Færre med yrkeskompetanse

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen varsler en stortingsmelding i 2013. Yrkesfagene sliter både med rekruttering og gjennomføring. Situasjonen har ikke bedret seg etter innføringen av Kunnskapsløftet.

Andelen elever som går videre mot fagbrev som helsefagarbeider er redusert med 39 prosent fra 2005- til 2006-kullet, viser tall fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Situasjonen er ikke bedre for 2007-kullet. Dessuten velger halvparten av de som begynte på helse- og sosialfag ett år med studiespesialiserende etter to år på yrkesfag.

– Men her er kravene så høye at bare 60 prosent av elevene ender med bestått, forteller NIFU-forsker Nils Vibe. Dessuten mangler det læreplasser.

På Jessheim videregående skole har elevene allerede fått prøve ut noen av de tiltakene kunnskapsminister Kristin Halvorsen ønsker å drøfte i en ny stortingsmelding. Skolen har 1150 elever fordelt på åtte utdanningsprogram. Her har man blant annet jobbet med å lette overgangen fra ungdomstrinn til videregående, sier assisterende rektor, Kristina Samsing.

Trenger 65.000 fagarbeidere

– Fagarbeideren er ettertraktet, nå er han i ferd med å bli mangelvare. Administrerende direktør i NHO, John G. Bernander, er bekymret.

– Når 45 prosent av elevkullet ikke gjennomfører på de yrkesfaglige løpene, er det å skusle med talent og muligheter, sa Bernander på konferansen «Yrkesfag 2012».

På samme konferanse innledet Tor-Arne Solbakken, nestleder i LO og kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Alle tre deler bekymringen for manglende rekruttering til yrkesfagene.

– Norge vil trenge 65.000 fagarbeidere fram mot 2030, hevdet Kristin Halvorsen og viste til tall fra Statistisk sentralbyrå. Så mange fagarbeidere vil ikke norsk skole klare å skaffe.

– Tenk livslang læring og vedta at alle elever er studiekompetente når de er ferdige med videregående opplæring, enten de har gått tre år på studiespesialiserende eller de har valgt yrkesfag med to år i skole og to år i lære for å avslutte med fag-/svennebrev, sa Solbakken.

Færre velger yrkesfaglig

Forskningsprosjektet til Nils Vibe viser at 90 prosent av elevene på studieforberedende har fulgt vanlig studieprogresjon. Av yrkesfagelevene er rundt 30 prosent i lære, 20 prosent tar et allmennfaglig påbyggingsår, og mellom 12 og 13 prosent går yrkesfaglig Vg3 i skole.

– Det mest slående er hvor mange elever som velger et påbyggingsår med studieforberedende etter to år på yrkesfagKun halvparten av elevene på VG2 fra 2007-kullet søkte læreplass.

Selv om tallene for hvor mange fagarbeidere Norge vil trenge framover er usikre, rapporterer mange bransjer om stor mangel på faglært arbeidskraft de nærmeste årene, blant annet i helsevesenet: Til Aftenposten sa Liv Signe Navarsete (Sp) nylig: «Med det vi vet om eldrebølgen i dag, hva den vil koste og hvor mange som må jobbe i omsorgssektoren, må vi se i øynene at det ikke kommer til å gå.» Hun viser til at mellom halvparten og en tredjedel av alle som går ut av videregående skole etter 2025, må velge seg jobb i helse- og omsorgssektoren.

- Kunnskapsløftet har ikke bidratt til å bedre overgangen mellom andre og tredje år i videregående, sier forsker Nils Vibe i NIFU. Deres nyeste rapport, «Struktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse», viser at det på flere yrkesfaglige områder går i feil retning.

• Dette er en del av hovedsaken i Utdanning 04/2012. Du kan lese hele hovedsaken ved å laste ned pdf her. Har du nettbrett kan du laste ned Utdanning som app, både i App Store og Andriod Marked, eller du kan gå til m.utdanningsnytt.no i nettleseren på nettbrettet ditt.