EU vil ha tilstandsrapport om skolen

Kunnskapsdepartementet er også bedt om å delta i undersøkelsen som har svarfrist 15. oktober i år. Undersøkelsen har åtte fyldig begrunnete spørsmål. Fagsjef Harald Skulberg i Utdanningsforbudet er fra Kunnskapsdepartementet blitt informert om det også blir gitt et svar fra Norge. Sannsynligvis vil også Utdanningsforbundet respondere på spørsmålene.

Både innen yrkesutdanning og høgre utdanning er det allerede etablert felles arbeidsprogrammer for modernisering. Denne nye spørreundersøkelsen dreier seg om grunnskole og til dels utdanning på videregående skoles nivå. En grunnleggende erkjennelse legges til grunn for å få vite mer om grunnutdanningen: Skolen er det sted der størstedelen av europeerne tilbringer minst ni eller ti år av deres liv. Her oppnås den grunnleggende kunnskap og de basale kvalifikasjoner og kompetanser, samt de grunnleggende normer, holdninger og verdier som vil følge dem gjennom livet.”

Problemene
I innledningen av spørreskjemaet er det en beskrivelse av de problemene mange land har i sine grunnutdanninger:
• Hver femte ungdom under 15 år oppnår lågste ferdighetsnivå i lesning.
• Om lag 15 prosent av de i alderen 18-24 år fullfører ikke sin skolegang.
• Bare 77 prosent av 22-åringer har fullført sin skolegang på gymnasialt nivå.
• Nesten en tredel av den europeiske arbeidsstokken er lågtutdannet.
• I 2010 vil halvparten av jobbene kreve høyt kvalifiserte arbeidere, mens 25 prosent vil være for de med bare grunnutdanning.

Et annet problem er at interessen hos de unge for matematikk og naturfag er svak, spesielt blant jentene. Derimot klarer jentene seg bedre enn gutten i lesing. I større grad enn jentene er det guttene som ikke fullfører sin utdanning.

Dokumentet slår også fast at språkopplæring og sosial tilpasning som er en del av førskoleprogrammet i en del land, gir elevene fordeler både i skolen og senere i livet. Matematikk er imidlertid ikke tatt med som en ønsket del av førskoleprogrammene.

Nøkkelkompetanser
Nøkkelkompetanser er de kvalifikasjoner og holdninger som fremmer personlig utfoldelse, sosial inkludering, aktivt borgerskap og arbeidsevne, og de omfatter kompetanser som morsmål, fremmedspråk, digitale kompetanser, og grunnleggende ferdigheter innen naturvitenskap og matematikk. Dokumentet vektlegger også betydningen av sosiale og samfunnsmessige kompetanser, samt kompetanser som evnen til å lære, evnen til å ta initiativ og kjennskap til kulturarv og kulturform.
Spørsmål: Hvordan kan skolene struktureres slik at elevene oppnår hele rekken av nøkkelkompetanser?

Livslang læring
Det forskes stadig på hva læring er. Men det kan ta lang tid før slike forskningsresultater kommer til syne i undervisningsmetodene og skolenes struktur. Ett tema for stadig drøfting er hvorvidt det er behov for ”tradisjonelle” undervisningsmetoder og om eldre elever som har utviklet tilstrekkelige kvalifikasjoner, kan arbeide mer selvstendig. Her har informasjons- og kommunikasjonsteknologien et stort potensial.
Spørsmål: Hvordan kan skolene gi de unge de kompetanser og den motivasjon som medfører at læring blir en livslang aktivitet?

Økonomisk vekst
Å utruste de unge med de nødvendige nøkkelkompetanser er en viktig del av EUs strategi for vekst og beskjeftigelse og for en bærekraftig utvikling. Dette ligger til grunn for målsettinger som er fastsatt i medlemsstatenes nasjonale reformprogrammer.

Det er etterspørsel etter to former for kompetanser: hurtig teknologisk utvikling krever høge kvalifikasjoner og internasjonalisering og nye virksomheter nødvendiggjør sosiale, kommunikative og kulturelle kompetanser. Det er sterk sammenheng mellom et forbedret utdanningsnivå – målt som gjennomsnittlige resultater i internasjonale sammenlikningsundersøkelser, som for eksempel Pisa og Timms – og økonomisk vekst.
Spørsmål: Hvordan kan skolesystemene bidra til langsiktig, bærekraftig, økonomisk vekst i Europa?

Integrering
Forskning vider at isolerte utdanningspolitiske initiativ bare i begrenset grad kan fjerne hindringer for sosial integrering hvis de ikke suppleres med brede sosiale og økonomiske reformprogrammer som skaper sammenheng mellom utdanning og tiltak på andre politiske områder. I mange land har over ti prosent av elever i 15-årsalderen foreldre som er født i et annet land. Det å takle et større kulturelt mangfold i klasserommet er en utfordring i en del land innen EU. Selv om innvandrerbarn flest er motivert for skolegang, har de langt vanskeligere for å klare seg bra i skolen.

En er langt fra å ned i ti prosent frafall, som er målet i 2010. Derfor bør innsatsen på dette feltet intensiveres. Det er dokumentert at det å la barna før de er 13 år gammel bli plassert på forskjellige skoler etter evner, resulterer i enda større forskjeller når det gjelder elevenes og skolenes resultater. Dette er et hett diskusjonstema i den tyske skoledebatten. Her må elevene velge vei videre i skolesystemet omtrent midtveis i grunnutdanningen.

Spørsmål: Hvordan kan skolene best imøtekomme behovet for å fremme like muligheter, å ta hensyn til kulturelt mangfold og å minske frafallsprosenten?

En skole for alle
I Europa er det en tendens til å la alle barn gå i vanlige klasser. Dermed er mange spesialskoler lagt ned og omdannet til ressurssentre. Dette krever at skolene tar hensyn til elevenes ulike og komplekse behov. Det ser ut som om det i noen medlemsland er stor misnøye med det offentlige skolesystemet, og derfor har en del foreldre valgt å undervise sine barn hjemme.

Spørsmål: Hvilke tiltak er nødvendige når det gjelder læreplaner, skolenes struktur og lærernes rolle hvis skolene skal ta hensyn til hver enkelt elevs individuelle læringsbehov?

Aktive borgere
En av de største utfordringene det europeiske samfunn står overfor, er å få de unge til å delta i det representative demokratiet. Det er viktig at skolen har kontakt med verden rundt. Skolen skal lære de unge hva som ligger i begrepet ansvarlig europeisk borgerskap i et demokratisk samfunn. Derfor må skolen også praktisere demokrati i skolen.

Det er uunngåelig at samfunnstendenser som økt vold, fundamentalisme, rasisme, fremmedhat, homofobi, sexisme også viser seg i skolemiljøet. Mange medlemsstater har prioritert å motarbeide mobbing.

Spørsmål: Hvordan kan skolemiljøet bidra til å forberede de unge på å bli ansvarlige borgere som står for grunnleggende verdier som fred og toleranse overfor forskjellighet?

Lærerne er nøkkelpersoner
Spesielt lærerne er sentrale for at skolene skal lykkes. Det stilles økte krav til lærerne, for de skal arbeide med mer uensartete elevgrupper enn tidligere. De må utnytte de muligheter som fins, blant annet ved hjelp av nye teknologier og å individualisere undervisningen mer.

Utfordringer på et annet plan er det at flere medlemsland melder om mer aggressive elevholdninger overfor lærerne. En internasjonal undersøkelse for få år siden avdekket at det var hele 37 ulike miljømessige og organisasjonsmessige faktorer som ga stressrelaterte sykdommer blant lærerne. De aller fleste lærerne går av med pensjon så snart muligheten er der. Det arbeides også for å finne metoder for å forbedre lærerutdanningen.

Spørsmål: Hvordan kan man gi de ansatte på skolene den utdanning og støtte som setter dem i stand til å mestre de utfordringer de står overfor?

Skoleutvikling
Skolelederne spiller en avgjørende rolle for skolenes ledelse. I noen land fortrekkes lederteam som skal ta avgjørelsen når noe skal endres. I andre land eksisterer ikke en slik skolelederrolle. Foreldre har i enkelte land stor innflytelse over skolen når det gjelder finansiering, bemanning, ordensregler og læreplaner.

Evaluerings- og inspeksjonssystemer kan gi verdifull tilbakemelding til skolene slik at de kan foreta nødvendige endringer. I 2001 anbefalte Europaparlamentet og Rådet at medlemslandene skulle etablere evalueringssystemer der en balanserte intern og ekstern evaluering.

Spørsmål: Hvordan kan skolesamfunnene på den beste måten ledes og motiveres? Hvordan kan de bemyndiges til å etterkomme krav om endringer?