«Resterende brukstid bør ikke overstige fem år» er kommunens egen vurdering av Stangeland skole.

Allikevel har kommunen godkjent skolen etter lovverket som skal sikre barnas arbeidsmiljø.
– Det så mye fukt i veggene at hvis de prøver å male her, faller det bare av, sier lærer og tillitsvalgt Gro Barlaug.

Norges største kommuner stempler skoler som helsemessig tilfredsstillende tross omfattende forfall. – Man jukser med barnas innemiljø og arbeidsmiljøet til lærerne, sier inneklima-nestor Tore Andersen.

Godkjent forfall

Publisert Sist oppdatert

I år fyller Stangeland skole i Sandnes kommune i Rogaland hundre år. Byggene er riktignok ikke så gamle, selv om bygget som tidligere huset tekstilrom og sløydsal snart er 70-årsjubilant.

– Det gamle tekstilrommet var det verste. Der ble folk syke av å være og gikk med konstant hodepine, sier tillitsvalgt Gro Barlaug.

I en tilstandsrapport fra kommunen står det om utvendig og innvendig slitasje og fuktproblematikk. Det står også om dårlig ventilasjon «som ikke lar seg utbedre uten å rive deler av bygget eller bygge på».

Animasjon av en mann og en kvinne som balanserer på hver sin side

– En veldig vanlig grunn til at vi må sende elever hjem fra skolen, er vondt i hodet, sier verneombud og lærer Kenneth Knutsen.

Skolen er likevel godkjent etter det som ofte kalles barnas arbeidsmiljølov: Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Dette lovverket skal sørge for å gi elevene et miljø som «fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade».

Ifølge analysen fra kommunen er tilstanden på Stangeland skole så dårlig at «resterende brukstid bør ikke overstige 5 år». Byggene krever «total rehabilitering, sanering eller salg».

Hvorfor er da skolen godkjent som helsemessig tilfredsstillende, slik kravet er i lovverket?

Godkjent forfall

Kommunene er ansvarlige for at deres egne skolebygg er helsemessig tilfredsstillende. Hvis ikke, skal de miste godkjenningen etter lovverket, og byggene må utbedres. Det vil ofte utløse store kostnader for kommunene. Samtidig har de selv ansvaret for å kontrollere at lovverket blir fulgt.

Utdanning har spurt landets 20 mest folkerike kommuner om hvor mange skoler som ikke er godkjent etter forskriften om miljørettet helsevern. I disse kommunene finner vi nærmere halvparten av grunnskoleelevene i Norge.

Svaret fra sju av kommunene er at alle skoler er godkjent. I åtte andre storkommuner er det kun én eller to skoler som mangler godkjenning. Da er det i all hovedsak snakk om nye skoler som kun venter på å få søknaden innvilget.

Kritisk i over tusen bygg

Samtidig viser medieoppslag og tilstandsrapporter at skoleforfall er et betydelig problem. En rapport fra Multiconsult viser at det mest sannsynlig er over tusen skolebygg i Norge hvor forfallet er kritisk på flere områder.

Men i de 20 mest folkerike kommunene, som drifter over 800 grunnskoler, er det nesten ingen skoler som mister godkjenningen på grunn av forfall og dårlig inneklima.

Ved Lunde skole i Fredrikstad har ansatte og foreldre varslet om uforsvarlige forhold i årevis med fuktproblemer, dårlig inneluft og generelt forfall. Skolen er likevel godkjent. Kun én av 31 skoler i kommunen mangler godkjenning.

Brakkebygg på Lunde skole i Fredrikstad.
Brakkebygg på Lunde skole i Fredrikstad.

På Hånes skole i Kristiansand sier foreldre at de skammer seg over å sende barna til den forfalne skolen. Men skolen er godkjent i likhet med alle andre skoler i kommunen.

I Tromsø har elever, foreldre og ansatte i over ti år varslet om uholdbare forhold på Tromsdalen skole. Men først i 2021 mistet skolen godkjenningen, som den eneste skolen i kommunen.

Tromsdalen skole i Tromsø.
Tromsdalen skole i Tromsø.

I Lillestrøm kommune er alle skoler godkjent. En tilstandsanalyse viser imidlertid at ni av skolene er rødmerket med en tilstandsgrad mellom 2 og 3, hvor 3 er dårligste tilstandsgrad og tilsier alvorlige avvik. De kommunale byggene har et vedlikeholdsetterslep på 1,5 milliarder kroner.

Så hvor gode er kommunene egentlig til å passe på seg selv og sikre elever og lærere et forsvarlig arbeidsmiljø?

Bukken og havresekken

– Kommunen sitter på begge sider av bordet og skalter og valter med dette som de vil. Ingen tar tak i det. Da blir det til at man jukser med barnas innemiljø, og dette gjelder selvsagt også arbeidsmiljøet til lærerne, sier sivilingeniør Tore Andersen.

Tore Andersen.
Tore Andersen.

Han leder Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB), en gruppe fagpersoner som har jobbet for bedre inneklima for barn i over 25 år.

Nå er han pensjonist, men han har lang erfaring fra å jobbe med miljørettet helsevern i både kommunal og statlig virksomhet.

– Vi kan ikke leve videre med denne tilsynsordningen. Den fungerer ikke, og det er godt dokumentert gjennom lang tid. Når staten får dokumentert at lover og forskrifter ikke følges opp av kommunene, må de foreta seg noe, sier Andersen.

Denne kritikken er ikke ny og ble bekreftet i en stor undersøkelse fra Helsetilsynet i 2019, hvor overskriften rett og slett var «Barnas arbeidsmiljø sikres ikke gjennom kommunenes tilsyn».

Helsetilsynet konstaterte lovbrudd i 42 av de 51 kommunene de kontrollerte. Hver fjerde førte ikke tilsyn på dette området i det hele tatt.

«Vi er bekymret for at dobbeltrollen kommunen har, gjør det vanskelig å ivareta tilsyns- oppgaven på en god nok måte,» konkluderte Helsetilsynet.

– Vi har profesjonelle tilsyn for stort sett alt, fra brannsikkerhet og elanlegg til Mattilsynet og Arbeidstilsynet og så videre. Men ikke for barns innemiljø. Det er uholdbart, sier Andersen.

Bør ikke brukes over 5 år

Når kommunene analyserer skolebyggene, er det vanlig å dele dem inn etter tilstandsgrad (TG) 0-3. Så også i Sandnes, som oppsummerer de forskjellige tilstandsgradene slik:

Tilstandsgrad 0: Nye eller totalrehabiliterte bygg.

Tilstandsgrad 1: Ikke behov for noe større vedlikehold eller oppgraderinger, men godt planlagt vedlikehold som støtter opp om lang levetid.

Tilstandsgrad 2: Byggene har passert 20 år, og det må gjennomføres oppgraderinger av tekniske installasjoner og verdibevarende vedlikehold. Har forsømt vedlikehold.

Tilstandsgrad 3: Byggene har passert 30 år uten eller med få oppgraderinger. Holder ikke standard fra byggeår, og det foreligger forsømt vedlikehold. Byggene må vurderes for total rehabilitering, sanering, eller salg. Resterende brukstid bør ikke overstige fem år når bygget har tilstandsgrad 3.

Tilstandsgrad 3 innebærer alvorlige avvik i bygningene som krever rask handling, og som ifølge en rapport fra Multiconsult «tilnærmet alltid har så dårlig tilstand at det vil bli påpekt avvik ved tilsyn».

Gjennomgang av kommunale tilstandsrapporter og rundspørringen til de 20 storkommunene viser at selv skoler med tilstandsgrad 3 som regel er godkjent som helsemessig tilfredsstillende.

Med unntak av én kommune: Bergen. Her er det 24 skoler som ikke har godkjenning. Mange av dem på grunn av alvorlige mangler i bygningsmassen.

Hvorfor skiller Bergen seg ut?

Mest sannsynlig fordi byen for ti år siden ble hengt ut som versting i en NRK Brennpunkt-dokumentar om skoleforfall.

– Ja, det ble en endring. Skoleforfallet kom på dagsorden, og politikerne prioriterte skolene høyere. Det ble satt av mer ressurser både til vedlikehold og til rehabilitering, sier Viviann Sandvik, avdelingsleder ved Miljørettet helsevern i Bergen kommune.

I Bergen er det høyst unntaksvis at en skole med tilstandsgrad 3 er godkjent.

– De fleste i kategori 3 er ikke-godkjente, sier Sandvik.

Tilsyn og brakkeluft

I Sandnes kommune er det også enkelte skoler som ikke er godkjent, men alle disse er nybygg eller rehabiliterte skoler som kun venter på å få innvilget søknaden. Ingen mangler godkjenning på grunn av uholdbare forhold på skolen.

Tre av skolene har tilstandsgrad 3. Alle er godkjent. Blant dem er Stangeland skole.

Rektor Geir Tullin Mikalsen har ledet skolen i 11 år, men vært lærer der siden 1992.

– Skolen så helt lik ut da jeg begynte. Det er ikke verdig med de forholdene vi har i byggene nå.

I Sandnes er ansvaret for tilsyn lagt til et interkommunalt samarbeid gjennom Rogaland Brann og Redning IKS. Her ligger avdelingen Miljørettet helsevern.

Siste tilsyn med Stangeland var i 2018. Da fant de en rekke avvik. Først to år senere var avvikene regnet som lukket, altså at det var gjort noe med problemene.

I siste oppfølging i 2020 skriver kommuneoverlegen at «behovet for en omfattende rehabilitering vil fortsatt være der selv om avvikene er lukket».

Men på papiret oppfyller skolen forskriften som sier at virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima, fremme trivsel og gi gode sosiale og miljømessige forhold.

Ved Stangeland var noe av løsningen etter tilsynet å sette opp et brakkebygg. Lærerne stusset da det ble lagt en skikkelig grunnmur til brakka.

– Da tenkte vi umiddelbart at «ok, den der kommer til å bli stående». Så brakka blir ikke borte, den, sier verneombud Kenneth Knutsen.

I den mørkebrune brakka henger tegninger i vinduene, med norske flagg og «Hipp hurra 100 år».

Knutsen, som selv har klasserom i brakka, leder an gjennom en trang gang hvor over 50 elever beveger seg inn og ut hver dag mellom timer og friminutt. På knaggene langs veggen henger ofte fuktig utetøy og sko.

– Jeg trodde at en ny brakke i det minste kom med god ventilasjon, men jeg oppdaget fort at det blir utrolig tett luft her, sier Knutsen.

Arbeidsrommene til lærerne er også en kilde til frustrasjon.

– Det blir veldig trangt, sier Knutsen og går inn i rommet hvor kontorpultene står tett i tett.

– Og ikke minst lufta, sier en av lærerne.

I hjørnet står vinduet på gløtt

– To vinduer kan åpnes, og de står oppe konstant, sier Knutsen.

Lærer og tillitsvalgt Gro Barlaug sier mange velger å ta med jobben hjem isteden.

– De orker ikke å jobbe på arbeidsrommene.

Lærer og verneombud Kenneth Knutsen på arbeidsrommet.
Lærer og verneombud Kenneth Knutsen på arbeidsrommet.

Rektor Geir Tullin Mikalsen mener ingen av kontorene tilfredsstiller kravene etter lovverket.

– Men det blir ikke gjort noe med det. Ingen andre yrkesgrupper ville godtatt det.

Nå anbefaler en arbeidsgruppe fra kommunen å legge ned Stangeland skole, men elever, foreldre og ansatte ønsker ikke å miste skolen.

– Ikke en sertifisering som skal fornyes

Kommuneoverlege i Sandnes, Balpreet K. Sandhu, svarer i en e-post at godkjenning etter forskriften om miljørettet helsevern blir gitt ved oppstart eller vesentlige endringer i en skole.

– Det er altså ikke snakk om en form for sertifisering som skal fornyes med en viss frekvens. Kommuneoverlegen fører regelmessig tilsyn med skolene for å vurdere om forskriftens krav etterleves. Dersom det blir påvist avvik ved en skole, blir denne fulgt tettere opp til avviket er lukket, skriver Sandhu.

Han forteller at de har regelmessige møter med fagstaben i skoleadministrasjonen og eiendomsavdelingen for å få oppdateringer. Målsettingen er å ha tilsyn på skoler hvert tredje til femte år.

– Prioriteringen blir justert ut fra forhold ved skolen, resultat fra tidligere tilsyn med mer, skriver han.

«Tak har blåst av»

Trones skole ligger litt lenger ned i gata i Sandnes. Den har også tilstandsgrad 3, men er godkjent. Siste tilsyn ved skolen var i 2018, hvor det ifølge kommuneoverlegen ikke ble påvist noen avvik.

Tilstandsrapporten fra kommunen forteller om «skader i betong og råteskader i trekledning», om maling som flasser og at «treverk rundt vinduer trekker vann». Det har «vært lekkasje i administrasjonsfløy fordi tak har blåst av».

I det nordlige bygget er det «ikke luftmengder etter dagens krav», og om det sørlige bygget står det at «ventilasjonen varierer» selv om tre anlegg er rimelig nye. Deler av bygningene har fortsatt belegg fra byggeår som «er slitt og inneholder trolig asbest». De beregner at det vil koste over 30 millioner kroner å tilbakestille byggene til standarden fra byggeår.

Rektor Mats Herholdt-Bjørnrå vil allikevel ikke svartmale situasjonen.

– At det er etterslep på vedlikehold kan alle se, men samarbeidet med Sandnes eiendom og drift av bygningene er bra. Vi har det bygget vi har, så må vi gjøre det beste ut av det, sier han.

Han har vært rektor ved skolen i ett år, men har jobbet som avdelingsleder siden 2008.

– Det har vært vesentlig verre her før. Vi fikk ny ventilasjon for noen år tilbake, og det hjalp på lufta. For oss er det totaliteten av vedlikeholdsetterslep som er problemet. Hver høst sitter jeg her inne i uvær og er redd for at taket skal flerre av, sier Herholdt-Bjørnrå.

Han mener det største problemet er mangel på universell utforming, særlig fordi skolen også huser en forsterket avdeling for elever med spesielle behov.

– Vi har bygninger som ikke er inkluderende.

Mats Herholdt-Bjørnrå.
Mats Herholdt-Bjørnrå.

Lærer og tillitsvalg ved skolen Elizabeth Flanagan sier lærerne er enige i at byggene er falleferdige.

– Men vi bruker ikke mye energi på det. Vi har et gammelt bygg, men det er vårt bygg. Vi trives på jobb og åpner vinduer når vi trenger å åpne vinduer, sier hun.

Rektor tror det vil skje noe nå, ettersom det er en prosess i gang med å omregulere tomten.

– Enten må denne skolen totalrehabiliteres, eller så må den jevnes med jorda og det må bygges nytt. Hvis vi får et vedtak om ny skole, skal vi sprette alkoholfri sider på kontoret. Får vi nei, blir vi selvsagt skuffet, sier han.

Elever som fryser

Sandnes kommune har brukt 1,4 milliarder kroner de siste 15 årene på nye og oppgraderte skoler, ifølge skolebehovsplanen. Allikevel er vedlikeholdsetterslepet beregnet å være rundt 500 millioner kroner.

Det kommunale driftsselskapet Sandnes Eiendom understreker at denne summen kun innebærer å tilbakestille byggene til standarden fra byggeåret, ikke oppgradere dem til dagens krav og standard.

«Tiltakene er således et uttrykk for det forsømte vedlikeholdet som har skjedd i perioden fra byggene var nye og frem til i dag», skriver de i tilstandsrapporten. Det står også at lavt vedlikeholdsbudsjett gjør at de må omfordele midler fra nyere bygg til eldre bygg, noe som «vil føre til at nye bygg forfaller fortere enn tiltenkt».

Tillitsvalgt Gro Barlaug har jobbet ved Stangeland skole i 20 år.

– Vi har sendt brev til politikerne, invitert på besøk og forsøkt å gi beskjed, men det skjer ingenting. Man gir litt opp etter hvert. Vi må bare godta det, sier hun.

Ikke bare er tilstanden på byggene dårlig, de mangler også plass til de rundt 550 elevene. De har knapt grupperom eller spesialrom. Lærerne forteller om tilfeller med 27 elever på 63 kvadratmeter.

– Jeg har hatt så fulle klasserom at jeg måtte plassere elever tett opptil luftekanalene på veggen for å få plass. Da får jeg tilbakemelding fra foreldre om at barna deres fryser i timene, sier Barlaug og rister på hodet.

– Og jeg vet jo det, men jeg har ikke noe valg.

Verneombud Kenneth Knutsen forteller at noen på et møte nylig sa «Når skal vi lærere sette foten ned?».

– Men hva mer kan vi gjøre? Vi har prøvd. Skolebygget har stått på lista til kommunen i mange år, men det er hele tiden andre som går foran.

Pusteproblemet

Pandemien viste for alvor hvor viktig innelufta er for helsen vår. Derfor etterlyser nå forskere over hele verden en inneklimarevolusjon i skolene.

Også i Norge tilbringer tusenvis av lærere og elever hverdagen i klasserom med dårlig inneklima. I flere måneder har Utdanningsnytt undersøkt situasjonen i norske skoler.

Her finner du alle sakene i serien.

Powered by Labrador CMS