Edith Nybakk fra Værøy er bekymret for distriktene dersom man skal bruke lønn som virkemiddel for å beholde og rekruttere lærere. Foto: Paal Svendsen
Edith Nybakk fra Værøy er bekymret for distriktene dersom man skal bruke lønn som virkemiddel for å beholde og rekruttere lærere. Foto: Paal Svendsen

– Ulik lønnspolitikk kan bidra til å utarme distriktene

– Ulik lønnspolitikk kan bidra til å utarme distriktene, sa Edit Nybakk fra Værøy da nordlendingene diskuterte lønn som virkemiddel for å beholde og rekruttere lærere

Publisert

På fylkesårsmøtet til Utdanningsforbundet Nordland i Bodø ble det debatt omkring tema lærerlønn i dag.

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, mener kommunen må bruke lønn som våpen i kampen om lærerne. – Og lærerne må tåle større lønnsforskjeller, sa han i et intervju med Utdanning i mars i år.

Einar Hansen fra fylkesstyret innledet og stilte spørsmålet: «Bør kommunene tilby høyere lønn, og vil det fungere rekruttering av lærere».

Gøril Jensen fra Vestvågøy, lenger øst i Lofoten, støtter Nybakk:

– Vi får ikke bedre barnehager, skoler eller arbeidsplasser ved at noen tjener bedre enn andre. Utdanningsforbundet må praktisere lik lønn for lik utdanning, sier hun.

 

Lønn og utdanning

Tone Larssen fra fylkesstyret brakte et annet perspektiv fra talerstolen til delegatene:

– Jeg kommer fra videregående og yrkesfag, og vi må ta hensyn til at vi har et kompetanselønnssystem med en definisjon på kompetanse som er begrensende. Individuelle lønnsforskjeller tvinges derfor fram i tilsettinger, sier hun.

Larssen forteller at hun har kolleger som har et par år på fagskole og PPU og tjener mer enn lektor med tillegg.

– Hva er alternativet? Det er at vi legger ned. Vi kan legge ned fagskoletilbudene og mange av yrkesfagtilbudene, og da sitter vi igjen med studieforberedende og helse og oppvekst, sier hun.

Marianne Rørmark fra Sømna spør om det er riktig med forskjeller i lønn når man har samme utdanning.

– Lønn er viktig, men skal vi være en fagforening som jobber for fellesskapet, så jobber vi for likhet.

Hun får støtte fra Karen Strandenæs fra fylkesstyret.

– Sentral lønnsdannelse må være vår politikk. Å tilby høyere lønn for å bli tilsatt bety at vi stjeler en kvalifisert lærer fra en annen barnehage eller skole. Men uansett hvor denne læreren hentes fra, så går det ut over ungene, som mister en lærer.

 

– Bortkastet tid

Viggo Albertsen, også fra fylkesstyret, er ikke enig i denne konklusjonen:

– Jeg tror ikke det er sånn at vi tar fra en til en annen, vi får folk tilbake til læreryrket og vi får nye til å bli lærere. Lønn virker på rekruttering og vi får folk tilbake, sier han.

Liss-Hege Bjørnå fra Rana mener å tilby lærere mer lønn for å få gamle lærere tilbake til yrket, er å bruke energi «helt uten mål og mening».

– Det er arbeidsvilkårene, tid til den enkelte, som betyr noe. Vi klarer ikke å lokke med lønn. Det viser alle undersøkelser. Det er bortkastet tid.

Etter debatten stemte årsmøtet at landsmøtedelegatene skal ta med innspillene som kom fram i debatten til landsmøte-saken «Vi utdanner Norge» til høsten.