Minister for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø, gir midler til at ti lærere kan ta doktograd. Foto: Marte Garmann
Minister for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø, gir midler til at ti lærere kan ta doktograd. Foto: Marte Garmann

Gir midler til at ti lærere kan ta doktorgrad

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø (V), håper på mange søknader om midler til å ta en doktorgrad. Ordningen gjelder lærere i praksisfeltet i grunnskole og videregående opplæring.

Publisert

Denne uken lyste Forskningsrådet ut ti stipendiatstillinger til lærere i praksisfeltet som ønsker å ta en doktorgrad. Stipendende er øremerket lærere i offentlig sektor. Iselin Nybø håper på mange søkere.

 Er det mulig å velge forskningsprosjekter både innen fag og pedagogikk?

– Det er ingen tematiske føringer for hva stipendiatene kan forske på. Det er heller ikke bestemt hvilke lærerutdanningsinstitusjoner stipendiatene skal være tilknyttet. Men hver lærerutdanning kan ha maksimum to kandidater innenfor ordningen. Det er for å sikre at prosjektene fordeles på flere institusjoner, sier Nybø.

 

Vil vurderer egne forskerskoler

Kandidatene må knytte seg til en utdanningsinstitusjon som har et doktorgradsprogram.

 Hva tenker du at de som tar en slik doktorgrad skal jobbe med når de har fullført, skal de begynne i en lærerutdanningsinstitusjon eller fortsette i praksisfeltet?

– De som velger å ta en doktorgrad må selvsagt finne ut av hvor de ønsker å jobbe. Men det blir spennende å se om noen av kandidatene vil få stillinger som gjør det mulig å anvende forskerkompetansen direkte knyttet til utfordringer innen praksisfeltet. For arbeidsgiverne ligger det store muligheter i å bruke spesialistkompetansen disse kandidatene utvikler. På sikt vil vi også vurdere muligheten for å opprette egne forskerskoler for lærere som tar doktorgrad, sier Nybø.

- Regjeringen har de siste årene utvidet ordningen med lærerspesialister. Tenker du at lærerspesialistene bør ta doktorgrad eller skal disse videreutdanningsordningene leve side om side?

- Jeg tenker at det er fint med ulike faglige utviklingsmuligheter for lærere. Doktorgradsmidlene er tiltenkt alle typer lærere ute i praksisfeltet. Det å ta en doktorgrad innebærer et mer omfattende videreutdanningsløp enn det deltakerne i lærerspesialistordningen gjennomgår. Derfor mener jeg disse to ordningene fint kan leve side om side, sier Nybø.

 

Doktorgradskandidater må skaffe delfinansiering

I utlysningsteksten heter det at doktorgradsprosjektet skal være relevant for virksomhetens ansvarsområde og langsiktige kompetansebehov. Nybø forteller at doktorgradene er planlagt gjennomført over tre eller fire år.

– Hva kreves for å kunne søke?

– Det er en forutsetning at den som søker er ansatt som lærer i offentlig sektor enten i en grunnskole eller i videregående opplæring. Før søknad sendes, må søkeren få avklart at arbeidsgiver er villig til å bidra med delfinansiering, sier Nybø.

Finansieringen fra Forskningsrådet kan ikke overstige 50 prosent av godkjente, regnskapsførte kostnader. Lærere må derfor få kommunen eller fylkeskommunen til å dekke rundt halvparten av kostnadene. Til sammen skal den offentlige finansieringen dekke 80 prosent av totalkostnadene.

 Hvor mye penger skal staten bidra med for å finansiere doktorgrad for ti lærere?

– For 2019 er det satt av 2.14 millioner kroner. Neste år koster satsingen 11,4 millioner kroner. I tillegg har staten satt av 5 millioner kroner i utviklingsmidler, sier Nybø.

 

Handal er positiv til doktorgrad for lærere

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, er positiv til satsingen. Han sier at ordningen åpner for å kvalifisere lærere med erfaring fra praksisfeltet inn i lærerutdanningene og forskningsinstituttene.

Til Utdanningsforbundets nettside sier Handal:

–  Jeg tror ordningen vil styrke samarbeidet mellom lærerutdanningene og skole og barnehage. Dette kan føre til at vi får mer relevant forskning som kan utvide kunnskapsgrunnlaget til lærerprofesjonen.

Utdanningsforbundet har jobbet for å få på plass stipendiatstillinger for lærere helt siden Forskningsrådet i 2014 lyste ut sine første doktorgradsstipender øremerket ansatte i offentlig sektor.

Doktorgradprosjektene som lærere kan søke midler til har oppstart i 2019. Søknadsfrist er fortløpende. Etter hvert som de ulike prosjektene blir fordelt, vil utlysningen bli oppdatert med informasjon om hvilke stipendiatstillinger som fortsatt er tilgjengelige.

De ti første doktorgradsprosjektene skal fordeles på flere lærerutdanningsinstitusjoner. Én og samme lærerutdanningsinstitusjon kan være gradsgivende institusjon i inntil to av de ti lærerprosjektene.