Færre vil gå på folkehøyskole

Foreløpige tall fra Folkehøyskolene viser at det er fem prosent færre som vil gå på folkehøyskole i år enn i fjor. At flere unge har opplevd flere år med lite sosial trening, kan være en av årsakene.

Publisert

– Vi har løpende opptak, og derfor må alle tall tas med en klype salt. De endelige tallene har vi første i september, men foreløpig har vi en nedgang på rundt fem prosent sammenlignet med i fjor, sier daglig leder Dorte Birch ved Informasjonskontoret for Folkehøgskolen til Nynorsk pressekontor.

De siste årene har flere unge blitt vant med digital hjemmeundervisning, og Birch tror kanskje det er en av årsakene til at søkertallene går ned.

– En av teoriene våre er dessverre at flere ungdommer har blitt skeptiske til å flytte hjemmefra grunnet dårligere sosial trening. Det underbygges av at vi ser en stor økning i tallet på søkere til digitale studier på universitet og høyskoler, sier hun.

Les også: Guttas Campus: Et skreddersydd tilbud til gutter i ungdomsskolen med behov for ekstra hjelp

Færre vil til nordvest

Birch viser også til at det er flere ledige jobber på arbeidsmarkedet nå enn foregående år, og at mange unge kanskje derfor velger å gå rett ut i jobb etter videregående.

– Det er flott at ungdommer får seg arbeidserfaring, og de er attraktive på arbeidsmarkedet, tilføyer hun.

I korona-årene opplevde folkehøyskolene at «alle» ville til Nord-Norge og Nordvestlandet. I år ser de derimot at flere søker seg til Sørlandet, Sørvestlandet og Østlandet.

– Det absolutt mest populære linjen er friluftsliv – etterfulgt av musikk, reiseliv, teater, idrett, e-sport og kunst. Mange av de mer tradisjonelle linjene, som friluftsliv, teater og kunst, har opplevd et oppsving, forteller Birch.

Les også: Tusenvis av danske ungdommer velger bort ungdomsskolen – og tar "efterskolen" i stedet

Spor etter korona

Som følge av pandemien var folkehøyskolene i likhet med resten av samfunnet tvunget til å tenke nytt rundt organisering og gjennomføring. Mye av det man innførte den gang henger igjen i dag.

Skolene måtte tenke kohorter ved oppstart. I stedet for at alle elever ble blandet sammen i store «bli-kjent-opplegg», lagde skolene ordninger hvor man ble kjent med hver enkelt linje først. Det er mitt inntrykk at det var så populært blant elevene, at mange skoler fortsatt benytter seg av slikt opplegg. Det er rett og slett litt mindre skummelt å bli kjent med bare 12–20 personer den første uka enn med 100, sier Birch.

Folkehøyskolene tar opp elever så lenge det er plass på linjene og skolene. Det betyr at det fremdeles er mulig å søke seg inn på skoler hvis man er usikker på hva man skal ta seg til det kommende året.

– Rundt 20 prosent av elevene våre søker rett før skolestart, noen så sent som dagen før. På folkehogskole.no ligger det et restplass-torg hvor skolene oppdaterer ledige plasser hver uke. Nå i august vil det være veldig mange oppdateringer der ettersom mange sier fra seg plassen, og andre søker og tar plassen, sier Birch.

(©NTB)

Powered by Labrador CMS