Endeløse prøveplaner

Etter tre uker med gjennomgang av fagstoffet er det ikke uvanlig at en lærer tenker at det er på tide å måle hvor mye elevene har lært. Da begynner kampen: Prøveplanen er full, og regelen sier at det ikke skal være mer enn to til tre ting hver uke. Hvordan skal man da få gjennomført en vurdering? De fleste lærerne er lite villige til å endre på planene som allerede ligger der. Lærere må jo tenke på sitt eget fag.

Med alle timene som har blitt borte, har de så vidt fått plass til en prøve selv den uken. Veldig ofte har de måtte tatt en ledig uke, litt etter sitt opprinnelige ønske. Da har de gått videre på et nytt tema for å rekke over alle kompetansemålene i læreplanen. Det blir derfor ekstra viktig at testen gjøres nå, slik at ikke elevene har glemt alt de faktisk har lært. Den læreren som da ikke finner plass til sin vurdering kan velge mellom:

1. Droppe den, men får man nok vurderingsgrunnlag da? Problemet er at prøveplanen ikke har noe mer rom senere!
   
   
2. Dersom denne læreren er virkelig desperat, kan det lures inn en vurdering som ikke kalles en vurdering, men som blir et grunnlag for en karakter likevel, men det står ikke noe sted.

Elevene opplever prøveplanen som endeløs. Når de får den på starten av året, så føles det som om det ikke kommer til å være rom for noe annet enn mye jobb. Svært mange elever bruker mye tid til å forberede seg til vurderinger. Det er ikke uvanlig at en elev bruker åtte timer på å lese til en prøve. De som strever med å lese, bruker gjerne enda lengre tid.

En elev sa en gang til meg at han ikke hadde greid skolen hadde det ikke vært for at faren hans hjalp han i timevis hver ettermiddag. Det går også mange helger med til skolearbeid - spesielt søndager. Jeg har en elev som kalte skolen «absurd og uten ende». Det høres ikke ut som så mye med to til tre målinger i uken, men alt har en tendens til å hope seg opp, spesielt foran alle ferier. Når du fjerde eller femte helgen på rad må si fra deg alt annet fordi du har så mye skolearbeid, da er det lett å miste gleden over å lære noen ting som helst.