ikke dette i stor grad ved UiT, men vi er oppmerksom på risikoen, sier hun. 

Det Skrøvset sier rimer godt med resultatene i Nokut-undersøkelsen. 

Der svarer 76 prosent av UiT-studentene at de bruker innsamlede data fra skolen som grunnlag for masteroppgaven. På Høgskulen på Vestlandet er andelen bare 30 prosent. 

Studentene ved UiT er også de som virker mest fortrolige med masteroppgaven. 

• Cirka 90 prosent lærerstudenter der svarer at de forstår hvorfor de skal skrive en masteroppgave på studiet.  4 av 10 UiT-studenter svarer «Ja, helt klart» på spørsmålet. Ved Universitetet i Agder er bare 1 av 10 like overbevist. 
• Høyest andel som oppga at de ikke forstår hvorfor de skal skrive en masteroppgave, er det på Universitetet i Stavanger (36 prosent). Lavest andel er det på UiT (13 prosent).
  

Tromsø-studentene forteller også at de får god opplæring i arbeidet med problemstilling og det er langt flere studenter der som skriver sammen med andre, 

Vil beholde masteren

Siw Skrøvset sier at lærerutdanningen først og fremst skal gjøre studentene klare for å undervise.

– Det er tilnærmingen til læreryrket, som undersøkende, forskende, som vi fortsatt ser på som viktig, sier hun. 

Skrøvset håper lærerutdanningen fortsatt vil være femårig framover, og at studiestedene heller jobber for å gjøre masteren mer praksisnær. 

– Vi synes nok at det er verdt å ta vare på den kvaliteten vi så langt har utviklet, og heller arbeide for at masterarbeide blir så praksisnært som mulig. I tiden vi lever i er det nok utfordringer som kan utforskes gjennom praksisnære masterarbeid, både i skoler og i lærerutdanningene, så det vil ikke mangle relevante mastertema framover, sier hun.