Resultater fra nasjonale prøver er offentliggjort

Resultatene foreligger både for skoler, kommuner, fylker og for hele landet.
- Jeg håper at åpenhet om resultatene fra de nasjonale prøver vil bidra til debatt i skoler og kommuner om hvordan det pedagogiske arbeidet kan utvikles og forbedres, sa utdanningsminister Kristin Clemet (H) da hun i dag deltok på et presseseminar for å skape forståelse for hvor nødvendige prøvene er for å gjøre norsk skole bedre. Hun kunne triumfere med at måten resultatene er offentliggjort på, ikke gjør det lett for journalister å lage rangeringslister.
 
Av Utdanningsdirektoratets tolkning av resultatene heter det at hver skole får en vurdering av hvordan skolen ligger faglig an i disse fagene. For skolene selv er dette viktige data, men det er først når de settes i sammenheng med andre data om skolen, at de kan gi en meningsfull tolkning.
 
På seminaret ble det understreket at nasjonale prøver ikke er vanlige kunnskapsprøver, men kartlegger grunnleggende ferdigheter på utvalgte områder. Prøvene ble første gang gjennomført i 2004 i lesing og matematikk for elever på 4. og 10. trinn, samt i engelsk for elever på 10. trinn.
 
Noe særlig nytt bidrar ikke prøvene til. Forskjeller mellom fylker ligner på resultatene fra avgangsprøvene i grunnskolen. Mens forskjellene er matematikk er nokså små og ikke vekker bekymring, er det store forskjeller mellom jentenes og guttenes leseforståelse i 4. og enda mer i 10. klasse. Resultatene i jentenes favør er betydelig mindre enn siste Pisa-undersøkelse viser.
 
Kjønnsforskjellene varierer mye fra fylke til fylke, men de er betydelig mindre i Oslo enn i resten av landet.
 
På spørsmål til statsråden fra NTB om resultatene viser noe hun ikke visste fra før, svarte Clemet at det er forskjeller mellom elever som vil være nytt for kommuner og skoler.
 
Statsråden understreket at resultatene måtte tolkes med stor forsiktighet.
- Det vil være urettferdig å sammenligne skoler med liten og høy andel minoritetselever, sa Clemet.