Ill.foto: Mostphotos
Politisk fravær om nærvær
Debatt: Signalene fra lærere og lektorer i videregående skole er klare; fraværsgrensa må bestå.
Sist helg vedtok Arbeiderpartiets landsmøte å fjerne
fraværsgrensa i videregående skole. Det er synd, på så veldig mange nivåer. Signalene
til ungdommene er altså at det er greit å være borte mer enn ti prosent uten å
dokumentere fraværet.
Det er verdt å minne om at arbeidslivet har tydelige og
forutsigbare regler for fravær, og at sykefraværet der ligger på mellom 6 og 7
prosent. Det skulle ikke vært noe som tilsier at elever i videregående skole er
mer syke enn den arbeidende befolkningen.
Fraværsgrensa i videregående skole ble innført fra og med
skoleåret 2016–2017, og hensikten er å motivere elevene til jevn innsats, og å
forhindre skulk. Fravær utover 10 prosent av årstimene i hvert enkelt fag fører
til at eleven ikke får halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter i
faget jf. forskriften § 3-9.
Den fastsatte grensen innebærer i utgangspunktet
at alt fravær fra uavhengig av grunn, skal telle med i fraværsprosenten, men
det er omfattende unntak: Kan eleven dokumentere at fraværet utover 10 prosent
skyldes en av grunnene som er nevnt i forskrift til opplæringsloven § 3-45
femte ledd, kan eleven likevel få vurdering så lenge faglæreren har
tilstrekkelig vurderingsgrunnlag. Fravær fra opplæring som skyldes rettigheter
etter opplæringsloven, teller ikke med i fraværsgrensen.
Fraværsgrensa har vært en suksess
Fraværsgrensa i videregående skole har vært en suksess.
Lærere og lektorer som er medlemmer i Utdanningsforbundet og arbeider i
videregående skole er klinkende klare; fraværsgrensa må bestå.
Det tristeste med vedtaket til Arbeiderpartiet er at det
forfordeler de elevene som trenger fraværsgrensa mest. Våre medlemmer melder at det er enklere å fange
opp elever som har ulike utfordringer etter at fraværsgrensa ble innført. Det
bekrefter også Fafo-rapporten Suksess og besvær, som kom i 2020. Dette betyr likevel
ikke at fraværsgrensa alene er tilstrekkelig for å sikre mer oppfølging for de
elevene som trenger det mest. Disse elevene trenger et bredt spekter av tiltak
for å sikre dem bedre oppfølging.
Nærvær og oppmøte på skolen har tydelig sammenheng med
helse, både i et samfunnsperspektiv og for den enkelte elev. I dagens samfunn,
der utenforskap, ensomhet og moderate stress- og angstrelaterte lidelser er i
økning, trenger vi ordninger som bidrar til å sikre at ungdom deltar i
opplæringen og i sosiale fellesskap og som stimulerer til at de tar kontakt med
helsevesenet dersom de har behov. Derfor har vi i flere år etterspurt flere
tiltak fra fylkeskommunene for å hjelpe denne delen av elevgruppa. Men å fjerne
fraværsgrensa er ikke noen løsning for denne gruppen.
Les også: Oslo Høyre tenker å søke staten om å få beholde fraværsgrensen
Fraværsgrensa blir ofte kalt rigid, men kritikerne overser
ofte det betydelige rommet for egenmeldinger som ligger innebakt i ordningen,
faktisk inntil 10 prosent. Imidlertid er
det problematisk at dette rommet utnyttes i for liten grad.
Elever føler behov
for å dokumentere fravær fra første dag/time hos lege. Dette kan skyldes at
elever og foreldre ikke helt har forstått hvordan grensa fungerer, slik at
frykten for egenmeldt fravær blir for stor. I noen få tilfeller kan elever også
spare opp egenmeldinger til ferieturer eller til russetiden. Det blir om å
gjøre å dokumentere fravær fra første time slik at egenmeldingene kan spares
til våren. Slik får kanskje fastlegene unødvendig mange elever innom med
moderate symptomer.
Vi tror det er mulig
å endre dette ved bedre og mer systematisk kommunikasjon og informasjon om det
handlingsrommet som i ligger i fraværsgrensa. Det skulle ikke være nødvendig at
elever oppsøker legekontorene i større grad enn innbyggere fra andre
årsklasser.
Merkelig tidspunkt
Tidspunktet for vedtaket til Arbeiderpartiet er også
merkelig. Som følge av «fullføringsreformen» og arbeidet med ny
opplæringslov er det foreslått flere regelverksendringer som kan tenkes å
påvirke fraværsreglene i den videregående opplæringen. Det er blant annet behov
for å se nærmere på hvordan en rett til å fullføre virker sammen med en
fraværsgrense der eleven mister rett til vurdering i fag.
I forslag til ny
opplæringslov er det også foreslått å lovfeste og tydeliggjøre plikten til å
følge opp alt elevfravær i grunnskolen og videregående skole, som også kan
tenkes å påvirke hvordan fraværsreglene bør se ut. Sist, men ikke minst er Utdanningsdirektoratet
i gang med en kartlegging av fraværsgrensa med forslag til justeringer. Det er
uklokt av Arbeiderpartiet å konkludere før dette arbeidet er ferdig.
Nærvær har en egenverdi, og er ikke bare et middel til å få
vurderingsgrunnlag. Uten at elevene er til stede er det vanskelig å oppfylle
skolens brede samfunnsmandat som gjør elevene til gangs mennesker. Derfor mener
vi i Utdanningsforbundet at det bør være et oppmøtekrav uavhengig av om eleven
har vurderingsgrunnlag eller ikke.
Fraværsgrensa må bestå
Den tydelige tilbakemeldingen fra våre medlemmer og
tillitsvalgte i videregående skole, er at fraværsgrensa må bestå uten for store
endringer, men at det kan være rom for moderate justeringer så lenge de ikke
undergraver hovedtrekkene i dagens grense. En reversering av grensa vil medføre
høyere fravær, og det er risiko for at de mest sårbare elevene blir hardest
rammet.
Samtidig er det viktig at fraværsgrensa med eventuelle
framtidige justeringer ikke blir for komplisert og fører til unødig
ekstraarbeid for lærere og andre yrkesgrupper. Dersom det skjer, vil det kunne
bidra til store sprik i praktiseringen og gi urettferdige utslag som uthuler
fraværsgrensa.
Det er bra at politikerne er opptatte av at elever skal
komme seg gjennom videregående skole på en god måte med best mulig resultat.
Men når de er så ivrige på å ta bort lærernes muligheter til å beholde elevene
på skolen, ja da undergraver de også sine egne mål og ambisjoner.